Den store nordiske MC-krigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den store nordiske MC-krigen
Patch-onepercenter.png
Sted{{{sted}}}
ResultatVåpenhvile
Stridende parter
Hells AngelsBandidos
Outlaws
Hells Angels i København

Den store nordiske MC-krigen var en voldsom bandekrig mellom flere kriminelle MC-klubber i Norden, hovedsakelig mellom 1994 og 1997.

Bandekrigen involverte hovedsakelig Hells Angels og Bandidos, men også mange støtteklubber, herunder Outlaws. De byer som først og fremst ble berørt av krigen var København i Danmark, Helsingfors i Finland, Oslo i Norge, og Helsingborg og Malmö i Sverige.[1]

Overblikk[rediger | rediger kilde]

Nyttårsaften 1980 ble Jørn «Jønke» Nielsens motorsykkelklubb tatt opp i Hells Angels og den første danske avdeling var nå i København.[2] De kjempet imot den rivaliserende motorsykkelklubben Bullshit fra 1980 til 1987. I 1984 ble Morticians MC dannet, og på begynnelsen av 1990-tallet var det mange motorsykkelklubber i hele Skandinavia. I 1992 – inntil da hadde Morticians MC og Hells Angels ellers vært på god fot med hverandre – ble Morticians MC og Hells Angels rivaler, da begge klubbene var blitt mere kriminelle. Morticians MC skiftet deretter navn til Undertakers MC og ble den 25. juni 1993 probationary (tatt opp) i Bandidos med to avdelinger i henholdsvis Stenløse og Hørsholm. Bandidos' eneste europeiske avdeling på daværende tidspunkt var i Marseille i Frankrike.

I 1994 forsøkte Hells Angels å forhindre Morbids MC i å vokse seg inn i en etablert klubb og potensiell rival i Sverige. Morbids allierte seg således med Bandidos, og de ble prospect (tatt opp) i Bandidos. Outlaws hadde også tilsluttet seg Bandidos i Norge. Dette førte til en medikamentkrig mellom de to mektigste lovløse MC-klubbene i Skandinavia, Hells Angels og Bandidos, som politiet beskrev som et «dødbringende spill» for å bevise «hvem som er den hardeste». Mange havnebyer i Skandinavia, herunder København, ble brukt til å smugle narkotika inn fra Spania og Nederland.[3]

Problemene og konfliktene mellom medlemmene av Hells Angels og Bandidos eskalerte som følge av at klubbenes medlemmer hadde interesser i relasjon til navnlig narkotikamarkedet, og idet begge klubbers medlemmer ønsket monopol på adgangen til å utøve kriminalitet innenfor bestemte geografiske områder.[4]

Krigen[rediger | rediger kilde]

Den første episoden som fant sted var en skytning mot MC Morbids' klubbhus i Helsingborg den 26. januar 1994, da et medlem ble såret. I februar 1994 var det enda en skytning i samme by, hvilket resulterte i at Joakim Boman, et medlem av Hells Angels døde. Kun noen dager senere ble Hells Angels' klubbhus også beskutt med et panservernvåpen. Den 22. juni 1994 blie presidenten for Klan MC, en alliert av Bandidos i Finland, skutt av Hells Angels og den 19. februar 1995 kom krigen til Norge etter en skyteepisode i Oslo mellom Hells Angels og Bandidos, hvilket endte med at et MC-medlem ble såret.

Panservernraketter ble stjålet fra det svenske forsvaret og brukt til å ødelegge en rekke klubbhus.

Michael «Joe» Ljunggren, president for Bandidos MC Sverige, ble snikmyrdet den 17. juli 1995 og Bandidos svarte igjen ved å avfyre panservernraketter på Hells Angels' klubbhus i Helsingfors i Finland og Helsingborg i Sverige ni dager senere. To Bandidos-medlemmer ble senere dømt, Kai Tapio fikk seks års fengsel og Antti Tauno Tapani fikk fire års fengsel. Da Bandidos' president for Finland ankom til tinghuset i Helsingfors for å overvære rettssaken for Blom og Tapani, ble han overfalt av Hells Angels-medlemmer. En tatovørforretning i Helsingfors ble senere utsatt for hærverk som gjengeldelse.

