Big Eyes
Big Eyes | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Biografisk drama | ||
Utgivelsesår |
| ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 106 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Tim Burton | ||
Produsent |
| ||
Manusforfatter |
| ||
Musikk | Danny Elfman | ||
Sjeffotograf | Bruno Delbonnel | ||
Klipp | JC Bond | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | |||
Annen informasjon | |||
Budsjett | 10 millioner dollar[1] | ||
Totalomsetning | 27 229 444 dollar[2] | ||
Prod.selskap | The Weinstein Company | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Big Eyes er en amerikansk biografisk dramafilm fra 2014. Den er regissert av Tim Burton, skrevet av Scott Alexander og Larry Karaszewski, og har Amy Adams og Christoph Waltz i hovedrollene. Filmen er basert på en sann historie, og sentrerer seg rundt Margaret Keane (Amy Adams), en maler som hadde enorm suksess på 1950-tallet, og hennes kompliserte forhold med ektemannen Walter (Christoph Waltz), som tok æren for arbeidene hennes på 1960-tallet.
Handling
[rediger | rediger kilde]På 1950-tallet forlater Margaret Ulbrich sin daværende ektemann, og tar med seg sin unge datter Jane til North Beach, San Francisco. Der skaffer hun seg jobb med å male illustrasjoner for en møbel-fabrikk. Når hun fotograferer ved en utendørs kunst-utstilling møter hun Walter Keane, som selger malerier av gate-scener. Men han tjener penger på eiendom, og snart blir de nære venner. Margaret blir snart fortvilet når den tidligere ektemannen hennes ber om ansvaret for datteren deres som en del av skilsmisse-oppgjøret deres. Walter frir til henne, de gifter seg kort tid senere og drar på bryllupsreise til Hawaii. Hun beholder ansvaret for Jane, fra sitt tidligere ekteskap. Ute av stand til å få hans eller Margarets malerier inn ved noen anerkjente kunst-gallerier, overtaler Walter eieren av en populær jazz-klubb - Enrico Banducci - om å leie ham litt vegg-plass for å stille ut arbeidene deres.
Men Walter begynner å slåss mot Banducci, og kaster mannens hode gjennom en av Margarets lerreter. Dette blir en forside-sak ved en lokalavis, som gjør at mange nye gjester kommer til klubben, fordi de er nysgjerrige på å se kunsten som fikk voksne menn til å slåss. Dick Nolan, en sladder-spaltist forsøker å skaffe mer informasjon om kunstverket, men Walter klarer ikke å innrømme at dette egentlig var Margarets skapelse. Men etterpå viser han Margaret hvor mye penger han har tjent på å selge arbeidene hennes, og foreslår at de slår seg sammen. Hun begynner derfor å male, samtidig som Walter tar på seg æren og skal håndtere reklame og salg. Walter åpner sitt eget galleri som selger Margarets kunst, og kommer etter hvert på ideen om å produsere billige reproduksjoner av Margarets kunstverk. De begynner snart å tjene mye mer penger, og familien flytter inn i et herskapshus.
En dag oppdager Margaret en kasse full av malerier av forskjellige gatescener, alle signert «S. CENIC» og hun innser at hun faktisk aldri har sett Walter male. Hun oppdager at han har malt over navnene til den originale kunstneren, og påstått at alle disse maleriene var hans egne. Når han blir konfrontert om dette, sier Walter at han alltid ønsket å bli en berømt artist, men at han aldri hadde talentet. Desillusjonert indikerer Margaret at hun har mistet interessen for å fortsette opplegget deres, så Walter truer med å få henne drept. Senere forteller han henne om planen sin om å få et maleri vist ved en kommende Verdensutstilling i New York. Ett år senere har Margaret og Jane bosatt seg i Honolulu, Hawaii. Walter sier at han bare vil gå med på å gi Margaret en skilsmisse hvis hun signerer bort alle rettighetene til hvert eneste maleri til ham, og produserer 100 malerier til.
Senere avslører Margaret på et hawaiisk radio-program at hun var den virkelige kunstneren bak alle maleriene, og disse nyhetene forårsaker nasjonale overskrifter. Dick Nolan publiserer Walters påstander, og det blir påstått at Margaret sliter med vrangforestillinger. Margaret saksøker både Walter og Nolans avis, for bakvaskelse og injurier. Under rettssaken ber dommeren både Margaret og Walter produsere et maleri i retten, for å bevise hvem av dem som er den virkelige kunstneren. Margaret maler jevnt og trutt, men Walter påstår at armen hans gjør alt for vondt til å holde en pensel. Filmen avsluttes med tekst som sier at Walter fortsatte å insistere på at han var den virkelige kunstneren helt til han døde, selv om han aldri noensinne malte igjen. Margaret flyttet etter hvert tilbake til San Francisco, hvor hun åpnet et nytt kunst-galleri.
Rolleliste
[rediger | rediger kilde]- Amy Adams som Margaret Keane
- Christoph Waltz som Walter Keane
- Danny Huston som Dick Nolan
- Jon Polito som Enrico Banducci
- Krysten Ritter som DeAnn
- Jason Schwartzman som Ruben
- Terence Stamp som John Canaday
- Madeleine Arthur som den eldre Jane Ulbrich
- Delaney Raye som den unge Jane Ulbrich
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Før Amy Adams og Christoph Waltz ble castet i hovedrollene, ble først Kate Hudson og Thomas Haden Church hyret inn. De ble erstattet med Reese Witherspoon og Ryan Reynolds, før Adams og Waltz ble valgt etter at Witherspoon og Reynolds begge trakk seg.
I motsetning til de fleste Tim Burton-filmer, er denne filmen fylt med skuespillere som han ikke har jobbet med før. Dette er Burtons andre biografiske film, etter Ed Wood (1994) - som for øvrig også ble skrevet av Scott Alexander og Larry Karaszewski.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
- (en) Big Eyes på Internet Movie Database
- (no) Big Eyes hos Filmfront
- (sv) Big Eyes i Svensk Filmdatabas
- (da) Big Eyes i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Big Eyes på AllMovie
- (fr) Big Eyes på Allociné
- (nl) Big Eyes på MovieMeter
- (en) Big Eyes på The Movie Database – film
- (en) Big Eyes på Rotten Tomatoes
- (en) Big Eyes på Metacritic