Sadomasochisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Collar (lærhalsbånd) er et vanlig SM-symbol.

Sadomasochisme (SM, S/M, S&M) er en seksuell legning som i hovedsak dreier seg om å dominere andre eller selv å bli dominert, og/eller å gi eller bli påført smerte. Det seksuelle ligger som basis, men alle aktivitetene innenfor SM trenger ikke nødvendigvis å gi seksuell nytelse. Det er grunnleggende i SM at dette foregår frivillig.

Blant sadomasochister brukes i dag i stadig større grad den engelske forkortelsen BDSM for å skille mellom de forskjellige tingene som sadomasochisme tradisjonelt har omfattet. BDSM står for:

Mange av enkeltaktivitetene i sadomasochismen regnes ofte som ubehagelige, uønskede og ufordelaktige når de blir utført i nøytral eller ikke-seksuell sammenheng. For eksempel er smerte, fysisk tvang og tjenerskap ting som tradisjonelt blir påtvunget mennesker mot deres vilje og for å skade dem. I sadomasochismen blir disse tingene derimot utført med samtykke fra alle de involverte, og vanligvis til felles nytelse.

Vektleggingen av informert samtykke og sikkerhet er også kjent som SSS (sikker, sunn og samtykkende) (engelsk: SSC – safe, sane and consensual), skjønt enkelte sadomasochister foretrekker RACK (Risk Aware Consensual Kink), som legger større vekt på informert samtykke, og erkjenner at ingen aktiviteter er totalt risikofrie.

Psykologi[rediger | rediger kilde]

Tidligere har de fleste psykiatere regnet sadomasochistiske aktiviteter og fantasier som sykelige parafili. Siden 1990-tallet har disse aktivitetene og fantasiene i stadig større grad blitt akseptert og regnet som normale former for seksuell omgang. Den amerikanske lista over psykiatriske diagnoser, DSM-IV, sier nå at «Fantasiene, de seksuelle lystene eller oppførselen» må «medføre klinisk signifikante problemer eller svekkelse av sosiale, yrkesmessige eller andre viktige evner til å fungere» for at seksuell sadisme eller masochisme skal kunne regnes som sykdom. Psykiatere mener nå i større grad at sadisme og masochisme ikke er sykdommer i seg selv, men bare når de kan knyttes til andre problemer, som for eksempel personlighetsforstyrrelser. I likhet med de fleste psykiatere regner ikke sadomasochister selv disse aktivitetene som sykelige.

I Norden[rediger | rediger kilde]

Det kan bli gjort nasjonale forrandringer i Verdens helseorganisasjon WHO sin diagnosemanual ICD-10. Danmark forandret diagnosene sin i 1995 og gjorde blant annet diagnosene for sadomasochsime ugyldige. 1. januar 2009 gjorde Sverige det samme.[1] 1. februar 2010 ble det kjent at Helsedirektoratet har besluttet at enkelte diagnosekoder gjøres ugyldige for bruk i Norge. – ved å endre den norske versjonen av det internasjonale diagnoseregisteret (ICD–10). Diagnosene som tas ut av registeret i tillegg til sadomasochisme, er fetisjisme, fetisjistisk transvestittisme og mulitiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg og transvestisme.[2][3] Finland forandret også sine diagnoser 12. mai 2011.[4]

WHOs klassifikasjon[rediger | rediger kilde]

Sadomasochisme
ICD-10-kode F65.5
ICD-9-kode 302.84

Sadisme, masochisme og fetisjisme står fremdeles på Verdens Helseorganisasjons (WHO)s internasjonale liste over psykiatriske diagnoser (ICD). Diagnoseutvalget ReviseF65 jobber videre internasjonalt med å få strøket disse også fra denne lista.

Roller[rediger | rediger kilde]

Mye i sadomasochismen handler om roller. En del SM-ere misliker ordet «rolle», fordi de mener det gir assosiasjoner til skuespill. Sadomasochisme er ikke skuespill, men utøverne har og lever ut sine egne sider – dominans og underkastelse, sadisme og masochisme. Graden av disse sidene/rollene varierer fra person til person, og fra situasjon til situasjon. En bør heller ikke glemme at sadomasochister i likhet med mange andre mennesker ofte har komplekse personligheter, og at det finnes et utall av nyanser i det store bildet.

