Helge E. Blix
| Helge E. Blix | |||
|---|---|---|---|
 Arkitekt Helge E. Blix | |||
| Født | 23. feb. 1877 Oslo | ||
| Død | mars 1951 | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Far | Elias Blix | ||
| Søsken | Ragnvald Blix | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Kristiansand kirkegård | ||
Helge E. Blix (født 23. februar 1877 i Kristiania, død 19. mars 1951 i Kristiansand) var en norsk arkitekt.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Helge E. Blix var sønn av salmedikteren Elias Blix (1836–1902) og bror av tegneren Ragnvald Blix (1882–1958).
Han fikk sin første fagutdannelse ved Den kongelige Tegneskole i Kristiania. Der tok han svenneprøve som murer i 1889. Senere studerte han ved den tekniske høyskolen i Neustadt i Tyskland, der han ble uteksaminert i 1902.[1]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Det var nedgangstider i Norge etter jobbetiden rundt århundreskiftet, og vanskelig for en arkitekt å få arbeid. Blix reiste derfor til Durban i Sør-Afrika, men også der var det lite arbeid, så etter to år reiste han tilbake til Norge.[2]
Han etablerte eget arkitektkontor i Ålesund i 1904, da byen skulle bygges opp etter den store bybrannen. Blix tegnet seks av de nye jugendbygningene i byen. Alle prosjektene ble utformet sammen med arkitekt Probst. Aud Farstad ved Jugendstilsenteret i Ålesund, skriver at de ikke kjenner til mer enn etternavnet for Probst.[3]
I 1905 var Blix også én av flere branntakstmenn i Ålesund.
I perioden 1906–1908 arbeidet han i Trondheim. Her var han arkitekt for tre av byens større jugendbygninger.[4]
I 1909 ble han ansatt som arkitekt og bygningskontrollør ved Notodden Salpeterfabriker (Norsk Hydro), og fra 1911 var han sjef for fabrikkens arkitektavdeling på Notodden. Han var en tid bygningsinspektør, medlem av Notoddens bygningsråd (bygningskommission) og visebrannsjef.[1] Han tegnet flere viktige anlegg for Hydro, og anlegg der Hydro hadde bidratt økonomisk.
I 1951 døde han og ble begravet på Kristiansand kirkegård.[5]
Oppførte bygninger (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Ålesund (alle i samarbeid med arkitekt Probst)[rediger | rediger kilde]
- Brunholmgata 18
- Giskegata 8
- Kipervikgata 11 (tapt)
- Løvenvoldgata 1
- Nedre Strandgate 18
- Storgata 31
Trondheim[rediger | rediger kilde]
- Elgeseter gate 45, 1906
- Nedre Bakklandet 75, 1907
- Brinken 6, 1908
Notodden[rediger | rediger kilde]
- Grønnbyen, Blix utformet én av hustypene i 1909. Grønnbyen besto av arbeiderboliger bygget av Notodden Salpeterfabriker (Norsk Hydro) på Notodden (oppført 1906–1911). Flere nettsteder oppgir Blix som arkitekt for bygningene, men han arbeidet i Ålesund og deretter Trondheim da de første 20 husene ble bygget. I nominasjondokumentet til UNESCO (2015) står det at det er usikkert hvem ved Notoddens Salpeterfabrikers arkitektavdeling som tegnet husene.[6] Hydros generaldirektør Sam Eyde skrev i sin selvbiografi at han selv var med på å utforme dem.[7] Etter at Blix kom til salpeterfabrikkens arkitektavdeling i 1909, var en av hans første oppgaver å utforme en ny bygningstype for tomannsboliger, i samme formspråk som de 20 som allerede var oppført. Den nye hustypen ble oppført i Industrigata 4, 6, 8, 10 og 12 i 1910. Utkast til tegninger for de fem husene finnes ved Norsk Industriarbeidermuseum.
- Arbeiderboliger på Rjukan i samme formspråk som husene i Grønnbyen. Sam Eyde nevner ikke Blix i sin selvbiografi, men påpeker derimot spesielt at ingeniør H.J. Waaden planla og bygget «en hel del av arbeider- og funksjonærboligene» på Rjukan.[7]
- Festivitetshus for arbeiderne, 1909, senere ombygd til lasarett (revet)
- Notodden kommunale bad, 1912 (revet)
- Notodden Folkeskole, 1912 (revet)
- Notodden Teater, 1914 (revet)
Rjukan og Kristiansand[rediger | rediger kilde]
I 1916 flyttet Blix til Rjukan, som leder for Hydros arkitektavdeling der.[3]
I 1918 ble han ansatt som bygningssjef i Kristiansand. Her ble han boende resten av livet. Han gikk av som bygningssjef i 1946.[3]
Fra 1920 til 1922 oppførte Kristiansand kommune boligfeltet Enrum, med Helge Blix og Finn Backer som arkitekter. Dette var sosial boligbygging inspirert av engelske hagebyidealer. Bygningene på Enrum er utført i en nyklassisistisk stil, hvite trehus med røde tegltak. «En perle i sørlandsk arkitektur».[2][8]
- Noen av Blix' Art nouveau-bygninger i Ålesund og Trondheim. Oppført 1904–1908
-
Giskegata 8,
Ålesund -
Storgata 31,
Ålesund -
Nedre Bakklandet 75,
Trondheim -
Elgeseter gate 45,
Trondheim -
Brinken 6,
Trondheim
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Fougner, Eiliv (red.) (1916). Norske ingeniører og arkitekter. Abel. s. 118. [e-bok fra bokhylla.no]
- ^ a b Tvinnereim, Helga Stave (1981). Arkitektur i Ålesund 1904-1907. Aalesunds museum. s. 210. [e-bok fra bokhylla.no]
- ^ a b c Farstad, Aud. «Helge Blix 1877–1951» (PDF). Jugendstilsenteret, Ålesund. Besøkt 4. mars 2020.
- ^ «Arkitektene bak jugendstil i Trondheim». Trondheim kommune (norsk). Besøkt 13. februar 2020.
- ^ «Gravminner i Norge». www.disnorge.no. Besøkt 13. februar 2020.
- ^ Taugbøl, Trond (red.); Andersen, Eystein M. (red.) (2014). Rjukan – Notodden Industriarv. Nominasjon til Unescos verdensarvliste. Klima- og miljødepartementet. [Dette nominasjonsdokumentet er laget av Riksantikvaren på vegne av Klima- og miljødepartementet]
- ^ a b Eyde, Sam (1956). «Mitt liv og mitt livsverk». www.nb.no (2. utg.). S. Eyde. Besøkt 18. februar 2020. e-bok fra bokhylla.no
- ^ «Arkitekter under utviklingen av industristedet Rjukan | Bygg og arkitektur i Tinn og på Rjukan». www.tinn-kommune.com. Arkivert fra originalen 13. februar 2020. Besøkt 13. februar 2020.