Ranrike
Ránrike, Ranrikesyssel eller Ranrikesysla (norrønt Ránríki eller Ránríkisýsla) var i middelalderen et syssel i Norge som omfattet den nordlige delen av Båhuslen (det nåværende svenske landskapet Bohuslän).
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Det er blitt hevdet i ikke-norsk litteratur at navnet er avledet av den norrøne gudinnen for sjøen, Ran. Det er ikke nødvendigvis riktig. Det kan komme fra rani i betydningen «snute» eller «spiss», noe filologene mener er betydningen bak stedsnavnet Ranheim etter et høyt nes der. Rana kommer sannsynligvis fra raðr i betydningen rask, hurtig etter strømmen i fjorden. Randsfjorden antagelig av rönd i betydningen rand, kant.[1]
Administrativ historie[rediger | rediger kilde]
Etter Norges tidligste rikssamling på slutten av 800-tallet tilsvarte Ranafylke (merk skrivemåten) dagens Bohuslän. Ved kong Sverres inndeling av landet i sysler mot slutten av 1100-tallet ble Ranafylke delt i Ranrikesysla i nord og Elfsysla i sør. Senere i middelalderen ble disse sysler igjen slått sammen til Båhuslen. Etter denne tid betegnet Viken det tidigere Ranrikesyssel (det vil si nordlige Båhuslen).
Ranrikesyssel strakk seg fra Svinesund i nord til Havstensfjorden og Bevja, ved Oddevold i sør. Tingstedet lå ved Hornborgatinget, rett sør for nåværende Hamburgsund. På plassen er det idag en etterligning av en vikingeby, Hornbore by.
Geistlig tilhørte det Ránrikis prófastdœmi i Oslo bispedømme.
Skipreider[rediger | rediger kilde]
Ranrike besto av 8 skipreider:[2]
- Vettaherað (eller Skedjov)
- Borðerna (Burdellen) (eller Jordherra)
- Lùðrlag (Luderlag)
- Kvilda (Kvilde)
- Sótanesherað (Sotenes)
- Stangarnes
- Tungu (Tungeherad)
- Saurbœja (Sørbygdi)
Etter freden i Roskilde og avståelsen av Bohuslen til Sverige 1658 ble til de svenske herredene Kville, Tanum, Bullaren, Vette, Lane, Tunge, Sörbygden, Stångenäs og Sotenäs.
Omtalt hos Jordanes[rediger | rediger kilde]
Den gotiske lærde Jordanes nevner to folk ved navn Aeragnaricii (3.23) og Ranii (3.24) som levde i Scandza (Skandinavia). Aeragnaricii opptrer i serier. Det er vanligvis tolket som en skrivefeil for *ac ragnaricii, «og Ragnaricii’ene». Det siste ordet er åpen for oversettelse, det kommer fra to deler, riki = rike eller kongedømme, og ragna = til herskerne, i betydningen gudene, jf. Ragnarok. Begge ordene kommer fra det indoeuropeiske *reg-, herske. Ved at Ragnaricii nevnes ved siden av Raumaricii (Romerike) antyder det at det kan være Ranrike.
Omtalt hos Snorre Sturlasson[rediger | rediger kilde]
I Snorre Sturlasons Heimskringla, eller Sagaene til de norske kongene, nevnes Erik Emundsson, det vil si Erik Anundsson, som Ranrikes hersker, kun for å bli straffet av den store norske kongen Harald Hårfagre som tilbrakte en vinter ved å angripe området fra sjøen: «Kong Harald drog ut til Tønsberg til skipene sine om vinteren; han gjorde dem klare, seilte øst over fjorden, og la så hele Vingulmark under seg. Han var ute på hærskip hele vinteren og herjet i Ranrike.»
Videre forteller Snorre at gøtene om våren stengte elva Gøtaelva, men kong Harald herjet på begge sider av elva uansett. Da red gøtene i mot ham med en veldig hær og kjempet mot norskekongen. Det ble stort mannefall, men kong Harald seiret. Deretter herjet han enda mer. I ett av de påfølgende slagene falt en mann ved navnet Rane Gautske, hvilket er et pussig sammentreff med tanke på navnlikhetene på både for- som etternavn.[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rosbach, Johan Hammond: Stedsnavn, Oslo 2002. Side 106. ISBN 82-530-2449-5
- ^ Gamal skatteskipnad i Noreg. no: (Dybwad). 1933. s. 56.
- ^ Sturlasson, Snorre: Snorres kongesagaer (Heimskringla), Oslo 1979. Side 58-59. ISBN 82-05-31464-0