På juledag 1995 ble to Hells Angels-medlemmer overfalt av Bandidos-supportere på en nattklubb i København, hvilket var med på å signalere begynnelsen på krigen i Danmark. I januar 1996 var det en rekke bombeattentater i Norge, Hells Angels' prospect-klubb Screwdrivers MC på Hamar og Hells Angels' klubbhus i Oslo var målene. En Hells Angels-eid bar i Helsingfors ble også bombet en måned senere. Den 1. mars 1996 angrep Hells Angels Bandidos' klubbhus i Helsingfors, hvor to Bandidos-medlemmer ble såret. Jarkko Kokke, visepresidenten for Bandidos MC Finland, døde 16 dager senere på hospitalet av sine skader. To Hells Angels-prospects ble senere anholdt for mordet, Ilkka Ukkonen ble idømt tolv og et halvt års fengsel og Jussi Penttinen blev idømt seks år fengsel.

Den 10. mars 1996 var det to koordinerte angrep mod Bandidos. På parkeringsplassen ute foran Københavns lufthavn ble Bandidos-medlemmet Uffe Larsen skuddrept og ytterligere tre Bandidos-medlemmer hardt såret. De var nettopp ankommet lufthavnen etter en tur i Helsingfors. På Oslo lufthavn, Fornebu ble et Bandidos-medlem forsøkt drept ved ankomsten, han ble rammet i brystet, men overlevde.[5] Michael Brokside fra Hells Angels ble i Østre Landsret i København den 20. desember 1996 idømt 16 års fengsel for drapet. Kim Jensen og Ove Witthøft, også fra Hells Angels, ble henholdsvis idømt åtte års og seks års fengsel for drapsforsøk. Jørgen «Fehår» Nielsen, Svend Erik Holst og Johnny Engelhof Nielsen ble frikjent for drap og drapsforsøk, men den 3. april 1997 reiste statsadvokat Karsten Hjorth en ny sak, etter nye beviser. Den 16. oktober 1997 ble Jørgen «Fehår» Nielsen idømt 16 års fengsel, mens Svend Erik Holst og Johnny Engelhof Nielsen hver ble idømt 10 års fengsel. Ved Højesteret den 8. september 1998 ble dommen for Jørgen «Fehår» Nielsen endret fra 16 års fengsel til fengsel på livstid. Svend Erik Holst og Johnny Engelhof Nielsen fikk samtidig deres dommer på ti års fengsel endret til tolv års fengsel.[6][7] I april og mai 1996 var det enda en rekke bombeattentater mot Hells Angels' klubbhus i Helsingborg, Snoldelev ved Roskilde og deres prospect-klubb Avengers MC ble også angrepet i Nørresundby i Aalborg.[8]

Jan «Face» Krogh Jensen, et Bandidos-medlem, ble skutt og drept i Drammen i Norge den 15. juli 1996, og Hells Angels-supportere ble skutt seks dager senere i Oslo.[9] To Hells Angels-medlemmer ble også skutt og såret samme måned i Malmö og den 25. juli 1996 i Jyderup Statsfængsel ble «Jønke» Nielsen utsatt for et drapsforsøk da to menn trengte inn i fengselsblokken hvor de løsnet tallrike skudd imot den låste celledøren. På gulvet foran døren detonerte en håndgranat. «Jønke» ble rammet flere steder på kroppen av skudd og ingen er blitt dømt for attentatet.[10][11] Dansk Fængselsforbund krevde i april 1996 at alle MC-medlemmer ble fjernet fra de åpne fengsler, etter at et Bandidos-medlem også var blitt utsatt for drapsforsøk i Horserød Fængsel den 26. april 1996. Daværende justitsminister Bjørn Westh uttalte senere den 25. juli 1996 at det nå ikke var flere MC-medlemmer fra de rivaliserende klubber i de åpne fengsler, og alle var blitt flyttet til lukkede fengsler.[12] Den 28. august 1996 ble visepresidenten fra Hells Angels i Helsingborg forsøkt drept.

