Yngelpleie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mange fugleunger er hjelpeløse og helt avhengige av yngelpleie de første ukene av livet

Yngelpleie er en innsats foreldre gir til avkom etter at de kommer ut av egget. Hos de fleste dyr vil eggene vil overlatt til seg selv, og i mange tilfeller vil de voksne dø før eggene klekkes. Hos dyr som er langlevende, og særlig dyr som legger får egg (eller føder levende unger), vil foreldre i mange tilfeller hjelpe ungene.

Variasjon i yngelpleie[rediger | rediger kilde]

Slik hjelp varierer fra å beskytte de små mens de liggere i eggene, slik vi kjenner fra blekkspruter, til å mate, beskytte og lære opp avkommet slik vi finner det hos mange sosiale pattedyr som rev, gepard og aper. Mange dyr ligger mellom disse ytterpunktene, slik som skalare og krokodiller, som passer på eggene og beskytter ungene i de første leveukene til de er store nok til å jakte selv, men gir dem ingen næring.

Yngelpleie hos leddyr[rediger | rediger kilde]

De fleste leddyr ingen form for yngelpleie, men overlate eggene til seg selv så snart de er lagt. Det finnes likevel unntak i mange grupper. Sosiale insekter som maur, bier og termitter forer de eldre arbeiderne larvene og delvis også unge voksne dyr.[1] Mange biller graver ned eggene sammen med en matkilde (åtsler, avføring).[2] En del bladbiller passer på eggene og blir hos larvene fram til puppestadiet for å beskytte dem og lede dem til matkilder.[3]

Ulveedderkopper lager et lite silkespinn som de leggere eggene sine på og bærer dem med seg til de klekker. Hos enkelte arter av edderkopper vil moren la avkommet spise seg selv når de er blitt store nok til å nå gjennom eksoskjelettet hennes med gifttennene sine. Skorpioner bærer ungene rundt på ryggen til i alle fall første hudskifte.

Yngelpleie hos fugl og pattedyr[rediger | rediger kilde]

Fugler og pattedyr har en meget velutviklet yngelpleie sammenliknet med de aller fleste andre dyr. Hos fugler varierer yngelpleien likevel betraktelig. Unger av ovnhøns klekkes med fjær heller enn dun og forlater reiret så snart de er ute av egget.[4] Grupper som hegrer, hauker, hakkespetter, ugler og de fleste spurvefugler har derimot unger som er sterkt reirbundne, og er helt avhengige av foreldrene for mat, beskyttelse og til og med kroppsvarme. Duer skiller ut et eget sekret som de gir til ungene, som kan sammenliknes med melk hos pattedyr.[5]

Yngelpleie er godt utviklet hos pattedyr, der ungene vil patte moren i den første levetiden. Pattedyr har ikke tenner ved fødselen, og er helt avhengig av moren for å få næring den første tiden.

Fordeling av yngelpleie mellom kjønnene[rediger | rediger kilde]

Hos de fleste arter faller ansvaret for yngelpleie på hunnen, men hos mange fisker og hos bladhøns er det hannen som står for hovedansvaret. Hos mange fugler deles ansvaret relativt likt. Hannen hos pattedyr bidrar gjerne lite i ungepleie, men unntak finnes, som hos ulv, hyene og menneske.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Clutton-Brock, T.H. (1991): The Evolution of Parental Care. Princeton University Press. side 9
  2. ^ Vulinec, K. (1995). «14: Most Parental Sharing of Brood Care». Book of Insect Records (PDF). Florida, USA: University of Florida. s. 31-33. Besøkt 19. april 2016. 
  3. ^ Windsor, D.M. & Choe, J.C. (2013). «Origins of parental care in chrysomelid beetles». I Jolivet, M.L. & Cox, E. Novel Aspects of the Biology of Chrysomelidae. Dordrecht: Springer Verlag. s. 111-117. ISBN 978-94-010-4783-8. 
  4. ^ Starck, J.M., Ricklefs, R.E. (1998). Avian Growth and Development. Evolution within the altricial precocial spectrum. New York: Oxford University Press. 
  5. ^ Dobkin, David S.; Wheye, Darryl (1988). «Parental Care». Stanford University. Besøkt 15. januar 2016.