Erling Westher
| Erling Westher | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. mars 1903[1] | ||
| Død | 3. juli 1986[1] (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, pianist | ||
| Barn | Karin Westher | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
Erling Westher (født 12. mars 1903, død 1986) var en norsk pianist og pedagog.
Westher debuterte med Oslo Filharmoniske Orkester (1927) med Christian Sindings Klaverkonsert. Han overtok den kunstneriske ledelsen av Klaverakademiet etter Nils Larsens bortgang (1937), et verv han holdt inntil han etablerte eget klaverinstitutt (1948).
Om Westhers undervisningsgjerning skrev Kjell Bækkelund blant annet at «Det som kjennetegner Westhers klaverpedagogikk er hans intense innlevelse i stoffet og hans evne til å inspirere eleven til det ytterste, samtidig som han vet en masse om spesielle klaverproblemer og har funnet fram til en klarhet på dette område.».[2]
Blant Westhers markante elever nevnes Kirsti Hjort, Ruth Lagesen, Olaug Fostås, Karin Westher, Oskar Raaum, Ella Arntsen, Rolf Østbye, Gunnar Sønstevold, Magne Hegdal, Ester Skogsrud, Johan Øian, Hans Olav Egede Larssen, Laila Aavatsmark, Edvard Hagerup Bull, Jarle Sørå, Kåre Siem og Rolf Syversen.
Ellers var han musikkritiker i hovedstadens blader, og fast musikkmedarbeider i Arbeiderbladet fra 1949.
Westher komponerte et stykke kalt Slottsvalsen, som ble innspilt og oppnådde en viss popularitet i 1930-årene.[3]
Premier[rediger | rediger kilde]
- Statens kunstnerstipend 1963 (reise, studie) på kr 5 000
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Friheten 1953.03.12. Oslo. 1953. s. 4.
- ^ Vanberg, Vidar (1987). Norsk grammofonplatehistorie. Oslo: V. Vanberg. ISBN 8270001384.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Friheten 1953.03.12. Oslo. 1953. s. 4.