Ulovlige importerte AK-47 rifler ble også brukt i krigen.

Den 12. september 1996 detonerte en kraftig sprengladning anbragt i en Opel Kadett foran Hells Angels' klubbhus i Roskilde. Det skjedde omfattende skader på såvel klubbhuset som bygninger opp til 100 meter vekk, men ingen kom til skade.[13][14] Den 6. oktober 1996 avholdt Hells Angels deres årlige «Viking Party» i klubbhuset i TitangadeYdre Nørrebro i Købehavn, og flere hundre mennesker var samlet på stedet da en panservernrakett avfyrt fra noen nærliggende hustak hamret inn i klubbhuset. To personer, prøvemedlemmet Louis Linde Nielsen og Janne Krohn som bodde i Ægirsgade og kun deltok på festen, ble drept på stedet og ytterligere 19 personer ble såret. Ved Østre Landsret i København den 13. mars 1998 blev Bandidos-medlemmet Niels Poulsen idømt fengsel på livstid for attentatet.[15][16][17] Den 30. oktober 1996 eksploderte en bilbombe utenfor Hells Angels' klubbhus i Oslo. Mot slutten av 1996 var det skytninger mot Bandidos-medlemmer i Horsens og Aalborg. Den 10. januar 1997 ble Hells Angels-medlemmet Kim Thrysøe Svendsen drept i sin bil i Aalborg, da ukjente gjerningsmenn avfyrte tre skudd imot hans bil. Etter skuddene mistet han herredømmet over sin bil, som fortsatte inn i en lyktestolpe og veltet rundt. Kriminalpolitiet etterforsket saken og siktet flere medlemmer av Bandidos for drapet, men på grunn av manglende beviser ble de frikjent og drapet er fortsatt uoppklart.[18] I februar 1997 ble et varetektsfengslet medlem av Bandidos forsøkt drept mens han sov i sin celle i et arresthus, da en panservernrakett brøt gjennom panserglasset til cellen, men den detonerte ikke,[19] og på Amager i København ble enda et Bandidos-medlem forsøkt drept, da han på vei til sin bil ble skutt ned, men overlevde.[20] Bandidos svarte igjen, da det etterfølgende fant sted skyteepisoder mot Hells Angels-medlemmer i Frederiksberg.[21]

Den 1. mai 1997 ble et varetektfengslet Bandidos-medlem forsøkt drept idet en barbermaskin innlevert til ham i Vestre Fængsel inneholdt 95 gram sprengstoff – den ville ha gått av hvis han hadde satt den i en stikkontakt.[22] I samme måned ble det ytterligere begått fire drapsforsøk mot Bandidos-medlemmer, en supporter ble rammet av skudd fra en pencilpistol i Køge, en molotovcocktail ble kastet imot en supporters leilighed i København, tre relaterte personer til Bandidos ble rammet av skudd i Aalborg og et tidligere medlem i Helsingborg ble beskutt i sin bil i Malmö. Den 4. juni 1997 eksploderte en bilbombe ute foran et Bandidos-klubbhus i Drammen, en tilfeldig forbipasserende, Irene Astrid Bækkevold, ble drept. Et Hells Angels-medlem ble i 2002 dømt for attentatet.[23][24] Tre dager senere ble Bandidos-medlemmet Björn Gudmandsen skuddrept og ytterligere tre ble såret, da en umaskert gjerningsmann skjøt imot de fire Bandidos-medlemmene, som satt på en kafeteria i Liseleje i Nordsjælland. I 1998 ble Hells Angels-medlemmet Vagn «Krudt» Smidt idømt 16 års fengsel for drap og drapsforsøk, men Anklagemyndigheden anket dommen til Højesteret, som den 20. november 1998 idømte ham fengsel på livstid.[25] Den siste hendelsen i krigen fant sted den 11. juni 1997 i Bandidos' klubbhus i Dalby, da klubbhuset var luremineret med en håndgranat.

