Våpenamnesti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Våpenamnesti er når myndighetene i et land frafaller strafferettslig ansvar for personer som har registreringspliktige våpen som ikke er registrert, ved at det blir enten innlevert for destruksjon, salg, eller registrering. Det var våpenamnesti i Norge i perioden fra 1. mars 2017 til 31. mai 2017.[trenger referanse]

Våpenamnesti i Norge[rediger | rediger kilde]

Det var våpenamnesti i Norge første gangfra 1. september 2003 til 30. august 2004, hvor 35 724 våpen og 22 tonn med ammunisjon ble innlevert.[1] Andre gang med våpenamnesti var fra 1. mai til 30. september 2008, hvor 13 660 våpen og 10 733 kilo ammunisjon ble levert inn.[1]

Hensikt[rediger | rediger kilde]

Det er straffbart etter våpenloven å eie et registreringspliktig våpen uten at det er registrert, samt ammunisjon om man ikke har våpenkort på våpen som bruker den aktuelle ammunisjonen.[2] Enkelt- og dobbeltløpete hagler (men ikke magasinhagler, det vil si halvautomatiske hagler eller pumpehagler) ervervet før 1. oktober 1990 er ikke omfattet av registreringsplikten. Det er derfor tillatt å eie et uregistrert enkelt- eller dobbeltløpet haglgevær som man har ervervet før 1. oktober 1990. Ved eierskifte må også slike haglgeværer registreres hos politiet.

Hensikten med amnestiet er å gi alle som eier et registreringspliktig våpen, uten at dette er registrert, muligheten til straffefritt til å ordne opp i dette.[3] Det overordnede målet er:

  • Redusere antall våpen i kriminelle miljøer
  • Redusere antall våpen i samfunnet
  • Øke kontrollen med sivile våpen

Alternativer[rediger | rediger kilde]

Hvis våpenet aldri har vært registrert har en flere muligheter til å bestemme hva du vil gjøre med våpenet (ifra 2008):[4]

  • Våpenet kan leveres for destruksjon (gjelder både registrerte og uregistrerte våpen). Dette kan gjøres anonymt hvis det ønskes.
  • Våpenet kan registreres på ny eier med vanlig søknadsprosedyre. Salg til andre må gå via politiet, som vil være behjelpelig hvis det ønskes.
  • Våpenet kan gjøres varig ubrukbart. Plombering (deaktivering) må foretas av børsemaker med fagbrev. Skriftlig bekreftelse må leveres til politiet.
  • For hagler er det særskilte bestemmelser:
    • Hagler innkjøpt før 1. oktober 1990 kan etterregistreres – uten gebyr.
    • Hagler ervervet etter 1. oktober 1990, samt ordinære rifler og magasinhagler vil det for ett eller noen få våpen være kurant å få etterregistrert. For slike våpen vil det ikke bli gitt tillatelse til å erverve ammunisjon. Hvis søker kan fremvise godkjent dokumentasjon (Jegerregisteret/– skytterlag- klubb eller idrettslag som er godkjent av Politidirektoratet og som utøver program for skyting med den aktuelle våpentype det søkes om) kan løyve til erverv av ammunisjon gis.
  • For pistoler/revolvere kreves det i utgangspunktet ordinær behovsprøving. Dersom innehaver ikke kan vise til godkjent behov, vil våpenet etter innlevering bli destruert.
  • Når det gjelder helautomatvåpen og halvautomatiske våpen som ikke er ordinære jaktvåpen, skal det i stedet for etterregistrering og som alternativ til destruksjon, gis tilbud om at våpenet plomberes, evt. overdras via politiet, til godkjent våpensamler, eller museer innenfor gjeldende regler.
  • Ammunisjon, sprengstoff eller granater, kan innleveres til politiet etter avtale.

Referanser[rediger | rediger kilde]