2001: En romodyssé

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
2001: En romodyssé
orig. 2001: A Space Odyssey
Generell informasjon
SjangerScience fiction / Mystery
Prod.landStorbritannia / USA
Utgivelsesår1968
Lengde2 t. 29 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense12 (Norge)
Bak kamera
RegissørStanley Kubrick
ManusforfatterStanley Kubrick
Arthur C. Clarke
ProdusentStanley Kubrick
KomponistRichard Strauss
György Ligeti
Johann Strauss
Aram Khachaturian
SjeffotografGeoffrey Unsworth
Foran kamera
Hovedrolle(r)Keir Dullea
Gary Lockwood
BirollerWilliam Sylvester
Douglas Rain
Annen informasjon
FilmformatCinemascope
Premiere(r)2. april 1968 (Washington, D.C)
28. februar 1969 (Norge)
BudsjettUSD 10,5–12 millioner
TotalomsetningUSD 190 millioner (estimat)[1]
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata
Soloppopgang sett fra Verdensrommet. Illustrasjon inspirert av filmens åpninsscene.
Det mystiske rommet i slutten av filmen

2001: En romodyssé er en britisk-amerikansk science fiction- og mysteryfilm fra 1968 regissert av Stanley Kubrick. Filmen bærer preg av å være en kunstfilm, så store deler av den har derfor ingen tydelig handling. Handlingen begynner i en tid der menneskeheten fremdeles befinner seg på apestadiet. Deretter flyttes handlingen til romalderen. Et romskip er på vei til planeten Jupiter for å undersøke noen mystiske signaler som de tror kan være tegn på utenomjordisk liv. Keir Dullea har en sentral rolle i filmen.

Filmen har fått mye omtale i sin ettertid og blitt beskrevet som «en nedtelling til morgendagen, et kart over menneskets skjebne, en søken etter det uendelige».

Historien er delvis basert på ulike noveller av medforfatter Arthur C. Clarke, men The Sentinel (1951) gjenkjennes mest. Ut fra samarbeidet mellom Kubrick og Clarke, skapte Kubrick filmen og Clarke skrev romanversjonen. Denne romanen vokste etter hvert til den såkalte Space Odyssey-bokserien.

I 1984 kom oppfølgeren 2010: Året vi får kontakt.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmens handling begynner millioner av år tilbake - i en tid da menneskene fremdeles befinner seg på et slags apestadium. Handlingen konsentreres om en slik stamme i Afrika og deres daglige gjøremål. De har ikke språk og bruker heller ikke redskaper. En dag forskrekkes og forundres de av en diger svart monolitt som står utenfor hulen der de har tilhold. En stund senere begynner de å ta i bruk beinrester som redskap og etterhvert bruker de beinrester som våpen for å bekjempe en annen apestamme.

Filmen gjør deretter et langt hopp fram i tid – til år 1999 og romalderen. Astronauten Heywood er sendt på oppdrag til Månen for å undersøke et nyoppdaget fenomen. En astronautgruppe har funnet en «monolitt». Etterhvert begynner den å sender kraftige signaler mot Jupiter.