Dominans og underkastelse[rediger | rediger kilde]

Seksuelt dominante mennesker liker å ha kontroll over underdanige mennesker. Det finnes flere grunner til dette. Noen liker å vise at de har ferdigheter og makt. Noen liker følelsen av å «eie» et annet menneske. Mange liker følelsen av å bli sett opp til. Noen føler at dominans er den beste måten å vise at de er glad i noen på. Service-orienterte dominante vil legge til at det selvsagt er nyttig å ha ressursene og mulighetene til et annet menneske som står til deres tjeneste.

Andre mulige grunner må selvsagt også regnes med. Det kan være at den dominante nyter ikke bare ren makt, men også at andre lider, at han eller hun søker spenning vet å ta sjanser, og regelrett selvødeleggelsestrang. Derfor er mange i SM-miljøet opptatt av å få fram de grunnene deltakerne har for å drive med SM-aktiviteten, og gir råd om varsomhet i SM-sammenheng.

Seksuelt underdanige mennesker underkaster seg av egen fri vilje, og har et ønske om å underkaste seg et annet menneske. Grunner til at noen velger å underkaste seg kan være at de ønsker å slippe å ta ansvar, at de ønsker oppmerksomhet og hengivenhet, trygghet, eller at de trenger å bearbeide følelser av skam. Andre underdanige føler rett og slett at det er mest naturlig for dem å være underdanig mot partneren sin. Såkalte service-orienterte underdanige kan også ha et sterkt indre ønske om å «være til nytte».

For både dominante og underdanige varierer det mye hvor alvorlig de tar sin posisjon, trening og situasjon, hvor mye eller ofte de deltar i SM-lek, og om de regner sin rolle for «lek» i det hele tatt.

Sadister og masochister[rediger | rediger kilde]

Mye dominans og underkastelse inneholder elementer av sadisme og masochisme. Men sadister og masochister trenger slett ikke å være dominante eller underdanige. Ikke rent få SM-ere liker rett og slett å gi eller motta smerte på forskjellig vis, uten at de legger noen særlig vekt på det «spillet» som hører med til dominansen og underkastelsen.

«Topp» og «bunn»[rediger | rediger kilde]

Betegnelsene «topp» og «bunn» (engelsk: top og bottom)er hentet fra det homofile miljøet. I perioden før homofili kunne praktiserres lovlig, var menn med slik legning ofte henvist til offentlige toaletter etc. Personen som utførte handlingen var ble da rent fyisk stående på bunn. Dette begrepet brukes fortsatt av homofile i kontaktannonser for å signalisere om de ønsker å motta eller utføre oralsex. Begrepet har imidlertid nå blitt benyttet som et nedsettende betegnelse for de som ikke regnes som "ekte" dominante og underdanige.

Switcher[rediger | rediger kilde]

Svært mange sadomasochister har elementer av begge «sidene» i seg. En sadomasochist som bytter mellom disse rollene kalles switch. Noen skifter rolle ofte, noen ganger midt i en leke-seanse. Andre skifter mye sjeldnere. Noen regner seg heller ikke som switch, fordi de har en side som er klart sterkest, men kan likevel switche når de er sammen med spesielle personer eller i helt spesielle situasjoner.

Tradisjonelt har det vært en viss skepsis til switcher i SM-miljøene. Selv i dag kan man høre at noen har vanskelig for å forholde seg til switcher. De grunngir gjerne dette med at switcher skifter side helt plutselig, og at dette kan være svært forvirrende. I praksis er dette imidlertid sjelden et stort problem. Bare få switcher skifter side helt plutselig og svært ofte.

Det hører også med at det finnes nyanser selv innenfor disse rollene/sidene. Ikke bare varierer det i hvor stor grad sadomasochister er dominante, underdanige, sadister eller masochister. Ikke rent få dominante har en (mer eller mindre skjult) masochistisk side, mens en god del underdanige er «skap-sadister». Dette gjør dem ikke til mer eller mindre dominante eller underdanige, men bidrar bare til mangfoldet i sadomasochismen.

