Bir Zeit
| Bir Zeit | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Palestina | ||
| Areal | 14 km² | ||
| Befolkning | 4 529 (2006) | ||
| Bef.tetthet | 323,5 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 815 meter | ||
 Bir Zeit 31°58′20″N 35°11′44″Ø | |||
Bir Zeit eller Birzeit (arabisk: بيرزيت) er en palestinsk by nord for Ramallah sentralt på Vestbredden. Folketallet i 2007 var 4.529.[1] Bir Zeit er en hovedsakelig kristen by og i byens sørlige utkant ligger universitetet i Birzeit.
Bir Zeit betyr «Olivenoljebrønnen».[2]
Beliggenhet[rediger | rediger kilde]
Bir Zeit ligger på mellom 765 og 815 meter over havet i Efraims fjell-land som er kjent blant annet fra Josvas bok i Bibelen. Den er ca ti kilometer nord for Ramallah og ca 25 km nord for Jerusalem. Ellers grenser den i nord til 'Atara, i øst til Jifna og Ain Siniya, i sør Surda, Abu Qasch og flyktningleiren al-Jalazun, og i vest Abu Shukheidim og Burham. Ved klarvær ser man herfra Tel Aviv og Middelhavet (ca. 50 km i vest).
Historie[rediger | rediger kilde]
Birzeit er datert tilbake til bysantinsk tid og tidligere.[3]
Landsbyen ble del av Det osmanske rike i 1517 likesom resten av Palestina, og i 1596 stod den oppført i skattelister under navnet Bir Zayt, som en del av Jabal Quds nahiya i Quds liwa. Den hadde et folketall på 26 husholdninger, alle muslimer. Innbyggerne i landsbyen betalte skatt for hvete, bygg, oliventre, vindruer, frukttre, og geiter og/eller bikuber.[4]
Den franske oppdageren Victor Guérin besøkte landsbyen i juli 1863. Han estimerte et folketall på 1.800 innbyggere, av dem var 140 latinske katolikker, mens de andre var «skismatiske grekere» og muslimer. Den katolske menigheten ble ledet av en ung fransk misjonær, fader Joly. Hagene vokste godt og jordsmonnet var naturlig frodig. Her var rikt på vindruer, fiken og pærer. Han merket seg også vakre valnøttre.[5]
I 1882 skildret Palestine Exploration Fund i Survey of Western Palestine Bir Zeit som «en kristen, mellomstor landsby, med en gresk kirke og en latinsk kirke, en brønn i nord og oliven i området rundt.» Det røde taket på den latinske kirken ble sagt å stå ut i landskapet.[6]
I 1906 skrev en britisk misjonær fra Church Missionary Society om et utbrudd av kolera n Birzeit tredsve år tidligere, som begynte med at moren til en ung mann som føde av kolera i Nablus vasket hans klær i landsbybrønnen. Sykdommen spredte seg raskt og i løpet av en uke vat 30 personer døde - landsbyen hadde da mellom 200 og 300 innbyggere. Epidemien stanset etter at en landsby-eldste beordret hele befolkningen om å slå leir i sine plantasjer. Det ble igjen tre menn til å begrave de døde, men ingen flere døde. Forfatteren mente at hendelsen var av interesse «ettersom det ikke var noen europeisk hånd inne i bildet fra først til sist, og det viser at fellahin er kapable under vis og energisk veiledning fra sine egne.»[7]
I en folketelling i 1922 utført av de britiske mandatstyresmaktene hadde hadde landsbyen, kalt Bair Zait, et folketall på 896; 119 var muslimer og 777 kristne,[8] mens den i folketellingen i 1931 hadde 251 bebodde hus og et samlet folketall på 1233; 362 muslimer og 871 kristne.[9] Senere er det tilkommet en tredje kirke, som er anglikansk.
I 1945 var folketallet 1.560, alle arabere, med det samlede landarealet på 14.088 mål, ifølge en offisiell landmåling.[10] Av dette var 6.908 for plantasjer og irrigert land, 2 414 for korn,[11] mens 402 mål var klassifisert som utbygde områder.[12]
Bir Zait spilte en viktig rolle i den arabisk-israelske krig i 1948; her stasjonerte Abd al-Qadir al-Husaini bevæpnede arabiske styrker. Også etter okkupasjonen i 1967 var Bir Zait en sentrum for palestinsk motstand. I 1973 ble en av landsbyens mest kjente sønner, PLO-politikeren Kamal Butrus Nasir, frept i en israelsk kommandoaksjon. Særlig under den første intifadaen 1987–94 var stedet ofte i overskriftene, idet det utgikk sivil og bevæpnet motstand fra universitetet sønnenfor.
