Alvheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kart over Viken med Alvheim.

Alfheim eller Alvheim (norrønt Álfheimar) var ifølge islandske sagaskrivere et småkongedømme i norrøn tid mellom elvene Rauma (Glomma) og Elfir (Göta älv).

I Heimskringla[rediger | rediger kilde]

Snorre Sturlason skriver i Ynglingesaga, den første sagaen i sagasamlingen Heimskringla: at Alvheim kalte de den gang landet mellom Raumelv og Göta älv.[1] Bruken av uttrykket «kalte de dengang» vil tilsi at navnet var ute av bruk på 1200-tallet, da Snorre skrev.

Snorre forteller om en kong Alv, far til Alvhild som giftet seg med Gudrød Veidekonge av Vestmar, og brakte med seg halve Vingulmark som medgifte. Alvs sønn, Alvgeir, la igjen under seg hele Vingulmark og plasserte sin sønn, Gandalv, som konge der.[2] Siden denne Gandalv var en eldre samtidig av Harald Hårfagre og siden sønnene til Ragnar Lodbrok i noen tradisjoner skal ha vært samtidige med Håfagre, er det mulig at Alvhild, mor til Ragnar Lodbrok, var datter av denne Gandalv. I andre norrøne kilder ble Gandalv kalt for kong Alvarin av Alvheim, se nedenfor.

Hva som blir fortalt i Heimskringla er at etter mange uavgjørende slag mellom Gandalv og Halvdan Svarte ble de to kongene enige om å dele Vingulmarken, Halvdan fikk tilbake den delen som han bestefar hadde fått som medgifte med sin første kone Alvhild. To sønner av Gandalv, Hysing og Helsing førte senere en hær mot Halvdan, men falt i slag, og en tredje bror, Hake flyktet tilbake til Alvheim.[3] Etter at Halvdans sønn Harald Hårfagre etterfulgte sin far som konge av Vestfold var både Gandalv og hans sønn Hake med på en allianse som angrep Harald. Hake falt, men Gandalv unnslapp. Det skulle komme flere kriger mellom Gandalv og Harald, og til slutt falt Gandalv i slag og Harald overtok hele landet til Raumelv. Alvheim ble nå erobret av kong Erik Anundsson av Uppsala, men Harald vant snart kontroll over området og Alvheim ble innlemmet i Norge.[4]

Konger[rediger | rediger kilde]

Andre kilder[rediger | rediger kilde]

Navnet stammer, ifølge sagaen Þorsteins saga Víkingssonar, fra en kong Alvgeir som hadde giftet seg med Bryngerd, datter av kong Raum av Raumarike. Alvgeir dro fra Rauma-rike østover og la under seg landet der. Han kalte landet etter seg selv.[5]

Men, i følge Hversu Noregr byggðist, var Alvgeir sønn av kong Raum og arvet området mellom Gøta og Rauma.[6]

Saxo Grammaticus' Gesta Danorum (bok 8) nevner at sønnene av kong Gandalv den eldre Alvgeirsson sluttet seg til kong Harald Hildetann ved slaget ved Bråvalla. Sögubrot af nokkurum fornkonungum í Dana- ok Svíaveldi nevner Gandalvs sønner som Alv og Alvarin, og forteller at de var i kong Haralds hird.[7] Kong Gandalvs kongedømme blir ikke nevnt ved navn i noen av disse tekstene.

Sögubrot af nokkurum fornkonungum í Dana- ok Svíaveldi forteller også om at kong Sigurd Ring, som var Haralds underkonge i Svitjod, giftet seg med kong Alvgeir av Alvheims datter Alvhild. Senere i samme teksten virker det som om hun i stedet er en fjernere etterkommer av Alvgeir.[8]

Hversu Noregr byggðist gir oss en annen stamtavle: Kong Alvgeir var far til Gandalv far til Alvhild mor til Ragnar Lodbrok med Sigurd Ring. At Alfhilds far Gandalv var den samme Gandalv som var far til Alv og Alvarin som kjempet ved Bråvalla kan stemme kronologisk sett.

Myte eller virkelighet?[rediger | rediger kilde]

Det er viktig å være klar over at det kun er islandske sagaforfattere som bruker navnet Alvheim (Saxo forteller riktignok om noen av personene, men han nevner ikke landskapsnavnet). I «norskproduserte» sagaer, som Historia Norvegiæ eller Fagerskinna, nevnes ikke dette landskapsnavnet i det hele tatt. Det finnes overhodet ikke spor av at et slikt landskapsnavn kan ha vært brukt i Norge. I norske kilder brukes navnene Vingulmork og Ranrike om det samme området. Historikeren Claus Krag mener det kan dreie seg om et fiktivt landskap og et fiktivt kongedynasti.[9] Historikeren Gustav Storm mente det kunne dreie seg om en sammenblanding av mytologi og historie, og at Alvheim egetlig var det gamle navnet på gudenes hjem, og at islandske historikere hadde omtolket det til et geografisk begrep.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre, Ynglingesaga, kap. 48
  2. ^ Snorre, Ynglingesaga, kap. 49
  3. ^ Snorre, Halvdan Svartes saga, kap. 4
  4. ^ Snorre, Harald Hårfagres saga, kap. 1-2
  5. ^ Þorsteins saga Víkingssonar: I. kapítuli
  6. ^ Hversu Noregr byggðist, III. kapítuli
  7. ^ Saxo, bok 8: Harald Hildetann
  8. ^ Sögubrot af nokkurum fornkonungum í Dana- ok Svíaveldi, kapítuli 6. Frá Hringi Konungi
  9. ^ Krag (1991): 231
  10. ^ Storm, sitert og parafrasert i Krag (1991): 231

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hversu Noregr byggðist, i Fornaldarsögur Norðurlanda, oversatt av Guðni Jónsson.
  • Krag, Claus: Ynglingatal og Ynglingesaga, en studie i historiske kilder. Universitetsforlaget, Oslo 1991
  • Saxo Grammaticus: Danmarks krønike (Gesta danorum), oversatt av Fr. Winkel Horn.
  • Snorre Sturlasson: Norges kongesagaer. Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip. Gyldendal, Oslo 1979
  • Sögubrot af nokkurum fornkonungum í Dana- ok Svíaveldi, i Fornaldarsögur Norðurlanda
  • Þorsteins saga Víkingssonar, i Fornaldarsögur Norðurlanda, oversatt av Guðni Jónsson.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]