Fysiologi og aktiviteter[rediger | rediger kilde]

På fysisk nivå innebærer følelseslek i SM ofte smerte, selv uten noen form for skade. Dette frigir endorfiner i kroppen, og skaper en følelse som ligner adrenalinkick etter annen fysisk aktivitet eller orgasme. Mange sadomasochister nyter denne følelsen. Denne opplevelsen er drivkraft for mange i SM-miljøet, men den er ikke den eneste motiverende faktoren. En stor minoritet av sadomasochister (særlig underdanige og masochister) deltar gjerne i lek de ikke får noen fysisk nytelse av, for å tilfredsstille sin dominante/sadissiske partners lyster og fetisjer.

I enkelte former for sadomasochistisk lek gir den dominante/sadisten følelser til den underdanige/masochisten i form av spanking, klasking, klyping, stryking eller kloring med neglene, eller bruker redskaper som pisker, paddles, spanskrør, kniver, varm voks, is, klesklyper eller lignende. Følelsen av å være bundet med tau, lenker, lærreimer, håndjern eller plast kan også være en del av opplevelsen. Det finnes mange forskjellige typer redskaper i sadomasochistisk lek, fra spesielt konstruerte redskaper til vanlige kjøkkenredskaper.

Nytelsen av sadomasochistiske opplevelser avhenger i stor grad av samarbeidet mellom den dominante og den underdanige. Tillit og seksuell nytelse hjelper personen til å forberede seg på de intense følelsene. Enkelte har til og med gått så langt som å sammenligne sadomasochistisk lek med musikalsk komponering og utførelse, at hver følelse er som en musikalsk note. Forskjellige følelser kan også kombineres på forskjellige måter for å skape den samlede opplevelsen.

Sikkerhet og omsorg[rediger | rediger kilde]

Stopp-ord[rediger | rediger kilde]

En del sadomasochistiske aktiviteter kan være potensielt farlige hvis man ikke tar de nødvendige forholdsregler. Hvis den dominante/sadisten gjør noe som er totalt uutholdelig for den underdanige/masochisten, eller noe går alvorlig galt under leken, kan det være nødvendig å stoppe raskt. Det er ofte liten vits i å rope «stopp!», siden det godt kan være en del av leken. Derfor trengs andre signaler. En kan i utgangspunktet bruke hvilket ord som helst, som de to som leker blir enig om. Men det er ganske vanlig å bruke «rødt» for å stoppe lek fullstendig. For å stoppe midlertidig brukes ofte «rosa» i Norge, mens engelskspråklige land vanligvis bruker «gult». Middlertidig stopp kan vel så gjerne være behovet for å si ifra om at justering trengs. Det kan være at en har hår i munnen, trenger vann, at smerteterskelen ikke ønskes forøket, at et tau sitter for stramt og lignende. Hvis den underdanige/masochisten er kneblet under leken, kan annet enn ord brukes. Det kan for eksempel være at han eller hun holder et nøkkelknippe i hånda under leken, og slipper det i gulvet hvis leken må stoppe. Det fungerer også hvis den underdanige/masochisten skulle finne på å svime av under leken.

En del sadomasochister er imot stopp-ord. De mener det er en selvfølge at den dominante/sadisten vet hvor langt de kan gå og når de må stoppe, og merker hvis noe går galt, og at hvis de ikke gjør det, så er de ikke erfarne nok til å «leke» slik. Dessuten mener noen at stopp-ord kan misbrukes av den underdanige/masochisten for å stoppe lek for tidlig. Dette er en holdning som må respekteres, men det krever også at særlig den dominante/sadisten er virkelig erfaren og kjenner den underdanige/masochisten og hans/hennes reaksjoner godt. For de fleste er det en ekstra trygghet å ha stopp-ord, selv om de forhåpentlig ikke trenger å bruke dem.

Omsorg[rediger | rediger kilde]

I bondage er det viktig at den dominante følger med, for å sikre at den underdanige ikke kommer til skade. Under aktiviteter der kroppsvæsker inngår, bør hygieniske forsiktighetsregler tas for å unngå spredning av seksuelt overførbare sykdommer.

For mange sadomasochister er etterbehandlingen viktig. Særlig underdanige og masochister har nytte av ekstra omsorg like etter en leke-seanse, når effekten av endorfinene og adrenalinet i kroppen synker, og de tar inn over seg det de har vært med på. Men også de dominante og sadistene har nytte av omsorgen etter lek. Også de har økt mengde endorfiner og adrenalin i kroppen under lek.

