Edderkoppens strategi

Edderkoppens strategi
orig. Strategia del ragno
	Generell informasjon
Genre	Drama
Utgivelsesår	1970
Nasjonalitet	Italia
Varighet	110 min.
Språk	Italiensk
	Bak kamera
Regi	Bernardo Bertolucci
Manus	Bernardo Bertolucci, Eduardo de Gregorio, Marilù Parolini
Basert på	Theme of the Traitor and the Hero (Jorge Luis Borges)
Foto	Vittorio Storaro, Franco Di Giacomo
Klipp	Roberto Perpignani
	Foran kamera
Medvirkende	Giulio Brogi, Alida Valli, Tino Scotti, Giuseppe Bertolucci, Pippo Campanini, Allen Midgette
	Annen informasjon
Farve/s.hv	Farger
Premiere(r)	1970
	Eksterne lenker
	IMDb ; Offisielt nettsted

Edderkoppens strategi (originaltittel: Strategia del ragno) er et italiensk dramafilm fra 1970, med manus og regi av Bernardo Bertolucci. Manus er fritt etter en novelle av den argentinske forfatteren Jorge Luis Borges. Filmen ble produsert for TV.

Handling

På forespørsel fra farens elskerinne, Draifa, ankommer Athos Magnani med tog til byen Tara, hvor faren hans - som også heter Athos Magnani - ble myrdet før sønnen hans ble født. Faren, husket som en motstandshelt og som sønnen ligner på, ble drept av ukjente fascister i 1936. Dette påstår i alle fall Draifa, en statue av ham som ble satt opp ved det lokale torget, og alle de andre innbyggerne fra hjem-byen. Draifa kontaktet Athos etter å ha sett et fotografi av ham i en avis, og forventer at han skal komme for å løse eller hevne farens dødsfall.

Athos får snart høre at bare noen få dager før farens død skal en spåkone visstnok ha spådd farens død. Men hans videre henvendelser angående omstendighetene rundt farens dødsfall blir snart møtt med enten unndragelse eller fiendtlighet. Men etter hvert forteller tre bekjente av faren at han skal ha vært med på å planlegge et attentat på Benito Mussolini som skulle besøke det lokale teateret. Men disse planene mislyktes, og faren hans skal ha dødd etter å ha blitt forrådt til politiet. Men Athos tror ikke noe på denne historien heller.

Athos oppdager etter hvert at faren hans ikke klarte å utføre bombe-angrepet fordi han var alt for redd, og han skal selv ha tipset politiet om planene deres. På grunn av dette ble hans myrdet av hans egne medsammensvorne, men det var ukjente fascister som fikk skylden. Ved en seremoni foran en statue av faren, begynner Athos å fortelle denne historien. Men han stopper underveis. Uansett om det var gjennom svik eller feighet at faren hans hadde blitt en helt, tror han at hjem-byen hans trenger disse mytene. I stedet planlegger han å forlate hjem-byen.