Dr. Strangelove

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dr. Strangelove
orig. Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb
Dr. Strangelove
Filmposter
Generell informasjon
SjangerSvart komedie / Drama
Utgivelsesår1964
Prod.landStorbritannia / USA
Lengde1 t. 34 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense11 (2000) (Norge)
16 (1964) (Norge)
Bak kamera
RegissørStanley Kubrick
ProdusentStanley Kubrick
Victor Lyndon
ManusforfatterStanley Kubrick
Peter George (også bok)
Terry Southern
Peter Sellers
James B. Harris
MusikkLaurie Johnson
SjeffotografGilbert Taylor
KlippAnthony Harvey
Foran kamera
MedvirkendePeter Sellers
George C. Scott
Sterling Hayden
Keenan Wynn
Slim Pickens
James Earl Jones
Tracy Reed
Annen informasjon
BudsjettUSD 1,8 millioner
Prod.selskapColumbia Pictures
Hawk Films
Premiere29. januar 1964 (USA)
13. april 1964 (Norge)
Eksterne lenker

Dr. Strangelove (full tittel Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb) er en britisk-amerikansk svart filmkomedie fra 1964 regissert av Stanley Kubrick. Filmen er lagt til et kaotisk USA på randen av storkrig. Amerikanske fly med atomvåpen er blitt beordret mot Sovjetunionen. Det settes inn felles anstrengelser på å stoppe dem. Peter Sellers spiller tre roller, og er således en bærende kraft i filmen. Manus er basert på Peter Georges roman Red Alert (1958).

Filmens motiv er den atomvåpenbaserte maktbalansen mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen.

Filmen er i sort-hvitt.

Kubrick gjorde stor suksess med Dr. Strangelove der undertittelen ..or how I learned to stop worrying and love the bomb signaliserte at det var en satire. Den paranoide generalen i filmen heter Jack D. Ripper og en av figurene fremstilt av Peter Sellers heter Captain Mandrak. Tittelfiguren er en tidligere nazistisk vitenskapsmann hovedsakelig inspirert av den virkelige Wernher von Braun (med trekk inspirert av Edward Teller). Dr. Strangelove fanget opp den politiske atmosfære under den kalde krigen. Kubrick skal selv ha vært oppriktig redd for atomkrig. Dr. Strangelove er Roman Polanskis favoritt blant Kubricks filmer. Francis Ford Coppola har uttalt at filmen viser at Kubrick både var en viktig stilskaper og en original tenker. Planen var at Kubrick og Harris skulle lage Dr. Strangelove, men partnerskapet ble oppløst og Kubrick laget den alene.[1][2][3][4][5]

Produksjonen av Dr. Strangelove forsterket Kubricks rykte som en eneveldig auteur. Dr. Strangelove ble produsert samtidig med Sydney Lumets Helgardert? (engelsk: Fail Safe). Kubrick gikk til sak mot Lumets manusforfatter og filmselskapet for å ha stjålet hans manus. Saken endte med forlik der Lumets film skulle lanseres etter Kubricks. Dr. Strangelove passet godt med den «syke humoren» som ble populært på den tiden. Den fikk innflytelse på antikrigsfilmer som M*A*S*H (1970) og antiatomvåpenfilmer som WarGames (1983), samt på senere satireprogrammer som The Daily Show.[6]

Manus[rediger | rediger kilde]

Manus er basert på enkel roman (pulp fiction) av Peter George (under pseudonymet Peter Bryant). Boken bygger på den faktiske militære strategien og teknologien på den tiden særlig atomvåpen. Opprinnelig var våpensystemene defensive og atomvåpen kunne bli brukt bare etter direkte ordre fra den amerikanske presidenten. President Eisenhower innførte en ordning der offiserer på lavere nivå, i tilfelle sammenbrudd i kommunikasjonssystemene, kunne avfyre atomraketter på egen hånd. Denne ordningen var utgangspunktet for Georges roman (innen filmen ble lansert var ordningen reversert). Etter en tids arbeid med å omdanne romanen til filmmanus bestemte Kubrick seg for å lage en satire og komedie i stedet for en seriøs historie på grunn av det absurde i situasjonen. Kubrick gjorde i tillegg og på egen omfattende undersøkelser av atomkrig.[6]

Handling[rediger | rediger kilde]

Dr. Strangelove (spilt av Sellers)

En høyere amerikansk offiser i Strategic Air Command blir gal og beordrer amerikanske bombefly til å angripe Sovjetunionen. Mesteparten av handlingen i filmen er lagt til russernes og amerikanernes felles anstrengelser for å hindre de amerikanske flyene i å bombe Sovjet.

De fleste flyene blir enten tilbakekalt eller skutt ned av det russiske forsvaret, men ett fly slipper gjennom og dropper sin bombelast på målet. Dette fører til at den nylig utviklede sovjetiske «dommedagsmaskinen» utløses.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Krigsrommet (The War Room) i filmen. Sellers' replikk fra filmen «Gentlemen, you can't fight in here! This is the War Room!» («Mine herrer! Dere kan ikke slåss her; dette er krigsrommet!») ble i 2005 rangert blant de 100 beste replikkene i amerikansk filmhistorie, i kåringen AFI's 100 Years…100 Movie Quotes.

