Cuckold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Et kjærestepar og en tredje person.

En hanrei eller cuckold[1] er ektemannen til en utro kone. Innen evolusjonsbiologi blir begrepet også brukt om hanner som uten å vite det oppfostrer avkom som genetisk ikke er sine egne.[2]  Uttrykket kan også vise til en seksuell fetisj, enten som en form for swinging eller erotisk ydmykelse.

Historie om begrepet[rediger | rediger kilde]

Fransk satire på cuckold fra rundt 1815, som viser både menn og kvinner iført horn.

Hanrei er det norske navnet, mens cuckold er innarbeidet ord fra engelsk. Ordet cuckold stammer fra det engelske navnet på gjøkfuglen «cuckoo», som har for vane å legge eggene sine i andre fuglers reir.[3][4] Den språklige koblingen er vanlig i middelaldersk folkediktning, litteratur, og ikonografi.

Engelsk bruk kan spores tilbake til rundt 1250 i det satiriske og polemiske diktet Uglen og Nattergalen (L. 1544). Begrepet ble da ansett som direkte pinlig, som tydelig kan leses i John Lydgate sin Fall of Princes (ca. 1440). I slutten av det 14. århundre dukket begrepet også opp i Geoffrey Chaucer sin The Miller's Tale. Shakespeares diktning refererer ofte til hanrei, og flere av karakterene hans mistenker at de hadde blitt en.

En ofte oversett detalj av ordet er at det innebærer at mannen har blitt lurt, at han er uvitende om sin kones utroskap, og at han ikke kan vite før barnet er født eller oppvokst om barnet tydelig ikke er hans, akkurat som med gjøkfugler.

Det kvinnelige tilsvarende navnet offer for utroskap er «cuckquean», som legger en kvinnelig suffiks til cuck og kan spores tilbake til engelsk litteratur litteratur fra 1562.[5][6]

Et beslektet engelsk ord som kan spores tilbake til 1520 er «wittol», hvor første delen av ordet kan oversettes til «vidd» (i forstand av å vite), betyr derfor at mannen både er klar over og har forsonet seg med sin kones utroskap.[7]

Metafor og symbolikk[rediger | rediger kilde]

I vestlig tradisjon har cuckolder noen ganger blitt beskrevet som som en som å «har på seg hornene til en cuckold» eller bare «har på seg horn». Dette spiller på paringsritualene til hjortebukker, som overgir sine partnere dersom de overvinnes av en annen hann.[8] I Italia (og spesielt i Sør-Italia) er det å bli kalt en cuckold sett på som en stor fornærmelse, og blir gjerne etterfulgt av horntegnet (knyttneve med lille- og pekefinger strekt ut). På fransk finnes begrepet «porter des cornes» (å bære horn), som først ble brukt av Molière for å beskrive noen som hadde hatt en utro partner. På tysk brukes begrepet «jemandem Hörner aufsetzen» (å sette horn på noen), «Hörner tragen» (å bruke horn) eller at der er/kommer «der gehörnte Ehemann» (den hornete ektemannen). Rabelais skrev i Tiers LiversGargantua og Pantagruel fra 1546, og på den tiden var hornet visstnok «et så kjent symbol og overbrukt at forfatteren knapt kunne unngå å referere til det».[9] Molière sin L'École des femmes (1662) er en historie om en mann som håner cuckolder, men på slutten blir en selv. I Geoffrey Chaucer sine Canterbury-fortellingene (rundt 1372-77), så er «The Miller's Tale» en historie som humoristisk undersøker livet til en cuckold. På kinesisk brukes andre ord med helt andre betydninger for å beskrive en hanrei eller cuckold, nemlig å være «戴綠帽子» («dài lǜ mào zi», iført grønn lue). Dette stammer fra «overflodslovene» som ble brukt i Kina fra det 13. til 18. århundre, som krevde at menn boende i husholdninger med prostituerte måtte gå med et grønt skjerf rundt hodet, senere en grønn lue.[10]

Begrepet «cuck» i politikken[rediger | rediger kilde]

«Cuck» er en forkortelse av cuckold som har blitt brukt av alt-right-bevegelsen til å angripe maskuliniteten til motstanderne sine. Begrepet var opprinnelig rettet mot andre konservative som alt-right så på som ineffektive.[11]

Cuckold som en fetisj[rediger | rediger kilde]

Spar dame (Q♠) brukes som et symbol av enkelte «åpent utro» kvinner, en såkalt «hotwife».