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Sikkerheten i SM-lek er den viktigste bakgrunnen for begrepene SSS og RACK. Det er viktig å ta forholdsregler og vite hva man holder på med. Og det er svært viktig at signaler som partneren sender ut blir tatt på alvor.

Andre momenter[rediger | rediger kilde]

  • SM kan inneholde sex, men trenger ikke å gjøre det.
  • Hvor dominant eller underdanig en person er i dagliglivet avgjør ikke alltid deres rolle i SM-lek, selv om mange mennesker viser slike tendenser. Ofte har mennesker som uttrykker en rolle i dagliglivet sterke ønsker om å vise den motsatte rollen i det seksuelle livet, som en form for utløsning.
  • SM-lek inneholder ofte den psykologiske nytelsen av fetisjer.
  • Enkelte sadomasochister er ikke-monogame. Noen er seksuelt monogame, men deltar i ikke-seksuell lek med andre.
  • Når det forekommer misbruk i et forhold, er det like sannsynlig at den underdanige er misbrukeren som at den dominante er det.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Sadomasochistiske aktiviteter praktiseres av menn og kvinner av alle seksualiteter: homofile, heterofile og biseksuelle, og også transseksuelle. Mange utøver SM-aktivitetene kun privat, og deler ikke sine interesser og lyster med andre. Andre sadomasochister utøver SM sammen med andre sadomasochister. SM-miljøet kan kalles en subkultur innen det vanlige samfunnet. Mange sadomasochister kaller også sadomasochisme for en livsstil.

Enkelte kilder anslår andelen av den voksne befolkningen som har sadomasochistiske lyster i land som for eksempel USA til å være mellom 5 og 10 %. Dette tallet er svært usikkert, og blir bare en (i beste fall kvalifisert) gjetning. Det er uvisst hvor mange nordmenn som har sadomasochistiske lyster, men det er nok sannsynlig at det tross alt ikke er helt ulikt situasjonen i USA. Stereotypien av heteroseksuell sadomasochisme er dominante menn og underdanige kvinner, men i virkeligheten er det også svært mange underdanige menn, og ikke helt få dominante kvinner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den historiske opprinnelsen til sadomasochismen er usikker. Det finnes anekdotiske fortellinger om mennesker som frivillig har latt seg binde fast eller bli pisket som forspill til eller som erstatning for sex tilbake til det fjortende århundre. Noen kilder mener at sadomasochisme som tydelig seksuell oppførsel oppsto på begynnelsen av det attende århundre, da den vestlige sivilisasjonen begynte å kategorisere seksuell oppførsel medisinsk og legalt. Det fortelles om bordeller som spesialiserte seg på pisking så tidlig som fra 1769, og John Clelands roman Fanny Hill, utgitt i 1749, nevner en piske-scene. Andre kilder gir en bredere definisjon på sadomasochisme, og nevner SM-lignende oppførsel i tidligere tider og andre kulturer, som for eksempel middelalderens flagellanter og fysiske ritualer blant enkelte indianske stammer.

Selv om navnene til Marki de Sade og Leopold von Sacher-Masoch ofte knyttes til begrepene sadisme og masochisme, er det et åpent spørsmål om deres levemåter ville passe inn i dagens SM-standarder med informert samtykke.

Sadomasochistiske ideer og avbildninger har eksistert i den vestlige kulturen gjennom hele det tjuende århundre. Robert Bienvenu tilskriver opprinnelsen til moderne sadomasochisme tre kilder, som han kaller «europeisk fetisj» (fra 1928), «amerikansk fetisj» (fra 1934) og «lærhomsene» (fra 1950). I 1950- og 60-årene produserte Irving Klaw noen av de første kommersielle filmene og fotografiene med SM-tema, og han ga ut tegneserier av de nå ikoniserte bondage-kunstnerne John Williams og Eric Stanton.

Mange av SM-kodeksene kan spores tilbake til den homofile mannlige lær-kulturen, som vokste fram av motorsykkel-kulturen etter 2. verdenskrig. Denne subkulturen ble oppsummert i The Leatherman's Handbook av Larry Townsend, utgitt i 1972. Den boka definerte i stor grad den såkalte Old Guard-lærkulturen. Denne kodeksen la vekt på streng formalitet og faste roller (for eksempel ingen switching), og omfattet i liten grad lesbiske kvinner eller heteroseksuelle. I 1981 førte så utgivelsen av boka Coming to Power av Samois til større forståelse og aksept for sadomasochisme i det lesbiske miljøet.

