Keir Dullea, Gary Lockwood, William Sylvester, Leonard Rossiter, Margaret Tyzack, Robert Beatty, Sean Sullivan, Douglas Rain, Ed Bishop, Peter Schiff, Ann Gillis, Vivian Kubrick, Kenneth Kendall, Bill Weston, Alan Gifford, Arthur C. Clarke, Daniel Richter, Terry Duggan, John Ashley
Soloppopgang sett fra Verdensrommet. Illustrasjonen er inspirert av filmens åpninsscene.
2001: En romodyssé er en britisk-amerikanskscience fiction- og mysteryfilm fra 1968 regissert av Stanley Kubrick. Filmens handling begynner i en tid der menneskeheten fremdeles befinner seg på apestadiet. Deretter flyttes handlingen til romalderen.[16] Et romskip er på vei til planeten Jupiter for å undersøke noen mystiske signaler som de tror kan være tegn på utenomjordisk liv. Hovedrollen spilles av Keir Dullea.[17]
Historien er delvis basert på ulike noveller av medforfatter Arthur C. Clarke, men novellen The Sentinel (1951) gjenkjennes mest. Novellene ble utvidet til en roman som var grunnlag for filmmanuset.[16] Ut fra samarbeidet mellom Kubrick og Clarke, skapte Kubrick filmen og Clarke skrev romanversjonen. Denne romanen vokste etter hvert til den såkalte Space Odyssey-bokserien.[18]
Filmen bærer preg av å være en kunstfilm, så store deler av den har ingen tydelig handling. Den er kjent for bruk av musikk som gir den dels et koreografert eller operaktig preg. 2001 beskrives som visuelt overveldende med sine banebrytende spesialeffekter, og samtidig kjølig, pretensiøs og ubegripelig. Den gir et mer optimistisk inntrykk enn Kubricks foregående filmer.[16][17][19][20]
Det britiske filmtidsskriftet Sight and Sound (utgitt av British Film Institute) hadde i 2022 en avstemning blant filmregissører og 2001 ble da rangert som den beste filmen noen gang.[21] Den er med i boken 1001 filmer du må se før du dør.[17] Etter dårlig mottakelse på premieren klippet Kubrick den ned fra 162 til 140 minutter ved å gjøre scener kortere uten å fjerne noe innhold av betydning.[22]
David Bowies sang «Space Oddity» var inspirert av filmen og kom i juli 1969 rett før Apollo-ferden til Månen.[23] I filmen brukes noe som ligner på et nettbrett («newspad») som ble realisert over 20 år senere.[24] Flere av ideene i filmen har til en viss grad blitt realisert blant annet internasjonale romstasjoner, det sirkelrunde mannskapsrommet (NASAs romferger) og astronauter som trener på en tredemølle.[18][17]Konspirasjonsteorier om at Apollo-ferden til Månen aldri skjedd inkluderer blant annet at Kubrick angivelig hjalp NASA med å forfalske bildene; bildene i 2001 fra Månens overflate er ikke realistiske.[25] Ved premieren på 2001 var Apollo-programmet var fortsatt usikkert for eksempel ved at ingen amerikanske austronauter hadde brukt kapselen i rommet og Saturn 5 hadde blitt skutt opp en gang uten mannskap. Apollo 11 nådde Månen i 1969, litt over 1 år etter 2001s premiere.[18]
2001 foregår i fire tydelig adskilte akter.[17] Filmens handling begynner millioner av år tilbake - i en tid da menneskene fremdeles befinner seg på et slags apestadium.[16] Handlingen konsentreres om en slik stamme i deres daglige gjøremål. De har ikke språk og bruker heller ikke redskaper. En dag forskrekkes og forundres de av en diger svart monolitt som står utenfor hulen der de har tilhold. En stund senere begynner de å ta i bruk beinrester som redskap og etter hvert bruker de beinrester som våpen for å bekjempe en annen apestamme.
