Bhagavata-Purana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bhagavata-Purana (sanskrit भागवतपुराण) eller Śrīmad Bhāgavatam er en hellig tekst innen hinduismen, og er en av de atten Mahapuranaene. Den regnes som en av de viktigste puranaene, og blir noen ganger endog presentert som «den femte veda», en påberopelse av ærestittel som også kreves for andre hinduistiske tekster.[1]

Hovedtema i puranaen er å «gi en samlet fremstilling av mytologien rundt guden Vishnu». Teksten er en instruksjon i et hellig liv; hvordan man gjennom bhakti (hengivelse) kan oppnå moksha (frihet, eller frelse). «Særlig har den 10. boken, som omhandler Krishna, inspirert senere bhakti-diktning på folkespråkene».[2]

Teksten er vanligvis datert til ca år 900/1000, men består som de fleste puranaene av tekst som er utformet gjennom lang tid. Verket omfatter i sin helhet ca 18 000 vers, fordelt på 12 bøker.

På norsk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Holdrege, Barbara A. (2000). Mysticism and Sacred Scripture. New York: Oxford University Press. s. pp. 184–209. ISBN 978-0195097030. 
  2. ^ To sitat fra Per Kværne og Kari Vogt. Religionsleksikon. Cappelen akademisk forlag, 2002