Filmens tredje og lengste del utspiller seg to år senere (2001), nærmere bestemt i romskipet Discovery. Romskipet har kursen mot Jupiter, der de skal finne årsaken til signalene fra monolitten. Håpet er at de kanskje kan finne liv utenfor Jorden. Skipet styres av datamaskinen HAL 9000 – en snakkende datamaskin med kunstig intelligens. HAL har kontroll over hele skipet, inkludert tre astronauter som ligger i dvale. Kun to av besetningen ombord, Dave og Frank, er i våken tilstand. Når de nærmer seg Jupiter oppdager de at HAL begynner å oppføre seg merkelig. Blant annet påstår han at det er teknisk feil på en antenne, som ved nærmere undersøkelse visere seg å være helt i orden. Dave og Frank skjønner at noen må gjøres og blir enige om å forsøke å koble ut HAL. Men HAL har øyne og ører over det meste av skipet og etter en stund forårsaker han Franks død mens han er på en romvandring. David drar ut i en romkapsel og forsøker å redde ham, men må innse at hans liv er tapt. Mens dette skjer frakobler HAL oksygentilførselen til de tre som ligger i kunstig dvale. Når David returnerer til moderskipet nekter HAL å åpne porten og avslører overfor David om at han viste at de hadde planlagt å koble han ut. Han tar seg deretter inn i skipet gjennom en nødutgang og starter arbeidet med å frakoble HAL. HAL forsøker å overtale ham mot å gjøre dette og etterhvert bønnfaller han David mens han gradvis mister flere og flere funksjoner. Like etter at HAL er helt frakoblet kommer det opp en forhåndsinnspilt video på en monitor med Heywood. Han avslører den egentlige årsaken bak reisen til Jupiter og forteller om mysteriet med monolitten og signalet fra månen til Jupiter. Kun HAL og de tre som lå i kunstig dvale viste den egentlige årsaken til oppdraget.

Fremme ved Jupiters sfære oppdager David en annen monolitt. Denne går i bane rundt Jupiter og er flere kilometer lang. Han reiser ut i en romkapsel for å undersøke gjenstanden nærmere, men i det han nærmer seg havner han inn gjennom en slags "stjerneport". Her gjennomgår han en lang reise og opplever en rekke bisarre kosmologiske fenomener. Etter det befinner han seg i et stort ekstravagant soverom der han får se seg selv i tre ulike faser av livet; Som middelaldrene, som eldre mann og som døende olding. Med ett står monolitten foran sengen til den døende oldingen og omsider forvandles han til et foster som stirrer ut i verdensrommet og mot jorden.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Opptakene ble gjort fra desember 1965 til juli 1966 og foregikk ulike steder i Skottland, England, Andalucia i Spania samt Arizona og Utah i USA. Studioscenene ble gjort i MGM British Studios og Shepperton Studios (begge i England).[2]

Den originale versjonen som ble vist på kino har en varighet på 2 timer og 29 minutter, men det eksisterer også en lengre versjon på 2 timer og 41 minutter.[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Stanley Kubrick var allerede sett på som et kommende filmatisk geni da han satte i gang med å produsere denne filmen, men da den først fikk premiere, var mottakelsen heller lunken. En historie forteller for eksempel at en etter en av produsentene reiste seg og gikk under urpremieren av filmen fordi de syntes den var så dårlig. Først ti år senere ble filmen anerkjent som betydningsfull, særlig med tanke på at filmen ble laget før de første måneferdene faktisk fant sted, men også fordi filmen på en fin måte viser det som nå har blitt kjent som internett og handel med betalingskort. Det kanskje beste eksempelet på dette er kritikeren som først slaktet filmen, og som ti år senere roste den opp i skyene.[4]

Anmelderne[rediger | rediger kilde]

Filmen har blitt godt mottatt av kritikerne, noen som gjenspeiles i at den har fått 92 % på Rotten Tomatoes.[5] Den amerilanske kritikeren Roger Ebert gav den toppscore.[6]

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Trivia for filmen[rediger | rediger kilde]

