Mynt og kron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mynt og kron er navn på en gammel form for å ta avgjørelser, der en hadde to omtrent likeverdige alternativer.

Mynt og kron brukes fremdeles til å bestemme hvilket lag som skal ta avspark i en fotballkamp. Mynten kastes eller knipses opp i luften, slik at den snurrer. Siden begge sider av en mynt er tilnærmet like tunge, overlater en dermed til tilfeldighetene hvilken side som lander opp. Det må alltid avtales på forhånd hvilket alternativ som knyttes til hver side.

Pengestykker har tradisjonelt en side der verdien er oppgitt (revers), denne kalles «mynt». På motsatt side var der enten portrett eller segl til det «kronede hode» som står som garantist for mynten (advers), altså «kron»(e).

Selv om begge sider av pengestykket har lik mulighet for å lande øverst, er det først ved å slå mynt og kron svært mange ganger, at en vil få et tilnærmet likt antall for begge alternativer. I mellomtiden tilsier sannsynligheten at en kan ha slått samme mange ganger etter hverandre. Amerikanske statistikere hevder derimot at det ikke tilfeldig hvilken side mynten havner på.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]