Einar Berger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Einar Halfdan Berger
Einar Berger.jpg
Født23. mars 1890[1][2]Rediger på Wikidata
FinnkrokenRediger på Wikidata
Død19. mai 1961[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (71 år)
HvalstadRediger på Wikidata
Barn Karl Mydske BergerRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KunstmalerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
FeltMaler
InnkjøptNordnorsk Kunstmuseum, Det kongelige slott, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (Oslo), Staatsgalerie Stuttgart

Einar Halfdan Berger (født 23. mars 1890 i FinnkrokenReinøya i Troms, død 19. mai 1961 i Asker)[7] var en norsk maler. Av seg selv omtalt som en Lofotmaler, kjent for å uttrykke uvær og fiskerliv i Nord-Norge.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Einar Berger ble født i Finnkroken på Reinøya nord for Tromsø som ett av totalt fem barn til Even Ananias Berger (f. 1863) og Serine Johanne Berger (født Sivertsen) fra Tamsøy i Finnmark. Oldeforeldrene til Einar på farssiden hadde flyttet til Nord-Norge fra Øvre Rendalen for å søke gull i 1840 og hadde latt Einars bestefar, Even Berger (f. 1930), bo igjen i Finnkroken hos handelsmann og gjestgiver Johan Adam Armauer da de flyttet videre.

Bare 10 år gammel ble Einar Berger med på fiske for første gang og som 15-åring ble han for første gang med på Lofotfisket. Etter det var han på havet både sommer og vinter frem til 1912 da han fikk seg jobb i en butikk i Tromsø. Jobben hadde han i ett år frem til han i 1913 dro til Finnmark. Heller ikke der klarte han å slå seg til ro og allerede senere i 1913 lånte han penger til en egen landhandel i Maursund.

5. desember 1914 giftet Einar Berger seg med Kristine Karlsdatter Mydske, født 1882 på Haramsøya i Møre og Romsdal, ansatt som diakonisse og bestyrerinne på Fiskerhjemmet i Mehamn. I 1917 kjøpte Einar Berger en forretningsgård i Svolvær hvor familien bosatte seg og hvor han drev kafé, tranbrenneri og butikk. Det opplyses at han i tida i Svolvær også drev en sementfabrikk og eide et par frakteskuter[8], mens andre igjen oppgir at han arbeidet som poståpner, skipsekspeditør, disponent i en fabrikk og gruveeier[7]. Hans forretningsvirksomhet gikk dårlig og i 1920, etter å ha gått konkurs i Svolvær, flyttet han til Oslo med finansiell hjelp fra sin svigerfamilie. Einar flyttet først alene til Oslo og bodde der i et års tid før Kristine fulgte etter med barna.

Einar og Kristine fikk tre barn: Even Berger (født 1916), Karl Mydske Berger (født 28. februar 1918 på Haramsøy) og Svein Peder Einarsson Berger (født 2. februar 1920 i Svolvær).

I Oslo startet han først en fiskehandel på Grefsen og siden Oslo Røkeri i Ruseløkkveien sammen med en yngre bror. Begge virksomhetene gikk konkurs, røkeriet i 1926, og Einar Berger bestemte seg da for å satse på kunsten på heltid.

Kunstnerliv[rediger | rediger kilde]

Einar Bergers arbeidsgiver i butikken i Tromsø var amatørmaler og dette ble Bergers første møte med maleriet. Han skal ha hjulpet butikkeieren med forefallende arbeid og brukt restemaling til å male sitt eget første bilde.

I Oslo brukte han tidlig sine talenter blant annet til å dekorere salgsvognen til fiskehandelen sin og han leverte inn malerier til bedømming hos professor og direktør Christian Krohg ved Statens kunstakademi. Resultatet av dette vites ikke.

Samtidig som han drev fiskehandelen på Grefsen skal Einar Berger en kort tid ha mottatt undervisning hos kunstmaler Ola Abrahamsson. Men selv om både Berger og Abrahamsson, som begge var nordlendinger, valgte seg den nordnorske kystkulturen som motiv nærmet Berger seg aldri Abrahamsson i stil.

Berger utviklet en spesielt kraftig stil med spikret lerret og hardhendt pensel. Han jobbet for å forenkle detaljnivået i bildene og fokuserte i stedet på kraftfulle men balanserte komposisjoner som i råskap passet til hans hardhendte teknikk. Erfaringene hans fra fisket i nord, med fiskebåter på havet i storm og uvær, går igjen som motiver.