Filmen gjør deretter et langt hopp fram i tid – til år 1999 og romalderen. Astronauten Heywood er sendt på oppdrag til Månen for å undersøke et nyoppdaget fenomen. En astronautgruppe har funnet en «monolitt». Etter hvert begynner den å sende kraftige signaler mot Jupiter.[17]
Filmens tredje og lengste del utspiller seg to år senere (2001) i romskipet Discovery. Romskipet har kursen mot Jupiter, der de skal finne årsaken til signalene fra monolitten. Håpet er at de kanskje kan finne liv utenfor Jorden. Skipet styres av datamaskinenHAL 9000 – en snakkende datamaskin med kunstig intelligens. HAL har kontroll over hele skipet, inkludert tre astronauter som ligger i dvale. Kun to av besetningen om bord, Dave og Frank, er i våken tilstand. Når de nærmer seg Jupiter oppdager de at HAL begynner å oppføre seg merkelig. Blant annet påstår han at det er teknisk feil på en antenne, som ved nærmere undersøkelse viser seg å være helt i orden. Dave og Frank skjønner at noe må gjøres og blir enige om å forsøke å koble ut HAL. Men HAL har øyne og ører over det meste av skipet og etter en stund forårsaker han Franks død mens han er på en romvandring. David drar ut i en romkapsel og forsøker å redde ham, men må innse at hans liv er tapt. Mens dette skjer frakobler HAL oksygentilførselen til de tre som ligger i kunstig dvale.
Når David vender tilbake til moderskipet, nekter HAL å åpne luken og avslører at den er klar over at mannskapet planla å deaktivere den. David tar seg deretter inn i skipet gjennom en nødutgang og starter arbeidet med å frakoble HAL. HAL forsøker å overtale ham om å la det være, og etter hvert bønnfaller han David mens han gradvis mister flere og flere funksjoner. Like etter at HAL er helt frakoblet kommer det opp en forhåndsinnspilt video på en monitor med Heywood. Han avslører den egentlige grunnen til reisen til Jupiter og forteller om mysteriet med monolitten og signalet fra månen til Jupiter. Kun HAL og de tre som lå i kunstig dvale visste den egentlige grunnen til oppdraget.
Ved Jupiter oppdager David en flere kilometer lang monolitt i bane rundt planeten. Han reiser ut i en romkapsel for å undersøke den, men idet han nærmer seg, blir han trukket inn i en «stjerneport» og gjennomgår en reise gjennom en rekke fremmede og abstrakte fenomener. Deretter befinner han seg i et rom der han observerer seg selv i ulike livsfaser; som middelaldrende, eldre og døende. På dødsleiet fremtrer monolitten igjen, før han forvandles til et foster som svever i verdensrommet vendt mot Jorden.
I 1964 tok Kubrick kontakt med Arthur C. Clarke og de to hadde lange samtaler. Deretter samarbeidet de om manus til 2001.[26] Mens Clarkes roman forsyner leseren med tekniske detaljer er Kubricks 2001 en poetisk fremstilling av romferden.[27]Arthur C. Clarke og Stanley Kubrick var svært uenige om hvor gammel datamaskinen HAL 9000 skulle være. Kubrick ville at den skulle ha samme alder som et barn, slik at maskinens død ble mer følelsesladd. Derfor ble den 9 år i filmen. Clarke sa at maskinen burde vært mye yngre, fordi det ikke var troverdig at menneskene benyttet seg av en såpass gammel maskin i et så viktig oppdrag. I boka er HAL 4 år gammel. På tross av uenighetene har HAL den samme bursdagen i både filmen og boka: 12. januar.[trenger referanse] Arbeidstitler på filmen var blant annet How the Solar System Was Won og Journey Beyond the Stars.[18] Kubrick og Clarke anslo at de brukte til sammen 2400 timer på å utvikle manuset.[28]
Datamaskinen HAL 9000 synger sangen «Daisy Bell», som var den første sangen som noensinne ble sunget av en datamaskin – en IBM 704-datamaskin ved Bell Labs i 1961. Clarke hadde besøkt laboratoriet i New Jersey i 1962 og tok sangen med i historien.[29]
Opptakene ble gjort fra desember 1965 til juli 1966 på ulike steder i Skottland, England, Andalucia i Spania samt Arizona og Utah i USA. Studioscenene ble gjort i MGM British Studios og Shepperton Studios (begge i England).[30] Filmen kostet den gangen 10 millioner dollar å lage og spilte etter et par år inn 16 millioner.[16] Douglass Trumbull sto for spesialeffektene.[17] Kubrick samarbeidet med NASA, Vickers-Armstrong og IBM om produksjonen.[31] Den store sentrifugen (roterende hjul) der astronauten har joggetrening ble bygget av Vickers-Armstrong og innspilling av scenen var svært krevende.[28]
Kubrick mente at dialogen hadde fått for mye plass etter innføring av lydfilm og hadde ambisjon om å lage ordløse filmer. I 2001 er det dialog i bare en tredjedel av filmen.[32] Den første replikken i filmen fremføres etter 25 minutter og 38 sekunder.
