Hisingen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bymessig park på Hisingen

Hisingen i Göteborg kommune i Västra Götalands län er Sveriges femte største øy (etter Gotland, Öland, Södertörn og Orust). 3/4 tilhører landskapet Bohuslän, 1/4 tilhører landskapet Västergötland. I sør og øst renner Göta älv og på nordre siden renner Nordre älv. I vest ligger Kattegat.

Øya har et areal på 199 kvadratkilometer, og utgjør vel halvparten av arealet i Göteborg kommune, og hadde i 2008 en fjerdedel av kommunens innbyggere. Med et innbyggerantall på over 165 000 er Hisingen den øya i Sverige som har størst befolkning.[1]

Göteborg City Airport ligger sentralt på øya.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ifølge Snorres kongesagaer spilte Olav Haraldsson og svenskekongen Olof Skötkonung terning om hvem som skulle ha Hisingen i forbindelse med fredsforhandlinger mellom de to kongene i 1020. Til tross for at svenskekongen trilla seks på begge terningene, vant Olav Hisingen for Norge da den ene terningen delte seg da han kasta dobbelt seks, og han ble tilkjent 13 poeng. På 1200-tallet mista Norge to sogn på østsiden av øya til Sverige, og riksgrensa mellom Norge og Sverige gikk i 450 år tvers over øya langs Kvillebekken fram til Danmark-Norge måtte avstå Hisingen («norske Hisingen») og resten av Båhuslen til Sverige ved freden i Roskilde i 1658[2].

Tuveraset på Hisingen den 30. november 1977 krevde ni dødsoffer og er dermed en av de verste naturkatastrofene i Sverige i moderne tid.

Nå har Hisingen 165 000 innbyggere.

Ferger[rediger | rediger kilde]

Hisingen har seks fergeleier med rutegående trafikk:

  • I Hjuvik går det bilferge til nabokommunen Öckerö
  • Slottsberget har sykkelferge til andre steder på Hisingen: Eriksberg og Lindholmen
  • Eriksberg har sykkelferge til Klippan i bydelen Majorna
  • Lindholmen har sykkelferge til Stenpiren i sentrum
  • Arendal har lasteferge til Immingham og laste- og passasjerferger Zeebrugge, Gent og Brevik
  • Gunnesby har bilferge til Kornhall i nabokommunen Kungälv

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sven Bernhardsson: Hisingsbygd i förändring under 1800–1900 talet, Göteborg 2005
  • Björlanda socken genom tiderna. En bygdeskildring från Hisingen, Uppsala 1955
  • Ulla Wellin (red): En bok om Tuve, Göteborg 1966
  • Folke Eriksson: Lundby på Hisingen. Från istid till nutid, Göteborg 1994, ISBN 91-7029-161-6
  • Folke Eriksson: Tuve. En promenad i dess historia, Kungälv 1983
  • Göte Kildén: Hisingens historiska marker, Göteborg 2002, ISBN 91-971440-0-2
  • Stina Andersson m.fl: Lundby. Från bondby till industristadsdel, Göteborg 1982, ISBN 91-85488-38-0
  • Kerstin Lychou: Backa socken. Återblickar, Göteborg 1998, ISBN 91-7029-368-6
  • Peter Magnus Rydholm: Anteckningar ur Lundby historia, Göteborg 1926
  • Ralph Scander: Karl IX:s Göteborg på Hisingen. En holländsk koloni med svenskt medborgarskap, i Göteborg förr och nu, Göteborgs hembygdsförbunds skriftserie nr 10, Göteborg 1975
  • Torslanda. En sockenskildring, Torslanda 1956
  • Natur och folk i Backa på Hisingen, Backa hembygdsförening, Hisings-Backa 1998
  • Werner Wessberg Västra Hisingen. En bygd i förvandling, Torslanda 1995

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «SCB - De 50 största öarna». 18. desember 2014. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. 
  2. ^ Bohusläns historie på tacitus.nu.