Diamond League

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

IAAF Diamond League er en årlig serie med friidrettskonkurranser organisert av det internasjonale friidrettsforbundet.[1] Fra sesongen 2010 erstattet serien den tidligere konkurranseserien Golden League, som løp fra 1998.

Med Diamond League er målet å øke bredden i store stevner i verden, og gi de en større bredde enn det stevnene i Golden League, som var sentrert i Europa. I følge IAAF er formålet å fremheve en verdensomspennende appell til friidrett ved å gå utover Europa for første gang («enhance the worldwide appeal of athletics by going outside Europe for the first time.»)[1] I tillegg til at det fortsatt vil være en rekke stevner i Europa vil den nye serien inkludere konkurranser i USA, Kina og Qatar.

Poeng og premiering[rediger | rediger kilde]

Utøverne konkurrerer i til sammen syv stevner gjennom sesongen. Øvelsene er fordelt over 14 stevner (for 2012), slik at ikke alle øvelser er med i alle stevner. Vinneren av en øvelse i et stevne får 4 poeng, nummer to får 2 poeng og nummer tre får 1 poeng. I sesongens siste stevne dobles disse poengene til hhv. 8, 4 og 2 poeng. Den som får flest poeng sammenlagt gjennom årets syv stevner vinner et diamant-trofé lagd av Beyer. Men, for å vinne Diamond League sammenlagt i en øvelse, må utøveren delta i det siste Diamond League-stevnet i øvelsen, som er enten i Zürich eller Brussel. Utøvere som ikke deltar i det siste stevnet i en øvelse kommer heller ikke på den offisielle sluttstillingen.[2]

I hvert stevne er det til sammen USD 480 000 i premiepenger. Disse fordeles som følger:[3]

  1. plass: 10 000
  2. plass: 6 000
  3. plass: 4 000
  4. plass: 3 000
  5. plass: 2 500
  6. plass: 2 000
  7. plass: 1 500
  8. plass: 1 000

I tillegg premieres 9. - 12. plass i langdistanseløp, og de som må løpe i løpebane 9 i sprintløp.[2]

Stevner[rediger | rediger kilde]

Følgende stevner er en del av Diamond League 2015.

Dato Stevne Stadion By Land
15. mai Qatar Athletic Super Grand Prix Suhaim Bin Hamad Stadium Doha Qatar Qatar
17. mai Shanghai Golden Grand Prix Shanghai Stadium Shanghai Kina Kina
30. mai Prefontaine Classic Hayward Field Eugene USA USA
4. juni Golden Gala Stadio Olimpico Roma Italia Italia
7. juni British Athletics Grand Prix Alexander Stadium Birmingham Storbritannia Storbritannia
11. juni Bislett Games Bislett stadion Oslo Norge Norge
13. juni Adidas Grand Prix Icahn Stadium New York USA USA
4. juli Meeting Areva Stade de France Saint-Denis Frankrike Frankrike
9. juli Athletissima Stade olympique de la Pontaise Lausanne Sveits Sveits
17. juli Herculis Stade Louis II Fontvieille Monaco Monaco
25.-26. juli London Grand Prix Olympiastadion London Storbritannia Storbritannia
30. juli DN Galan Stockholms stadion Stockholm Sverige Sverige
3. september Weltklasse Zürich Letzigrund Zürich Sveits Sveits
11. september Memorial Van Damme Heysel stadion Brussel Belgia Belgia

Diamond League-vinnere[rediger | rediger kilde]

Menn[rediger | rediger kilde]

Sesong 2010 2011 2012 2013 2014
100 meter USA Tyson Gay (USA) Jamaica Asafa Powell (JAM) Jamaica Usain Bolt (JAM) USA Justin Gatlin (USA) USA Justin Gatlin (USA)
200 meter USA Wallace Spearmon (USA) USA Walter Dix (USA) Jamaica Nickel Ashmeade (JAM) Jamaica Warren Weir (JAM) Panama Alonso Edward (PAN)
400 meter USA Jeremy Wariner (USA) Grenada Kirani James (Grenada) Belgia Kevin Borlée (BEL) USA LaShawn Merritt (USA) USA LaShawn Merritt (USA)
800 meter Kenya David Rudisha (KEN) Kenya David Rudisha (KEN) Etiopia Mohammed Aman (ETH) Etiopia Mohammed Aman (ETH) Botswana Nijel Amos (Botswana)
1500 meter Kenya Asbel Kiprop (KEN) Kenya Nixon Chepseba (KEN) Kenya Silas Kiplagat (KEN) Djibouti Ayanleh Souleiman (DJI) Kenya Silas Kiplagat (KEN)
5000 meter Etiopia Imane Merga (ETH) Etiopia Imane Merga (ETH) Kenya Isiah Koech (KEN) Etiopia Yenew Alamirew (ETH) Kenya Caleb Mwangangi Ndiku (KEN)
110 m hekk USA David Oliver (USA) Cuba Dayron Robles (CUB) USA Aries Merritt (USA) USA David Oliver (USA) Frankrike Pascal Martinot-Lagarde (FRA)
400 m hekk USA Bershawn Jackson (USA) Storbritannia David Greene (GBR) Puerto Rico Javier Culson (PRI) Puerto Rico Javier Culson (PRI) USA Michael Tinsley (USA)
3000 m hinder Kenya Paul Kipsiele Koech (KEN) Kenya Paul Kipsiele Koech (KEN) Kenya Paul Kipsiele Koech (KEN) Kenya Conseslus Kipruto (KEN) Kenya Jairus Kipchoge Birech (KEN)
Lengdehopp USA Dwight Phillips (USA) Australia Mitchell Watt (AUS) Russland Aleksandr Menkov (RUS) Russland Aleksandr Menkov (RUS) Sør-Afrika Godfrey Khotso Mokoena (RSA)
Tresteg Frankrike Teddy Tamgho (FRA) Storbritannia Phillips Idowu (GBR) USA Christian Taylor (USA) USA Christian Taylor (USA) USA Christian Taylor (USA)
Høydehopp Russland Ivan Ukhov (RUS) USA Jesse Williams (USA) Storbritannia Robert Grabarz (GBR) Ukraina Bohdan Bondarenko (UKR) Qatar Mutaz Essa Barshim (QAT)
Stavsprang Frankrike Renaud Lavillenie (FRA) Frankrike Renaud Lavillenie (FRA) Frankrike Renaud Lavillenie (FRA) Frankrike Renaud Lavillenie (FRA) Frankrike Renaud Lavillenie (FRA)
Kulestøt USA Christian Cantwell (USA) Canada Dylan Armstrong (CAN) USA Reese Hoffa (USA) USA Ryan Whiting (USA) USA Reese Hoffa (USA)
Diskos Polen Piotr Małachowski (POL) Litauen Virgilijus Alekna (LTU) Estland Gerd Kanter (EST) Estland Gerd Kanter (EST) Polen Piotr Małachowski (POL)
Spydkast Norge Andreas Thorkildsen (NOR) Tyskland Matthias de Zordo (GER) Tsjekkia Vítězslav Veselý (CZE) Tsjekkia Vítězslav Veselý (CZE) Tyskland Thomas Röhler (GER)