Egentlig var det planen at Discovery-oppdraget skulle gå til planeten Saturn, men effektmakerne kunne ikke lage troverdige ringer rundt planeten. Derfor bestemte de seg for å la oppdraget gå til Jupiter i stedet.[33] Produksjonen gjorde bruk av 36 personer til teknisk design og arbeidet med et titalls bedrifter.[28]
Den opprinnelige versjonen som ble vist på kino er på 2 timer og 29 minutter, men det finnes en lengre versjon på 2 timer og 41 minutter.[34]
Opprinnelig så Clarke og Kubrick for seg at datamaskinen skulle ha kvinnelig stemme og hete Athena.[35]Douglas Rain ga stemme til datamaskinen HAL. Kubrick vurderte opprinnelig Martin Balsam (for uformell amerikansk ifølge Kubrick) og Nigel Davenport (for britisk). Rain leste inn sine replikker over 2 arbeidsdager under instrukser fra Kubrick og så aldri filmen selv.[36] Datteren Vivian Kubrick hadde som barn (fem år gammel) en ukreditert rolle i 2001.[37]2001 og Barry Lyndon var Kubricks dyreste produksjoner.[38]
Kubrick var allerede sett på som en uvanlig begavet filmskaper da han satte i gang med å produsere denne filmen. Da den først fikk premiere var mottakelsen heller lunken. En historie forteller for eksempel at en etter en av produsentene reiste seg og gikk under urpremieren av filmen fordi de syntes den var så dårlig. Først ti år senere ble filmen anerkjent som betydningsfull, særlig med tanke på at filmen ble laget før de første måneferdene faktisk fant sted, men også fordi filmen på en fin måte viser det som nå har blitt kjent som internett og handel med betalingskort. Det kanskje beste eksempelet på dette er kritikeren som først slaktet filmen, og som ti år senere roste den opp i skyene.[41]
Amerikanske Pauline Kael (1919-2001) var en ledende filmkritiker i sin tid[42][43][44][45] (foto 1968). Hun mislikte 2001 sterkt.[46][45]
2001 - en romodysse ble opprinnelig dårlig mottatt av en del kritikere.[16] Den ledende amerikanske kritikeren Pauline Kael kalte den en «monumentally unimaginative movie», «a major disappointment» (en stor skuffelse) skrev Stanley Kauffmann og Renata Adler mente den var «utrolig kjedelig» (incredibly boring).[47] Den amerikanske filmkritikeren Pauline Kael likte ikke Kubricks filmer og kunne ikke fordra hans «arktiske holdning» (engelsk: arctic spirits). Om 2001 skrev hun: «It’s a bad, bad sign when a movie director begins to think of himself as a mythmaker.»[48][49][50]
Filmen fikk etterhvert generelt god omtale av kritikerne, noen som gjenspeiles i at den har fått 93% på Rotten Tomatoes.[51] De amerikanske anmelderne Roger Ebert og Leonard Maltin gav den begge toppscore.[52][53]Sight and Sound beskrev filmen som den utvilsomt mest vellykkede science fiction film noen gang og mente de aller meste i produksjon var fremragende (outstanding); anmelderen var særlig imponert over spesialeffektene og alle de tekniske detaljene. Filmen har også vittige innslag for eksempel datamaskinens HAL arrogante og fornærmede tone.[31]Hollywood Reporter var svært positiv da filmen hadde premiere og beskrev den som en av MGMs beste noen gang. De humoristiske innslagene tidlig i filmen er underkommuniserte.[28]New York Times skrev at filmen er et sted mellom hypnotisk og utrolig kjedelig.[54]
The Guardian rangerer 2001, Dr. Strangelove og Barry Lyndon som Kubricks tre beste.[55]The Independent plasserer 2001, Dr. Strangelove og Ærens vei som de tre beste av Kubrick.[56]
Filmen ble populær blant det yngre publikum og omtales som et kulturelt generasjonsskifte. 2001 ble en kultfilm og i ungdomskulturen på den tiden fremholdt som «den ultimate trip». Filmens abstrakte og formelle preg var typisk for Kubricks oppfatning at film skulle være mer som musikk enn som skjønnlitteratur, tema og innhold var underordnet stemninger og følelser.[57][58] Den ble populær blant tidens hippier som skal gått på kino med cannabis og LSD.[59]
