Hopp til innhold

Dumfries

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dumfries
Sentrum av Dumfries
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landSkottlands flagg Skottland
Region:Dumfries and Galloway
Trad. grevskap:Dumfriesshire
StatusBy (town)
Ligger vedNith[1]
PostnummerDG1–DG2
Retningsnummer01387
Befolkning46 500 (2020)
Kart
Dumfries
55°04′00″N 3°37′00″V
Dumfries på Commons

Dumfries (skotsk: Dumfries; fra skotsk-gælisk: Dùn Phris ) er marked- og administrasjonsbyen i Dumfries and Galloway i det sørlige Skottland. Den var en tidligere kongelig burgh innenfor rådsområdet Dumfries og Galloway i Skottland. Det ligger nær munningen av elven Nith inn i bukten Solway Firth omtrent 40 km med bil fra den engelsk-skotske grensen og bare 24 km unna Cumbria med fly. Dumfries er fylkesbyen i det historiske fylket Dumfriesshire.[2] Folketallet er for 2020 beregnet til 46 500 innbyggere.[3]

Før han ble skottens konge, drepte Robert Bruce sin rival John Comyn, lord av Badenoch, foran alteret i Greyfriars Kirk i byen 10. februar 1306. «Bonnie Prince» Charles Edward Stuart hadde sitt hovedkvarter her under et 3-dagers opphold i Dumfries mot slutten av 1745. Under den andre verdenskrig hadde hoveddelen av den norske hæren i løpet av årene i eksil i Storbritannia en brigade i Dumfries.[4][5]

Dumfries har tilnavnet «Queen of the South» («Dronningen i sør»).[6] Dette er også navnet på byens profesjonelle fotballklubb: Queen of the South FC. Folk fra Dumfries er kjent i daglig tale på skotsk språk som Doonhamers. Byen forbindes kanskje mest med at Robert Burns bodde der på 1790-tallet. Robert Burns-senteret ligger i en vannmølle fra 1700-tallet ved Niths vestbredd. Over møllen er det en vindmølle, også fra samme tid, som rommer Dumfries museum og Camera obscura-observatoriet. Museet har utstillinger om forhistorisk tid, faunaen i Solways saltmyrer, tidlige kristne utskjæringer fra Skottland og viktoriansk gårdsliv. Observatoriet ble opprinnelig opprettet for å huse et astronomisk instrument som ble installert i 1836, og har en spesiell skjerm from viser panoramaer fra Dumfries og omegn. Ved Devorgilla-broen, som er fra 1400-tallet, ligger Old Bridge House, som er byens eldste hus. Det er fra 1660, og er bygget inn i selve broen.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Det finnes en rekke spekulasjoner om navnets etymologi, med en til slutt keltisk avledning (enten fra brytonisk, gælisk eller en blanding av begge) ansett som den mest sannsynlige.

Det første elementet er avledet enten fra elementene drum eller dronn-,[7] (som betyr «rygg» eller «pukkel», også på gælisk som druim[7]), eller fra Dùn som betyr festning. En av de mer vanlig gitte etymologiene er at navnet Dumfries kommer fra det skotsk-gæliske navnet Dùn Phris, som betyr «Festningen [til] Thicket».[8]

Devorgilla Bridge med Old Bridge House Museum ved enden av det lengste spennet fra kameraet
Elven Nith

Det andre elementet er mindre åpenbart, men kan være knyttet til den kumbriske prēs, et element som er vanlig i de brytoniske områdene sør for elven Forth.[7] Som sådan har Dumfries blitt foreslått som et mulig sted for Penprys, den mystiske hovedstaden i et land i middelaldersk walisisk litteratur, spesielt nevnt i awdl (langt dikt), Elegi for Gwallawg av Taliesin.[7]

Ifølge en tredje teori er navnet en korrupsjon av to germanske ord, enten angelsaksiske eller norrøne, som betyr «munkenes bakke»; de som favoriserer denne ideen hevder dannelsen av et religiøst hus nær hodet til det som nå er Friars' Vennel.[9] Hvis navnet var engelsk eller norrønt, ville imidlertid den forventede formen ha elementene i omvendt orientering (sammenlign Clarendon). En keltisk avledning er derfor foretrukket.