Den 25. september 1997 brakte TV Avisen et innslag med Bent «Blondie» Nielsen fra Hells Angels og Jim Tinndahn fra Bandidos, hvor de uttalte at de to klubbene hadde inngått en fredsavtale.[26][27] Den 1. november 1997 kjørte de to klubbene en fredstur igjennom København og politiet ga i hele november måned våpenamnesti til å avlevere ulovlige våpen og sprengstoff.[28]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Angels of Death: Inside the Bikers' Empire of Crime». Randomhouse.ca. Arkivert fra originalen . Besøkt 5. oktober 2011.  Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ Jønkes Blue Book, TV 2.dk Besøkt 17. mai 2014
  3. ^ «Angels go Global». History.ca. Arkivert fra originalen 29. september 2011. Besøkt 5. oktober 2011.  Arkivert 29. september 2011 hos Wayback Machine.
  4. ^ «Statusrapport Kriminalitet forøvet af rockere og bander 2008» (PDF). Rigspolitiet. mars 2009. 
  5. ^ «The Danish Biker Wars». Dinosmc.com. Arkivert fra originalen 7. oktober 2011. Besøkt 5. oktober 2011.  Arkivert 7. oktober 2011 hos Wayback Machine.
  6. ^ «Airport Attack Leaves One Biker Dead». Findarticles.com. Besøkt 5. oktober 2011. 
  7. ^ «DRABSSAGER - 1996». DrabssageriDanmark.dk. Arkivert fra originalen 17. juni 2013.  Arkivert 17. juni 2013 hos Wayback Machine.
  8. ^ Anders-Peter Mathiasen, Jeppe Facius, Miki Mistrati og Thomas Stokholm (20. april 2003). «Politiet var advaret om dræber-raketter». Ekstra Bladet. 
  9. ^ «30-åring tiltalt for Bandidos-drapet». Dagbladet Norge. 12. desember 1997. 
  10. ^ «Jønke: De forsøgte et karaktermord på mig». Jyllands-Posten. 15. oktober 2008. Arkivert fra originalen 18. oktober 2008.  Arkivert 18. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  11. ^ Signe Fuglsang Midtgaard (23. juli 2008). «Jønke skal blive bag tremmer». DR. 
  12. ^ «Nyt attentat». Danske Nyheder.dk. 25. juli 1996. Arkivert fra originalen 2. april 2015. 
  13. ^ «Rockere bag en stribe af bomber». Berlingske Tidende. 19. september 2003. 
  14. ^ «3. bilbombe». Danske Nyheder.dk. 12. september 1996. Arkivert fra originalen 31. oktober 2007. 
  15. ^ Ritzaus Bureau (19. april 2003). «Politiet var vidende om rockeres raketangreb». Fyens Stiftstidende. 
  16. ^ «1998: Dømt for raketangreb». TV 2 Finans. 19. desember 2007. 
  17. ^ Marie Louise Toksvig og Lennart Schønberg (18. februar 2004). «Dobbelt-morder konge i fængslet». Ekstra Bladet. 
  18. ^ «Nul erstatning til Bandidos-rockere». Berlingske Tidende. 9. juni 2000. 
  19. ^ «Rockerattentat». Danske Nyheder.dk. 3. februar 1997. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  20. ^ «Rocker-skyderi». Danske Nyheder.dk. 4. februar 1997. Arkivert fra originalen 28. oktober 2007. 
  21. ^ «Rockerattentat igen». Danske Nyheder.dk. 1. april 1997. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 
  22. ^ «Det var en bombe». Danske Nyheder.dk. 2. mai 1997. Arkivert fra originalen 23. september 2015. 
  23. ^ Ritzaus Bureau (21. august 2001). «Norsk HA-chef sigtet for drab». Fyens Stiftstidende. 
  24. ^ «35-årig erkender attentatet mod Bandidos». Ekstra Bladet. 21. august 2001. 
  25. ^ «1998: Livstid for rockerdrab». TV 2 Finans. 19. september 2007. 
  26. ^ Jan Søgaard (29. oktober 2009). «'Blondie' med i sin tredje krig». Berlingske Tidende. [død lenke]
  27. ^ «Danish Bikers Call Truce In Deadly Feud». Independent.co.uk. 26. september 1997. Besøkt 5. oktober 2011. 
  28. ^ «FOLK». Dagbladet Information. 1. november 1997. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]