Federico Fellini hadde stor sans for Kubrick og sendt et gratulasjonstelegram etter å ha sett 2001.[60] Thomas Allen Nelson skrev i år 2000, at Kubrick fra og med 2001: En romodyssé, fremstår som komplett filmkunstner med beherskelse av språk, bilder og musikk under ett.[61] Under Los Angeles-premieren gikk skuespilleren Rock Hudson tidlig mens han uttalte «What is this bullshit?’» («Hva slags vås er dette?»)[62]
2001 har fått mye omtale i sin ettertid og blitt beskrevet som «en nedtelling til morgendagen, et kart over menneskets skjebne, en søken etter det uendelige». I et intervju med Playboy i 1968 svarte Kubrick på spørsmålet om den dypere meningen med 2001: «Hvor høyt hadde vi verdsatt Mona Lisa hvis Leonardo hadde skrevet nederst på lerretet: ‘Damen smiler så vidt fordi hun har råtne tenner’ eller ‘fordi hun skjuler en hemmelighet for sin elskede’?»[63] Både 2001 og Full Metal Jacket gjorde bruk av uforklarte sprang i historien, en såkalt ellipse.[64] I innledning til 2001 både tilter han kamera og gjør et berømt «assosiasjonsklipp» fra forhistoriske mennesker som kaster et bein i luften til et romskip i verdensrommet, ved at det er form og bevegelse som forbinder scenene.[65]
2001 brøt klart med tradisjonell fortellerstil som dominerte Hollywood. I stedet for å organisere manuset med dialog i sentrum der handlingen er beskrevet i tilknytning til dialogen (bransjestandarden), satte Kubrick bildene i sentrum og føyde til dialogen sekundært.[19] Dialogen er til dels vag og klisjepreget. I 2001 er datamaskinen HAL det mest menneskelige innslaget og tydeligste personligheten med egenskaper som omtanke, sjalusi og kanskje galskap.[66][28] Douglas Rains kjølige, tørre stemme er sentral del av dramaet i filmen.[36] En av HAL9000s kjente replikker er «I'm sorry Dave, but I'm afraid I can't do that».[67]
Kubrick brøt ofte sjangerkonvensjoner noe som var særlig tydelig fra og med 2001.[68] I 2001 brukte han wienervals i en sjanger assosiert med modernistisk musikk: Det var et uvanlig grep å la et romskip snurre i verdensrommet til en Strauss-vals. Bruken av musikk gir filmene til dels et koreografert eller operaaktig preg.[69][70][71]
2001 reflekterer en slags religiøsitet uten gud og en hovedpersonene i filmen er en datamaskin som er mer menneskelig enn menneskene. Filmen er krevende, ambisiøs og ukonvensjonell: Det er fire løst sammensatt historier og mangler en klassisk dramatisk struktur. Den representerte noe nytt med sine innslag av fantasi og kombinasjon av bilder og musikk. Bare 1/4 av filmen har replikker. Den har innslag satire ved kontrasten mellom romfarernes trivielle oppgaver og verdensrommets poesi.[72][73][74][75]
Kubrick fortalte i et intervju at hensikten med 2001 var å skape en visuell erfaring og overlot til tilskuerne å spekulere over den filosofiske eller allegoriske meningen[76] og 2001 ga tilskuerne en ide om hvordan det ytre rom arter seg. Alain Resnais uttalte at Kubrick fikk tilskueren til å føle at 2001 var en dokumentar. Da amerikanske astronauter ble spurt om utsikten svarte de «som i 2001».[77][78][72][73][74][75]
Filmen er kjent for musikk og spesialeffekter. Den snurrende romstasjonen var basert på Werner von Brauns modell.
Hvis man forskyver hver bokstav i HAL en plass i alfabetet, får vi IBM. Forfatteren Arthur C. Clarke uttalte at dette var helt tilfeldig. Hvis han hadde oppdaget dette før det var for sent, ville han ha forandret på HAL-navnet. HAL står forresten for Heuristic ALgorithmic Computer.
HALs rolige stemme ble til ved at Douglas Rain sto barføtt på en pute mens han fremførte replikkene sine.
