Bjørkefink

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bjørkefink
Bjørkefink
Vitenskapelig(e)
navn
:
Fringilla montifringilla
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: bjørkefink
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Finkefamilien
Slekt: Fringilla
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: åpen barskog
Utbredelse: nord i Europa og Asia, er heller ikke ukjent i Canada
Bjørkefinkhunn, ved nyttårstider i Larvik

Bjørkefink (Fringilla montifringilla) er cirka 16 cm lang brunlig art i finkefamilien med tydelig hvit flekk over stjerten. Hekker over hele landet, mest tallrik i Nord-Norge og i fjellbjørkeskoger i Sør-Norge. Bjørkefinken er en kortdistansetrekkfugl, som av og til også overvintrer i Norge.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Bjørkefinken er omtrent 16 cm stor og veier mellom 23 og 29 gram. Den har samme størrelse og form som bokfinken. Som de fleste arter i finkefamilien har hannen og hunnen ulike fjærdrakter.

Hannen har i sommerdrakten et helsvart hode og et svart nebb, også nakke og rygg er svart. Strupe og bryst er rustgult, samt rustgule skulderflekker. I vinterdrakt har den et skitten-svartgrått hode og nebbet er gult med mørk spiss. Ryggen er svart-og brunmønstret. Hunnen ligner hannen i vinterdrakt, og kan forveksles med bokfinkhunnen. Hunnen har mørk gråbrun isse, rygg og nakkesider.Det mest karakteristiske ved begge kjønn hos bjørkefinken, er at de har en lysende hvit overgump som skiller dem fra bokfinken. Unge fugler har ofte en gulaktig overgump. Begge kjønn har lyse vingetegninger, som regel ett rustbrunt og ett hvitt vingebånd, men vingetegningene er mindre hvit enn bokfinkens.

Bjørkefinken kan bli opptil 15 år gammel.

Adferd[rediger | rediger kilde]

I motsetning til de fleste arter i finkefamilien kan bjørkefinken, men også bokfinken, gå på bakken. De andre finkene hopper. Dette skyldes at bjørkefink og bokfink lever av insekter sommerstid, mens de andre artene lever utelukkende av frø, nøtter og frukt og har derfor ikke samme behov for å kunne gå på bakken.

Bjørkefinker samler seg i hopetall i flokker før trekktiden, kan være opptil 100 000 individer i en slik flokk, også i sammen med bokfinker.

Føde[rediger | rediger kilde]

Høst og vinter lever bjørkefinker av ulike typer frø, nøtter og frukter, hovedsakelig av bjørk, bøk, rogn og bartrær. Bjørkefinker har en stor forkjærlighet for bøkenøtter og vinterstid, og er en viktig matkilde i tiden de vandrer sørover. Om sommeren lever de nesten utelukkende av insekter, hovedsakelig målerlarver, som også ungene fôres med.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Fringilla montifringilla

Bjørkefinker lever i monogame parforhold. Hvert år bygger bjørkefinker et nytt reir, og det er kun hunnen bygger reiret, som er som regel plassert i ei bjørk, bartrær eller or. I bjørka plasseres reiret i en stammekløft, mens i bartrær ute på ei grein et stykke fra stammen. Reiret bygges av gress, mose og bark og det kles med fjær eller hår. Reiret blir plassert i et tre, gjerne gran eller bjørk. Hunnen legger fra 5 til 7 egg som er 20 millimeter store. De er grønn- eller brunaktige med mørkere flekker. Eggene ruges i 11 til 12 dager av hunnen. Ungene blir i reiret i 12 til 13 dager. Bjørkefinken blir kjønnsmoden når den er ett år gammel.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.