  • Douglas Rain, som har stemmen til datamaskinen HAL 9000, besøkte aldri filmsettet.
  • Egentlig var det meningen at Discovery-oppdraget skulle gå til planeten Saturn, men effektmakerne kunne ikke lage troverdige ringer rundt planeten. Derfor bestemte de seg for å la oppdraget gå til Jupiter i stedet.
  • I en periode skulle datamaskinen ha kvinnelig stemme og hete Athena, men det ble forandret på.
  • Datamaskinen HAL 9000 synger sangen «Daisy Bell», som var den første sangen som noensinne ble sunget av en datamaskin – en IBM 7094-datamaskin ved Bell Labs i 1961. Hvis man forskyver hver bokstav i HAL en plass i alfabetet, får vi IBM. Forfatteren Arthur C. Clarke uttalte at dette var helt tilfeldig. Hvis han hadde oppdaget dette før det var for sent, ville han ha forandret på HAL-navnet. HAL står forresten for Heuristic ALgorithmic Computer.
  • Et tidlig manusutkast benyttet fortellerstemme.
  • HALs rolige stemme ble til ved at Douglas Rain sto barføtt på en pute mens han fremførte replikkene sine.
  • Arthur C. Clarke og Stanley Kubrick var svært uenige om hvor gammel datamaskinen HAL 9000 skulle være. Kubrick ville at den skulle ha samme alder som et barn, slik at maskinens død ble mer følelsesladd. Derfor ble den 9 år i filmen. Clarke sa at maskinen burde vært mye yngre, fordi det ikke var troverdig at menneskene benyttet seg av en såpass gammel maskin i et så viktig oppdrag. I boka er HAL 4 år gammel. På tross av uenighetene har HAL den samme bursdagen i både filmen og boka: 12. januar.
  • Etter å ha sett filmen på Los Angeles-premieren, sa skuespilleren Rock Hudson følgende: «Will someone tell me what the hell this is about?» («Kan noen fortelle meg hva i helvete den handlet om?»)
  • HAL 9000's mest kjente replikk er «I'm sorry Dave, but I'm afraid I can't do that»
  • Arthur C. Clarke sa en gang: «If you understand '2001' completely, we failed. We wanted to raise far more questions than we answered.» («Hvis du forstår hele '2001', har vi mislyktes. Vi ønsket å stille mange flere spørsmål enn vi svarte på.»)
  • Datamaskinen HAL 9000 sier at instruktøren hans var en mann med navn Mr. Langley. I bøkene 2001 og 2010 het han Dr. Chandra. Det gjorde han også i filmen 2010: Året vi får kontakt.
  • HAL 9000 fremstår stort sett (utenom at han kontrollerer en del av romskipet og kapselen) som en del røde øyne på forskjellige steder på Discovery one romskipet og romkapselene. Denne ideen er blitt brukt flere ganger siden, blant annet i tegneserien Friminutt og Inspektør Gadget.
  • Vivian Kubrick (datteren til regissør Stanley) spiller en liten rolle i filmen. Hun opptrer som datteren til Dr. Floyd.
  • Store deler av filmen er uten dialog. Den første replikken som blir sagt, framføres når det har gått hele 25 minutter og 38 sekunder av spilletiden.
  • Tulle-arbeidstittelen «How the Solar System was Won» refererer til westernfilmen Vi vant Vesten (How the West Was Won) fra 1962. Den seriøse arbeidstittelen «Journey Beyond the Stars» ble forkastet av Kubrick etter at han så filmen Fantastic Voyage (1966). Han syntes nemlig at den var så elendig at han ville ikke at filmen hans skulle høres ut som den.
  • Filmen heter «2001» fordi handlinga foregår i år 2001, og fordi det var det første året på det nye millenniet og århundret. I 1999 holdt forfatteren Arthur C. Clarke en pressekonferanse der han uttalte at vi ikke måtte feire det nye milleniumet i 2000, men heller i år 2001. Dette var rett og slett fordi millenniet ikke startet før i 2001.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.tcm.com/this-month/article/26712%7c0/The-Critics-Corner-11-30-.html
  2. ^ https://www.imdb.com/title/tt0062622/locations?ref_=tt_dt_dt. 
  3. ^ https://www.imdb.com/title/tt0062622/. 
  4. ^ Cook, 2004.
  5. ^ «2001: A Space Odyssey». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 13. august 2018. 
  6. ^ Ebert, Roger. «2001: A Space Odyssey Movie Review (1968) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (engelsk). Besøkt 13. august 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]