Debuten var salgsutstillinger i Tønsberg i 1929 og 1930, hvorav den ene foregikk på torget der Berger solgte sine verk på stand ikke ulikt hans erfaringer med fiskesalg i Oslo. Gjennombruddet kom i årene 1933 - 1936 der hans verk stilles ut hos Blomqvist i 1933 og 1935 og Berger aksepteres på Høstutstillingen i 1934. Kronprins Olav gjorde innkjøp av et verk i 1934 og Kong Haakon kjøpte et i 1935, senere ble det flere innkjøp til kongehuset. Tyske kunstnere som hadde sett hans verk utstilt hos Blomqvist i 1935 tok initiativ til å få Bergers kunst vist frem i Tyskland og i 1936 turnerte han en utstilling i Würtemberg, Heilbronn, Stuttgart, München og Berlin som medførte salg til det tyske statsgalleriet i Stuttgart og flere privatpersoner.

Dette åpnet for en serie av utstillinger og utstillingsturnéer verden over de følgende år: Frankrike (1936), Italia (1937), USA (1938), Holland (1938), Sverige (1939). I tillegg til et par større utstillinger i blant annet Oslo og Trondheim.[7][8]

Utstillingene møttes i utlandet med nysgjerrighet knyttet til stil, motiv og person, mens Berger i norsk nasjonal presse stort sett ble ignorert av kunstskribenter men ellers hyppig figurerte i nyhets- og reportasjesaker.

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

Einar Berger var en outsider i det norske kunstnermiljø. Han var stort sett uskolert og hadde et begrenset nettverk. Han var i tillegg en selviscenesetter[8] som plukket positive omtaler ut av sammenheng og fyrte opp om fortellingen om seg selv som et nasjonalt oversett geni som måtte til utlandet for å finne sin fortjente anerkjennelse. Man får inntrykk av den underkjennelse av nordnorsk kunst Berger selv så seg som en del av i hans gjennomgang i boka Hålogaland i kunst og åndsliv[9] der Berger har skrevet kapitelet Nordlandskunstnere.

Bergers medlemskap i Nasjonal Samling under krigen har gjort det vanskelig å gi ham en posthum renessanse. Selv om han selv avviste en ideologisk tilknytning[8] ble han møtt med hard kritikk for dette allerede i sin samtid.

Einar Berger i dag[rediger | rediger kilde]

Nordnorsk Kunstmuseum har i dag den største samling av Bergers verk, bestående av 36 malerier, alle tilkommet i gave fra kunstnerens arvinger[8][10]. Disse var sist stilt ut i en stor utstilling fra 9. januar til 7. mars 1999 med tittel etter kunstneren: Einar Berger: 1890-1961. Senere har en del av verkene vært lånt ut og utstilt ved Galleri Nordnorge i Harstad i utstillingen Einar Berger for seg sjøl høsten 2014[11][12].

Det ble i 1990 laget en kortfilmen om Einar Berger for NRK av Knut Erik Jensen, Etter stormen kommer stilla (1990)[10].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon, besøksdato 25. mai 2020, nkl.snl.no
  2. ^ Artists of the World Online, oppført som Einar Halvdan Berger, AKL Online artist ID 10118654
  3. ^ RKDartists, explore.rkd.nl, tittel Einar Berger, RKD kunstner-ID 213815
  4. ^ Norsk kunstnerleksikon, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Einar Berger, Norsk kunstnerleksikon ID Einar_Berger
  5. ^ KulturNav, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Einar Berger, KulturNav-ID b6962e06-33b4-4582-b03a-db1e6bd16952
  6. ^ rkd.nl, besøksdato 22. august 2017
  7. ^ a b c Østby, Leif (20. februar 2017). «Einar Berger». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 11. mai 2019. 
  8. ^ a b c d e Bjerke, Øivind Storm; Berger, Einar; Aaserud, Anne; Nordnorsk kunstmuseum (1999). Einar Berger: 1890-1961. Tromsø: Nordnorsk kunstmuseum. ISBN 9788291834054. 
  9. ^ Pausett, Arne Pauss (1942). Hålogaland i kunst og åndsliv. Oslo: I kommisjon hos Gunnar Stenersen. 
  10. ^ a b «NRK TV – Etter stormen kommer stilla» (norsk). Besøkt 11. mai 2019. 
  11. ^ «Einar Berger for seg sjøl | Nordnorsk Kunstmuseum». www.nnkm.no. Besøkt 25. mai 2020. 
  12. ^ «Galleri Nordnorge». www.gallerinn.no. Besøkt 25. mai 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]