Dumfriesshire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dumfriesshire (skotsk-gælisk: Siorrachd Dhùn Phris) er et tradisjonelt grevskap i Skottland. Fylkesbyen er Dumfries. Det grenser til Kirkcudbrightshire i vest, Ayrshire i nordvest, Lanarkshire, Peeblesshire og Selkirkshire i nord, og Roxburgh i øst. Til sør er grenser området til den engelske grensen og Cumberland og det administrative fylket Cumbria.

Geografi[rediger | rediger kilde]

De viktigste fjellene er langs det nordlige områdene; det høyeste er White Coomb (2695 fot), Hart Fell (2651 fot), Saddle Yoke (2412 fot), Swatte Fell (2389 fot), Lowther Hills (2377 fot), og Queensbury (2285 fot). Sistnevnte ga den andre tittelen til hertugen av Buccleuch.

De tre lengste elvene er Nith, Annan og Esk, og de dalene som kløyver landet fra nord til sør er Nithsdale, Annandale og Askdale.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den britiske stamme som bodde i dette området ble kalt for Selgovae av romerne. De har etterlatt mange spor etter seg; som befestninger (hill fort) i nord, steinsirkler som ved Dunscore og Eskdalemuir, leirer som i Dryfesdale, gravhauger (tumuli) og varder som i Closeburn, og skulpturerte steiner som i Dornock. Området rundt Moffat er spesielt rikt på etterlatenskaper. Ved Holywood, nær Dumfries, står det fortidslevning av en lund med hellige okser som stedet har fått navn etter. Det er også en steinsirkel som lokalt kalles for «De tolv apostler».

I kirken i Ruthwell står et forhistorisk kors med runetegn som forteller historien om korsfestelsen. Det er spor av en romersk veg som går langs Dalveen Pass og inn i Clydesdale og opp til Annan til Tweeddale, og ved Birrens er det en av de best bevarte eksemplene på en romersk leir. Romerske alter, urner og mynter er funnet mange steder.

Da romerne trakk seg tilbake ble selgovae’ene erobret av skotter fra Irland (som ga landet navn; Skottland), som etterhvert ble inngifte med lokalbefolkningen. Den saksiske erobringen av Dumfriesshire ser ikke ut til å ha vært like gjennomført ettersom folket i Nithsdale og områdene rundt bevarte sine keltiske institusjoner helt opp til tiden med kong David I av Skottland.

Ved å være et grenseområde var Dumfriesshire årsted for flere urolige epoker av skotsk historie, spesielt i tiden under Robert Bruce. Kong Edvard I av England beleiret Carlaverock Castle og fraksjonene av Bruce (som var lord av Annandale), John Comyn og Johan Balliol var stadig i krig med hverandre. Grenseklanene som var like temperamentsfulle som de i nord og var alltid i strid. Det er dokumenter av blodige slag i Dryfesdale i 1593 da Johnstone'ene slaktet 700 Maxwell'er og fanget flyktningene i Lockerbie hvor de fleste ble massakrert. De bitre stridighetene fortsatte fram til 1700-tallet.

De som bodde i fjellområdene tilbød tilfluktssted for de forfulgte Covenanters, som i 1680 ved Sanquhar publiserte en deklarasjon mot kongen, og foregripe dermed revolusjonen med flere år. Prins Karl Edvard Stuarts ambisjoner etterlot området stort uberørt ettersom jakobinernes følelsesytringer hadde liten appell på lokalbefolkningen.

Dumfriesshire er ubrytelig forbundet med Robert Burns, som hadde gård i Ellisland i Nith for tre år, og tilbrakte fem år av sitt liv i Dumfries. Thomas Carlyle ble født i Ecclefechan i et hus som fortsatt står og ble begravet ved siden av sine foreldre i kirkegården i den gamle Secession-kirken. Gården hans i Craigenputtock ble etterlatt i varetekt av Edinburgh University.