Krigsårene

[rediger | rediger kilde]

Den første offisielle antydningen om at flybasen RAF Dumfries skulle bygges ble gjort på slutten av 1938. Stedet som ble valgt hadde innkvartert lette fly siden ca. 1914. Arbeidet gikk raskt, og 17. juni 1940 ble 18. Vedlikeholdsenheten etablert i Dumfries. Basens rolle under krigen omfattet også trening. RAF Dumfries hadde et øyeblikk med fare den 25. mars 1943, da et tysk Dornier Do 217-fly skjøt opp flyfyrtårnet, men styrtet like etterpå. Piloten, Oberleutnant Martin Piscke, ble senere gravlagt på gravlunden Troqueer Cemetery i Dumfries by, med full militær utmerkelse. Natt til 3. og 4. august 1943 ble et Vickers Wellington bombefly med motorproblemer dirigert, men det styrtet 2,4 km fra Dumfries rullebane.[10]

Under den andre verdenskrig ble det meste av den norske hæren i Storbritannia i løpet av eksilårene utplassert med en brigade i Dumfries (se: Brigaden i Skottland.[11] Da hærens overkommando tok over, var det 70 offiserer og rundt 760 menige i leiren. Leiren ble etablert i juni 1940 og fikk navnet Norwegian Reception Camp («Den norske mottaksleiren»), bestående av rundt 500 menn og kvinner, hovedsakelig nordmenn som hadde meldt seg frivillig til krigstjeneste i Norge under Nazi-Tysklands okkupasjon tidlig i 1940. Gjennom sommeren ble antallet bygget opp til rundt 1500 under kommando av general Carl Gustav Fleischer.[12][13] En historisk kuriositet er at innen noen få mil fra Dumfries ligger landsbyene Tinwald, Torthorwald og Mouswald som alle ble bosatt av nordboere i middelalderen og har satt sine merker i stedsnavnene.

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]

Kjente personer

[rediger | rediger kilde]

Flere tidligere studenter fra Dumfries Academy er velkjente personer, blant andre: James Matthew Barrie, som skrev Peter Pan; skuespilleren John Laurie og Jane Haining. Kjente personer som kommer fra byen inkluderer Formel 1-føreren David Coulthard og tidligere racerfører Alan McNish.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ maps.nls.uk[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ John Thomson's Atlas of Scotland, 1832 fra National Library of Scotland
  3. ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31. mars 2022
  4. ^ «Norsk militærtjeneste i Skottland», Avtrykk.no, 9. april 2019
  5. ^ «Tjenestested Dumfries», Krigsseilerregisteret
  6. ^ «Eva Mendes – the latest Queen of the South» Arkivert 15. februar 2015 hos Wayback Machine., Qosfc.com
  7. ^ a b c d James, Alan: «A Guide to the Place-Name Evidence» (PDF). SPNS – The Brittonic Language in the Old North. Arkivert fra originalen (PDF) den 13. august 2017
  8. ^ «Placenames – Gaelic – C-E» Arkivert 13. oktober 2020 hos Wayback Machine. (PDF), Parliament Scotland
  9. ^ «History of the Burgh of Dumfries – Chapter I», Electricscotland.com.
  10. ^ «Dumfries and Galloway Aviation Museum», Dumfriesaviationmuseum.com
  11. ^ Rinaldi, Giancarlo (4. november 2010): «Dumfries remembers role as home to Norwegian army», BBC Scotland.
  12. ^ Aanensen, Erik (1974): Når vi kommer inn fra havet: historien om den norske brigade i Skottland, 1940-45, Dreyer
  13. ^ «Da hvalfangerne kom til Dumfries» (PDF), Lokalhistorie, Slektsdata.no
  14. ^ McConkie, Rochelle: «Moyer to travel to Annapolis' sister cities in Europe», Baltimoresun.com
  15. ^ «Dumfries», Stadt Gifhorn
  16. ^ Liptrott, Sharon (30. juli 2009): «Italian connection to Dumfries», Daily Record.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Dumfries – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dumfries&oldid=23871721»