Kvinner[rediger | rediger kilde]

Sesong 2010 2011 2012 2013 2014
100 meter USA Carmelita Jeter (USA) USA Carmelita Jeter (USA) Jamaica Shelly-Ann Fraser-Pryce (JAM) Jamaica Shelly-Ann Fraser-Pryce (JAM) Jamaica Veronica Campbell-Brown (JAM)
200 meter USA Allyson Felix (USA) USA Carmelita Jeter (USA) USA Charonda Williams (USA) Jamaica Shelly-Ann Fraser-Pryce (JAM) USA Allyson Felix (USA)
400 meter USA Allyson Felix (USA) Botswana Amantle Montsho (Botswana) Botswana Amantle Montsho (Botswana) Botswana Amantle Montsho (Botswana) Jamaica Novlene Williams-Mills (JAM)
800 meter Kenya Janeth Jepkosgei (KEN) Storbritannia Jennifer Meadows (GBR) Kenya Pamela Jelimo (KEN) Kenya Eunice Jepkoech Sum (KEN) Kenya Eunice Jepkoech Sum (KEN)
1500 meter Kenya Nancy Langat (KEN) USA Morgan Uceny (USA) Etiopia Abeba Aregawi (ETH) Sverige Abeba Aregawi (SWE) USA Jennifer Simpson (USA)
5000 meter Kenya Vivian Cheruiyot (KEN) Kenya Vivian Cheruiyot (KEN) Kenya Vivian Cheruiyot (KEN) Etiopia Meseret Defar (ETH) Kenya Mercy Cherono (KEN)
100 m hekk Canada Priscilla Lopes-Schliep (CAN) USA Danielle Carruthers (USA) USA Dawn Harper (USA) USA Dawn Harper-Nelson (USA) USA Dawn Harper-Nelson (USA)
400 m hekk Jamaica Kaliese Spencer (JAM) Jamaica Kaliese Spencer (JAM) Jamaica Kaliese Spencer (JAM) Tsjekkia Zuzana Hejnová (CZE) Jamaica Kaliese Spencer (JAM)
3000 m hinder Kenya Milcah Cheywa (KEN) Kenya Milcah Cheywa (KEN) Kenya Milcah Cheywa (KEN) Kenya Milcah Cheywa (KEN) Etiopia Hiwot Ayalew (ETH)
Lengdehopp USA Brittney Reese (USA) USA Brittney Reese (USA) Russland Jelena Sokolova (RUS) Storbritannia Shara Proctor (GBR) USA Tianna Bartoletta (USA)
Tresteg Cuba Yargelis Savigne (CUB) Ukraina Olha Saladuha (UKR) Kasakhstan Olga Rypakova (KAZ) Colombia Caterine Ibargüen (COL) Colombia Caterine Ibargüen (COL)
Høydehopp Kroatia Blanka Vlašić (CRO) Kroatia Blanka Vlašić (CRO) USA Chaunté Lowe (USA) Russland Svetlana Shkolina (RUS) Russland Maria Kutsjina (RUS)
Stavsprang Brasil Fabiana Murer (BRA) Tyskland Silke Spiegelburg (GER) Tyskland Silke Spiegelburg (GER) Tyskland Silke Spiegelburg (GER) Brasil Fabiana Murer (BRA)
Kulestøt Hviterussland Nadzeya Ostapchuk (BLR) New Zealand Valerie Adams (NZL) New Zealand Valerie Adams (NZL) New Zealand Valerie Adams (NZL) New Zealand Valerie Adams (NZL)
Diskos Cuba Yarelys Barrios (CUB) Cuba Yarelys Barrios (CUB) Kroatia Sandra Perković (CRO) Kroatia Sandra Perković (CRO) Kroatia Sandra Perković (CRO)
Spydkast Tsjekkia Barbora Špotáková (CZE) Tyskland Christina Obergföll (GER) Tsjekkia Barbora Špotáková (CZE) Tyskland Christina Obergföll (GER) Tsjekkia Barbora Špotáková (CZE)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «IAAF to launch global Diamond League of 1 Day Meetings». IAAF. 2. mars 2010. Besøkt 31. mai 2010. 
  2. ^ a b Diamond League - Media Information Guide 2012, besøkt 15. juli 2012.
  3. ^ Diamond League - 2015 Media Guide, besøkt 19. juni 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]