Arthur C. Clarke sa en gang: «If you understand '2001' completely, we failed. We wanted to raise far more questions than we answered.» («Hvis du forstår hele '2001', har vi mislyktes. Vi ønsket å stille mange flere spørsmål enn vi svarte på.»)
Datamaskinen HAL 9000 sier at instruktøren hans var en mann med navn Mr. Langley. I bøkene 2001 og 2010 het han Dr. Chandra. Det gjorde han også i filmen 2010: Året vi får kontakt.
HAL 9000 fremstår stort sett (utenom at han kontrollerer en del av romskipet og kapselen) som en del røde øyne på forskjellige steder på Discovery one romskipet og romkapselene. Denne ideen er blitt brukt flere ganger siden, blant annet i tegneserien Friminutt og Inspektør Gadget.
Tulle-arbeidstittelen «How the Solar System was Won» refererer til westernfilmenVi vant Vesten (How the West Was Won) fra 1962. Den seriøse arbeidstittelen «Journey Beyond the Stars» ble forkastet av Kubrick etter at han så filmen Fantastic Voyage (1966). Han syntes nemlig at den var så elendig at han ville ikke at filmen hans skulle høres ut som den.
Filmen heter «2001» fordi handlinga foregår i år 2001, og fordi det var det første året på det nye millenniet og århundret. I 1999 holdt forfatteren Arthur C. Clarke en pressekonferanse der han uttalte at vi ikke måtte feire det nye milleniumet i 2000, men heller i år 2001. Dette var rett og slett fordi millenniet ikke startet før i 2001.
↑Tsekleves, Emmanuel (13. august 2015). «Science fiction as fact: how desires drive discoveries». The Guardian (på engelsk). ISSN0261-3077. Besøkt 12. januar 2020. «In the case of the tech portrayed in several of these sci-fi movies, such as Minority Report and 2001: A Space Odyssey, it was not random predictions. The directors - Stephen Spielberg and Stanley Kubrick - consulted with industrial designers, futurists and advertising specialists, to try to visualise what the future world would look like.»
12345Mahoney, John (8. november 2014). «‘2001: A Space Odyssey’: THR’s 1968 Review». The Hollywood Reporter (på engelsk). Besøkt 12. april 2026. «On April 2, 1968, a sci-fi epic premiered in Washington D.C., paving the way for decades of projects to follow in the footsteps of the title, 2001: A Space Odyssey. The Hollywood Reporter’s original review is below, which was headlined “Kubrick’s ‘Space Odyssey’ One of MGM’s All-Time Hits.”»Opprinnelig publisert i april 1968
↑Gopinath, S., & Stanyek, J. (Eds.). (2014). The Oxford Handbook of Mobile Music Studies, Volume 1 (Vol. 1). Oxford University Press.
↑Krämer, Peter (28. juni 2017). «Stanley Kubrick: Known and Unknown». Historical Journal of Film, Radio and Television. «Based on extensive archival research and a wide range of secondary sources, this essay offers a systematic survey of Kubrick’s unrealised projects, with regards to three distinctive phases in his career: the formative years up to 1955, his partnership with producer James B. Harris from 1955 to 1962, and his work as one of Hollywood’s leading producer-writer-directors after 1962. In a career spanning just over half a century, Stanley Kubrick took numerous pictures for Look magazine, made 4 documentary shorts and 13 feature films, and published a range of articles and books connected to his film-making. The vast majority of the work Kubrick presented to the public, including all of his photographs, articles and documentaries as well as seven of his features, came out within the first 20 years of his career,»
↑«Stanley Kubrick's films ranked - from worst to best». The Independent (på engelsk). 17. mars 2019. Besøkt 11. mars 2021. «Kubrick’s 13 films make for a challenging, thought-provoking body of work that stands in comparison with any of the giants of cinema, and he was responsible for so many iconic images – think of the aerial tracking shots over no-mans land in Paths of Glory, Major Kong riding the nuclear bomb in Dr Strangelove, the space station docking in Space Odyssey to the strains of “The Blue Danube”, and so many more.»
↑EDT (14. april 2005). «Chasing Kubrick». Newsweek (på engelsk). Besøkt 10. mars 2021. «You don't have to make Frank Capra movies to like people. Capra presents a view of life as we all wish it really were., But I think you can still present a darker picture of life without disliking the human race. And I think Frank Capra movies are wonderful. And I wish life were like most any one of them. And I wish everybody were like Jimmy Stewart. But they're not.»