Popularitet og økonomi[rediger | rediger kilde]

Dr. Strangelove ble populær i USA hvor den innbrakte $9,1 millioner.[7] Den havnet på 12-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1964.[8]

Produksjonskostnadene var på $1,8 millioner.[7]

Anmelderne[rediger | rediger kilde]

Den ble meget godt mottatt av anmelderne,[6] noe som gjenspeiles i at den har fått 98 % på Rotten Tomatoes.[9] Den amerikanske anmelderen Roger Ebert gav den toppkarakter.[10] Det gjorde også Leonard Maltin.[11]

Den ble meget godt mottatt av de norske anmelderne. Blant annet så gav Aftenposten og Arbeiderbladet den terningkast seks, mens Dagbladet og VG gav den fem.[12] Pål Bang-Hansen skrev i Arbeiderbladet 14. april 1964 at «Dette er en glimrende film som på alle måter utnytter alle mediets muligheter, et verk som vi kommer til å minnes med glede.»[13]

Priser[rediger | rediger kilde]

Filmen ble belønnet med flere filmpriser. Dette inkluderer fire BAFTA (blant annet for beste britiske film).

Den ble nominert til fire Oscar (blant annet beste film),[14] men oppnådde ingen av dem. Til gjengjeld vant den flere europeiske filmpriser.[15] Filmen ble tildelt Bodilprisen i 1964 for beste europeiske film.[16]

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • Peter Sellers var opprinnelig også tiltenkt rollen som major «King» Kong, men da han uheldigvis brakk benet under innspillingene, måtte denne planen oppgis.
  • Under filmens avslutningsscener spilles «We'll Meet Again» som var Vera Lynns store suksess fra den andre verdenskrig.
  • Filmen var opprinnelig planlagt med premiere 12. desember 1963, men på grunn av mordet på John F. Kennedy 20 dager før, mente man at det var upassende, så premieren ble utsatt til 29. januar 1964.
  • Flere av rollene har navn med betydningsfulle ordspill. For eksempel Jack D. Ripper, Alexi de Sadesky og den sovjetiske presidenten, Dimitrij Kisoff.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Blant de medvirkende:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjørkly 2000, s. 19-20
  2. ^ Fenwick, James; Hunter, I. Q.; Pezzotta, Elisa (4. desember 2017). «Stanley Kubrick: A Retrospective. Introduction». Cinergie – Il Cinema e le altre Arti. 12 (engelsk). 6: 1–7. ISSN 2280-9481. doi:10.6092/issn.2280-9481/7341. Besøkt 13. juni 2020. 
  3. ^ Krämer, Peter (28. juni 2017). «Stanley Kubrick: Known and Unknown». Historical Journal of Film, Radio and Television. «Based on extensive archival research and a wide range of secondary sources, this essay offers a systematic survey of Kubrick’s unrealised projects, with regards to three distinctive phases in his career: the formative years up to 1955, his partnership with producer James B. Harris from 1955 to 1962, and his work as one of Hollywood’s leading producer-writer-directors after 1962. In a career spanning just over half a century, Stanley Kubrick took numerous pictures for Look magazine, made 4 documentary shorts and 13 feature films, and published a range of articles and books connected to his film-making. The vast majority of the work Kubrick presented to the public, including all of his photographs, articles and documentaries as well as seven of his features, came out within the first 20 years of his career,» 
  4. ^ Denby, David. «The Half-Century Anniversary of “Dr. Strangelove”». The New Yorker (engelsk). Besøkt 14. mars 2021. 
  5. ^ Goodchild, Peter (1. april 2004). «Meet the real Dr Strangelove». the Guardian (engelsk). Besøkt 14. mars 2021. «Teller was seen as the embodiment of Dr Strangelove, the eponymous scientist in Stanley Kubrick's classic black comedy, and though he hated the association, it seemed appropriate enough.» 
  6. ^ a b c George Case (2014): Calling Dr. Strangelove: The Anatomy and Influence of the Kubrick Masterpiece. Jefferson, NC: McFarland
  7. ^ a b «Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb (1964) - Box Office Mojo». www.boxofficemojo.com. Besøkt 28. august 2019. 
  8. ^ «The Numbers - Top-Grossing Movies of 1964». www.the-numbers.com. Besøkt 28. august 2019. 
  9. ^ «Dr. Strangelove Or How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb (1964)». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 28. august 2019. 
  10. ^ Ebert, Roger. «Dr. Strangelove Or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb Movie Review (1994) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (engelsk). Besøkt 28. august 2019. 
  11. ^ Maltin, Leonard (28. november 2017). Leonard Maltin's Movie Guide: The Modern Era, Previously Published as Leonard Maltin's 2015 Movie Guide (engelsk). Penguin. ISBN 9780525536314. 
  12. ^ «Dr. Strangelove». www.filmfront.no. Besøkt 28. august 2019. 
  13. ^ Arbeiderbladet 1964.04.14. Oslo: Arbeiderbladet. 1964. s. 10. 
  14. ^ «Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb - IMDb». Besøkt 28. august 2019. 
  15. ^ «British Film in 1965» (engelsk). British Academy of Film and Television Arts. Besøkt 17. mai 2018. 
  16. ^ «1964». bodilprisen.dk (dansk). Besøkt 17. mai 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]