I motsetning til den tradisjonelle definisjonen av begrepet, så kan cuckold også vise til en seksuell fetisj hvor en person vel vitende oppmuntrer sin seksuelle partner til å være «utro». En kvinne som nyter å utøve denne formen for «utroskap» mot mannen sin kalles «hotwife», eller «cuckoldress» hvis mannen er underdanig.[12][13][14] Dersom paret klarer å holde fantasien til soverommet eller blir enige om en avtale hvor det å prøve ut fantasien i virkeligheten ikke vil ødelegge forholdet, kan de prøve det ut i virkeligheten.[trenger referanse] Den primære tilhengeren av fantasien er nesten alltid den som blir erotisk ydmyket, altså «cuckolden».[trenger referanse] Cuckolden overbeviser da enten partneren om å prøve ut fantasien for vedkommende eller initierer kanskje fantasien selv. Fetisjen fungerer ikke i det hele tatt dersom cuckolden blir ydmyket mot sin vilje.[15]

Teori[rediger | rediger kilde]

Psykologien rundt cuckoldfetisjisme er en variant av masochisme, som vil si at cuckolden får seksuell nytelse av å bli ydmyket.[16][17] I Freudiansk analyse så er cuckoldfetisj en erotisering av frykten for utroskap og frykten for å mislykkes mot en annen mann i konkurranse om forplantning og hengivenhet til en kvinne.[trenger referanse] I boken Masochism and the Self (Masochisme og selvtillit) presenterer psykolog Roy Baumeister en avansert analyse om cuckolding (og alle andre former for masochisme) som en slags flukt fra selvbevisstheten i tider da selvbevisstheten blir tyngende, for eksempel når man føler seg utilstrekkelig. Ifølge denne teorien så bringer den fysiske eller psykiske smerten fra masochisme bort oppmerksomheten fra seg selv slik at man kan slappe av, noe som er behagelig i tider med mye skyldfølelseangst og usikkerhet, eller andre ganger når selvbevisstheten blir ubehagelig.[18]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.lillefrekke.no/blogg/lekesaker/143-lillefrekke-sexleksikon-fetisjer-og-annet.html
  2. ^ Steven M. Platek and Todd K. Shackelford (Eds.), Female Infidelity and Paternal Uncertainty: Evolutionary Perspectives on Male Anti-Cuckoldry Tactics. Cambridge University Press: New York, 2006.
  3. ^ «Online Etymology Dictionary». Besøkt 19. desember 2016. 
  4. ^ Williams, Janet (4. juli 2009). «Cuckolds, Horns and Other Explanations». BBC News. Besøkt 11. februar 2013. 
  5. ^ Coleman, Julie. «Love, Sex, and Marriage: A Historical Thesaurus». Rodopi. Besøkt 22. november 2016 – via Google Books. 
  6. ^ Williams, Gordon. «A Dictionary of Sexual Language and Imagery in Shakespearean and Stuart Literature: Three Volume Set Volume I A-F Volume II G-P Volume III Q-Z». A&C Black. Besøkt 22. november 2016 – via Google Books. 
  7. ^ Oxford English Dictionary
  8. ^ E. Cobham Brewer 1810–1897. Dictionary of Phrase and Fable. 1898.
  9. ^ LaGuardia, David P., Intertextual Masculinity in French Renaissance Literature, Ashgate Publishing (Franham, UK 2008) p. 133.
  10. ^ Sommer, Matthew Harvey. Sex, Law, and Society in Late Imperial China. Stanford: Stanford University Press. s. 218. ISBN 0-8047-4559-5. Besøkt 27. juli 2008. 
  11. ^ Stack, Liam. «Alt-Right, Alt-Left, Antifa: A Glossary of Extremist Language». 
  12. ^ Ley, David. Insatiable Wives: Women Who Stray and the Men Who Love Them. Rowman & Littlefield. ISBN 978-1-4422-0031-9. 
  13. ^ Kort, Joe. «The Expanding Phenomenon Of Cuckolding: Even Gay Men Are Getting Into It». Huffington Post. Besøkt 19. desember 2016. 
  14. ^ Harris, Lynn. «What do you call a female cuckold?». Salon. Besøkt 19. desember 2016. 
  15. ^ Klein, Donald C. (1. desember 1999). «The humiliation dynamic: An overview». The Journal of Primary Prevention. 12 (2): 93–121. doi:10.1007/BF02015214. 
  16. ^ Rufus, Anneli. «The Intellectual Sex Fetish». Besøkt 30. august 2012. 
  17. ^ "Cuckolding can also be mixed with other non-monogamous relationship arrangements with which it has substantial overlap such as swinging, open relationships, and polyamory. Again, it is distinguished from these concepts in that cuckold’s thrill in their partner’s acts is specifically masochistic.", Betchen, Stephen J., Magnetic Partners blog post, 11/18/14
  18. ^ Baumeister, Roy. Masochism and the self. New York: Psychology Press. ISBN 978-1138876064.