Fra midten av 1990-tallet ga internet folk mulighet til å finne andre med spesielle interesser rundt om i verden, og å kommunisere anonymt med dem. Dette førte til en eksplosjon i interessen for og kunnskapene om sadomasochisme. Usenet-gruppa alt.sex.bondage var særlig viktig i dette. Da den gruppa ble overfylt med søppelinnlegg, flyttet aktiviteten over til soc.subculture.bondage-bdsm.

Sadomasochisme og fetisj-avbildninger har spredd seg til den daglige vestlige kulturen gjennom avant-garde moter, den gotiske subkulturen, rap, hip-hop og heavy metal (blant annet videoer), og science fiction-tv-serier og -filmer.

Den moderne sadomasochistiske subkulturen er spredt vidt omkring. De fleste større og viktige byer i Nord-Amerika og Vest-Europa har SM-klubber og -fester, og også enkle, uformelle møter, såkalte munches.

Leather Pride-flagget er et symbol som brukes av lær-miljøet. I SM-miljøet brukes stadig oftere BDSM-emblemet.

Legale sider ved SM[rediger | rediger kilde]

Den lovmessige stillingen sadomasochistiske aktiviteter har varierer mye fra land til land. I Norge antas det at sadomasochistiske aktiviteter er lovlige så lenge begge parter samtykker og det ikke oppstår betydelig skade[5]. I Japan, Tyskland, Nederland er frivillig sadomasochisme lovlig. I flere andre land, deriblant Storbritannia og USA, er visse sadomasochistiske handlinger ulovlige, til tross for at de skjer med utrykkelig samtykke.

I den såkalte Spanner-saken fra 1987 og utover ble flere britiske menn dømt for å ha torturert andre, selv om det skjedde med «ofrenes» klare samtykke. Rettssaken slo fast at det er grenser for hva et voksent menneske kan samtykke til at blir gjort med ham eller henne, etter britisk lov. De dømte i Spanner-saken fikk avslag på appellen til den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 1997.

I de vestlige, industrialiserte landene og i Japan har sadomasochister siden 1980-tallet begynt å utveksle informasjon og startet støttegrupper som mottiltak mot diskriminerende holdninger fra ortodoks vitenskap og deler av allmennheten. Dette har skjedd uavhengig av hverandre i USA og i flere land i Europa. Etter at internet kom til har internasjonalt samarbeid begynt å utvikle seg. for eksempel er Datenschlag et samarbeidsprosjekt mellom sadomasochister i tre tyskspråklige land.

I 2005 har sadomasochister i USA og Storbritannia møtt nye problemer. I Storbritannia foreslår myndighetene å straffe nedlasting og innehav av selv moderate SM-bilder, og i USA har flere nettsider om SM blitt stengt i frykt for at eierne skal bli straffet for innholdet[6].

I Norge nedsatte Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) i oktober 1998 Diagnoseutvalget ReviseF65, med formål å få strøket seksuell sadisme, masochisme, fetisjisme og transvestitisme fra Verdens Helseorganisasjons (WHO)s internasjonale liste over psykiatriske diagnoser (ICD), og også jobbe generelt imot diskriminering og trakassering av sadomasochister.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:BDSM – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fetish and SM diagnoses deleted in Sweden. ReviseF65 (17 november 2008). Besøkt 4 mars 2010.
  2. ^ Notat fra Helsedirektoratet om endringer i norsk versjon av ICD-10.. Helsedirektoratet (1 februar 2010). Besøkt 3 mai 2012.
  3. ^ SM and fetish off the Norwegian sick list. ReviseF65 (6 februar 2010). Besøkt 4 mars 2010.
  4. ^ Finland joins Nordic sexual reform. ReviseF65 (13 Mai 2011). Besøkt 7 Juni 2011.
  5. ^ SM og loven - revisef65.org
  6. ^ Sikrere SM-sider stenger - revisef65.org

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «dagensmedisin» definert i <references> brukes ikke i teksten.