Etter Oslo II-avtalen ble 75,8% av landsbyens areal klassifisert som Area B, og de gjenstående 24,2% som Area C.[13][14][15]
Det palestinske nasjonalmuseum ble åpnet i Bir Zeit i 2016.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ 2007 PCBS Census. Palestinsk statistisk sentralbyrå. s.113.
- ^ Palmer, 1881, s. 227
- ^ About Birzeit, Holy Land Christian Ecumenical Foundation
- ^ Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 116.
- ^ Guérin, 1869, s. 33-34
- ^ Conder og Kitchener, 1882, s. 293-294
- ^ Wilson, 1906, s. 151 -152
- ^ J. B. Barron, red. (1923). Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922. Government of Palestine. Table VII, Ramallah underdistrikt, s. 16.
- ^ Mills, 1932, s. 48.
- ^ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Central, 1970, s. 64
- ^ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Central, 1970, s. 111
- ^ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Central, 1970, s. 161
- ^ Bir Zeit (Village profile) Arkivert 2014-01-13 hos Wayback Machine, ARIJ. s. 15
- ^ 1995 Oslo Interim Agreement Arkivert 1. oktober 2015 hos Wayback Machine. Arkivert 2015-10-01 hos Wayback Machine. Text of the Accord
- ^ Nahum Barnea, 'Beitunian nights: The IDF in the West Bank' Arkivert 2016-11-18 hos Wayback Machine, Ynet 18. mars 2016.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Barron, J.B., red. (1923). Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922. Government of Palestine.
- Conder, C.R.; Kitchener, H.H. (1882). The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archaeology. 2. London: Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Ellenblum, R. (2003). Frankish Rural Settlement in the Latin Kingdom of Jerusalem. Cambridge University Press. ISBN 9780521521871.
- Highlands of many cultures. Tel Aviv: Institute of Archaeology of Tel Aviv University Publications Section. 1997. ISBN 965-440-007-3.
- Government of Jordan, Department of Statistics (1964). First Census of Population and Housing. Volume I: Final Tables; General Characteristics of the Population (PDF).
- Government of Palestine, Department of Statistics (1945). Village Statistics, April, 1945.
- Guérin, V. (1869). Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine (fransk). 1: Judee, pt. 3. Paris: L'Imprimerie Nationale.
- Hadawi, S. (1970). Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine. Palestine Liberation Organization Research Center.
- Hartmann, M. (1883). «Die Ortschaftenliste des Liwa Jerusalem in dem türkischen Staatskalender für Syrien auf das Jahr 1288 der Flucht (1871)». Zeitschrift des Deutschen Palästina-Vereins. 6: 102–149.
- Hütteroth, Wolf-Dieter; Abdulfattah, Kamal (1977). Historical Geography of Palestine, Transjordan and Southern Syria in the Late 16th Century. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Germany: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft. ISBN 3-920405-41-2.
- Mills, E., red. (1932). Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas. Jerusalem: Government of Palestine.
- Palmer, E.H. (1881). The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder and Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer. Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Pringle, D. (1997). Secular buildings in the Crusader Kingdom of Jerusalem: an archaeological Gazetter. Cambridge University Press. ISBN 0521-46010-7.
- Robinson, E.; Smith, E. (1841). Biblical Researches in Palestine, Mount Sinai and Arabia Petraea: A Journal of Travels in the year 1838. 3. Boston: Crocker & Brewster.
- Schick, C. (1896). «Zur Einwohnerzahl des Bezirks Jerusalem». Zeitschrift des Deutschen Palästina-Vereins. 19: 120–127.
- Socin, A. (1879). «Alphabetisches Verzeichniss von Ortschaften des Paschalik Jerusalem». Zeitschrift des Deutschen Palästina-Vereins. 2: 135–163.
- Toledano, E., 1979, ‘The Sanjaq of Jerusalem in the Sixteenth Century - Patterns of Rural Settlement and Demographic Trends,” in A. Cohen, ed., Jerusalem in the Early Ottoman Period, Jerusalem, 61-92 (in Hebrew).
- Toledano, E. (1984). «The Sanjaq of Jerusalem in the Sixteenth Century: Aspects of Topography and Population». Archivum Ottomanicum. 9: 279–319.
- Wilson, C.T. (1906). Peasant Life in the Holy Land. New York: E. P. Dutton.
