Lysekil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lysekil
Lysekil
Lysekil kirke
Befolkning7 628 (31-10-2 010)[1]
Areal375,43 hektar km²
Befolkningstetthet20,32 innb,/hektar/km²
LandskapBohuslän
LenVästra Götalands län
KommuneLysekil kommune
ForsamlingUddevalla
Lysekil ligger i Sverige
Lysekil
Lysekil
Lysekil (Sverige)
628 (31-10-2010)[1])_region:SV 58°16′26″N 11°26′04″ØKoordinater: 628 (31-10-2010)[1])_region:SV 58°16′26″N 11°26′04″Ø

Lysekil er en by i Västra Götalands län i landskapet Bohuslän i Sverige. Den er administrasjonssenter for Lysekil kommune. Turisme og fiskeindustri er meget viktig for byen. I 2010 hadde tettstedet 7 628 innbyggere.[1]

Lysekil fikk bystatus i 1903.

Historie[rediger | rediger kilde]

Stedet der Lysekil ligger er en gammel bosetting, med den tidligste bebyggelsen ved det som i dag er Norra hamnen. Allerede på 1500-tallets store sildeperiode hadde den egen kirke og prest, og på 1600- og 1700-tallet var den en av de fem vestkysthavner der sildepakking og sildevraking var tillatt.[trenger referanse] Stedet ble tidlig preget av sjøfart og eide ved midten av 1800-tallet en betydelig egen seglflåte.

Stedet var opprinnelig et liggested under Lyse gård. Etter 1658 ble ikke Lysekil oppført i jordebøkene før i 1685, da det ble kronfiskeläge.[trenger referanse] I 1715 ble leiet innkjøpt av admiral Strömstierna og 1778 av et 40-tall tilboende, hvis arvinger ende på slutten av 1800-tallet var Lysekils dominerende jordeiere.

Fotografi av Lysekil fra 1883.

Takket være god tilgang på sild på midten av 1700-tallet, sildeperioden, fikk stedet et oppsving og mange salterier og trankokerier ble etablert. Befolkningen oppgikk 1790 til 536 innbyggere, noe som innebar en fordobling på kort tid.[trenger referanse]

Ved 1834–35 års riksdag vaktes forslag om å anlegge en by ved Lysekil, men stendene anså kjøpingsrettigheter for tilstrekkelige for det blomstrende fiskeleiet, som fikk slike rettigheter i 1836.[trenger referanse]

I 1800-tallet annen halvdel ble Lysekil utviklet til badested etter at Carl Curman hadde fått i oppdrag å utvikle et badeanlegg. Lysekils badinrättning og likeså Lysekil kallbadhus ble bygd pår 1860-tallet. Han lot sammen med sin hustru Calla Curman bygge Curmans villor, sommerhus i fornnordisk stil.[2] Calla Curman lå også bak Stångehuvuds naturreservat.

Den 1. april 1903 ble Lysekil by og fikk byrettigheter, noe som var av stor betydning for kjøpstedet Lysekil. Lysekil ble en såkalt «stapelstad», noe som innebar at man fikk tillatelse til å handle med utlandet. Hundre år senere ble dette feiret på forskjellige vis.

Byvåpenet er et blå- og sølvfarget skjold med tre sølvstjerner og to stående fisker, som vitner om fiskets betydning for Lysekils utvikling. To av stjernene symboliserer Henrik Gyllenstierna respektive Olof Strömstierna og den tredje stjernen er Lysekils egen.[3]

I Lysekil produserte Lysekils Mekaniska Verkstad i mange år Skandiamotoren. Fra 1920-tallet hadde PLM produksjon i Lysekil.

Den engelske kanonbåten Gay Viking deltok i «The ball bearing run».
Bilde tatt utenfor Pinnevik i Lysekil.
Lysekils byvåpen
Fotografi av Lysekil fra 1883

Under andre verdenskrig var Lysekil innblandet i eksport av kulelager til England i Operation Bridford eller «The ball bearing run». Med hjelp av hurtiggående kanonbåter, «blockade runners», kunne britene nattestid bryte gennom den tyske Skageraksperren høsten og vinteren 1943–44, og blant annet frakte kulelager fra de norske Kvarstadbåtene som var blitt inneperret i Sverige, over til Hull i England.[4][5] Trafikken ble gjenopptatt høsten og vinteren 1944–45 men da med vekten på å gi fornødenheter og ammunisjon fra England via Lysekil til den danske motstandsbevegelse.[6]

I 1975 ble raffineriet Scanraff innviet; den ble en viktig industri for Lysekil. Siden 2003 heter det Preemraff Lysekil.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Sveriges tätorter 2010» (PDF). Statistiska centralbyrån. Arkivert fra originalen (PDF) 2011-06-16. Besøkt 3. april 2016. 
  2. ^ http://www.arkeologiuv.se/cms/showdocument/documents/extern_webbplats/2010/augusti/carl_curman_en_kort_biografi.pdf[død lenke]Mal:Död länk
  3. ^ Lysekils kommuns webbplats Arkivert 27. mai 2007 hos Wayback Machine.
  4. ^ Fredh, Terje (1978) Kullagertrafiken (The Blockade Runners) mellan Hull och Lysekil-Brofjorden-Hunnebostrand 1943-1945, Lysekil
  5. ^ The Blockade Runners - Om motorfirman Paxman och kanonbåtarna i operation Bridford
  6. ^ The Coastal Forces newsletter nr 6 2010, sid 7-9 om operation Bridford och Moonshine Arkivert 8. oktober 2011 hos Wayback Machine.
  7. ^ «Ägare». preem.se. Preem. Arkivert fra originalen 25. juli 2009. Besøkt 24. november 2009.