Løgnen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Løgnen
orig. The Children's Hour
Shirley MacLaine og Audrey Hepburn som Martha og Karen i traileren til Løgnen.
Generell informasjon
Prod.landAmerikansk
Lengde107 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiWilliam Wyler
ProdusentWilliam Wyler
ManusforfatterJohn Michael Hayes
Basert påThe Children's Hour 
av Lillian Hellman
MusikkAlex North
SjeffotografFranz Planer
KlippRobert Swink
Foran kamera
MedvirkendeShirley MacLaine
Audrey Hepburn
James Garner
Annen informasjon
Budsjett3, 6 millioner dollar[1]
Totalomsetning3 millioner dollar[1]
DistributørUnited Artists
Premiere
  • 19. desember 1961 (1961-12-19) (USA)
Eksterne lenker

Løgnen (originaltittel The Children's Hour) er en amerikansk dramafilm fra 1961, regissert av William Wyler. Audrey Hepburn og Shirley MacLaine spiller hovedrollene som to lærere som blir anklaget av en student for å være i et lesbisk forhold. James Garner spiller Hepburns forlovede.

Manuset ble skrevet av John Michael Hayes og er basert på Lillian Hellmans skuespill The Children's Hour fra 1934. Skuespillet er igjen basert på virkelige hendelser om to skotske kvinner som i 1809 fikk både livene og karrièrene sine ødelagt da en av studentene deres anklaget dem for å være i et lesbisk forhold. Løgnen er også en nyinnspilling av Wylers dramafilm Farlig trekant fra 1936. På grunn av sensurkravene i USA på den tiden kunne ikke Farlig trekant handle om homofili, men filmen dreide seg i stedet om utroskap. I 1961 var ikke sensurkravene like strenge, og de kunne restaurere den opprinnelige rammen på skuespillet.

Filmen fikk god kritikk. Variety skrev at «Audrey Hepburn og Shirley MacLaine [...] utfyller hverandre på en vakker måte. Hepburns forsiktige følsomhet, fantastiske projeksjon og følelsesmessige underdrivelse resulterer i en minneverdig rolleskildring. MacLaines skuespill er nesten like rik i dybde og substans.» Løgnen ble nominert til fem Oscar-priser for beste kvinnelige birolle (Fay Bainter), beste kinematografi, svart-hvitt (Franz Planer), beste kostymedesign, svart-hvitt (Dorothy Jeakins), beste scenografi, svart-hvitt (Fernando Carrere og Edward G. Boyle) og beste lyd (Gordon E. Sawyer).[2] MacLaine og Fainter ble begge nominert til en Golden Globe for sine rolletolkninger, mens Wyler ble nominert til en Golden Globe og en Directors Guild of America Award for beste regi.

Handling[rediger | rediger kilde]

Tidligere klassekamerater Martha Dobie (Shirley MacLaine) og Karen Wright (Audrey Hepburn) åpner en privatskole for unge jenter. Marthas tante Lily (Miriam Hopkins) er en tidligere Broadway-skuespiller som bor på skolen og lærer ungene uttale og artikulasjon. Karen og forloveden Joe Cardin (James Garner) bestemmer seg endelig for en bryllupsdato etter å ha vært forlovet i to år. Joe er i slekt med Amelia Tilford (Fay Bainter), som har et barnebarn, Mary (Karen Balkin), som går på skolen deres. Mary er en bortskjemt og utspekulert jente som mobber klassekameratene sine, spesielt Rosalie Wells (Veronica Cartwright). Rosalie har stjålet armbåndet til en annen elev, og Mary bruker det hun vet til å utpresse henne.

Karen tar Mary i en løgn og som straff får ikke Mary bli med på båtracet de skal se på i helgen. Hun drar hjem til bestemoren sin og forteller henne en løgn slik at hun ikke må dra tilbake til skolen. Neste dag blir stadig flere unger hentet av foreldrene sine, og Karen og Martha forstår ikke hva som skjer. Karen får høre av en av fedrene at Amelia har fortalt de andre foreldrene at hun og Martha er i et lesbisk forhold. Karen og Martha konfronterer Amelia for det hun har gjort, men hun forteller dem at hun fikk høre det av Mary. Mary klarer ikke lenger å overbevise noen om løgnen og utpresser Rosalie til å underbygge historien hennes. Joe sverger troskap til sin forlovede, og Karen og Martha forteller Amelia at de skal saksøke henne for ærekrenkelse.

Karen og Martha konfronterer Amelia for å ha spredt det falske ryktet.

Én dag vender Lily tilbake fra turné, og Karen og Martha er sinte på henne ettersom de tapte rettssaken fordi hun ikke vitnet på deres vegne. Lærerne føler seg isolerte på skolen, og hendelsen dukker stadig opp i media. Joe foreslår at de flytter slik at alle kan begynne med blanke ark. Karen forlanger at Joe forteller henne om han tror historien er sann eller ikke. Joe forteller Karen at han tror historien er en løgn, men virker ikke særlig overbevisende. Karen foreslår da at de bryter forlovelsen. Samtidig oppdager Rosalies mor (Sally Brophy) armbåndet datteren har stjålet. Det kommer for en dag at historien til Mary er en løgn, og Amelia faller sammen når hun innser hva hun har gjort.

Karen forteller Martha at Joe ikke kommer tilbake, men Martha oppfordrer henne til å ikke gi slipp på ham. Da foreslår Karen at drar vekk sammen, til et sted hvor ingen vil kjenne dem igjen. Martha innser omsider at hun faktisk er forelsket i Karen. Hun forstår at hun har vært sjalu på alle mennene i Karens liv nettopp fordi hun vil være sammen med Karen selv. Karen forsikrer Martha om at det går greit, men Martha føler seg likevel ansvarlig for alt som har gått galt.

Etter hvert besøker Tilford de to lærerne. Hun forteller dem at hun skal få rettsforhandlingene reversert og betale for skadeerstatning, men Karen forstår ikke hvordan det noensinne kan bli bra igjen. Etter at Tilford har dratt, bestemmer Karen seg for å gå en tur for å klarne hodet. Når Lily spør henne om hvor Martha er, blir hun plutselig bekymret og løper opp til rommet hennes. Døren er låst, men hun bruker en lysestake til å slå opp døren. Da oppdager hun at Martha har hengt seg selv. Filmen slutter med at Karen går hjem alene etter Marthas begravelse, mens Joe ser på henne i bakgrunnen.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Balio, Tino (1987). United Artists: The Company that Changed the Film Industry. Univ of Wisconsin Press. s. 171. ISBN 978-0-299-11440-4. 
  2. ^ «The 34th Academy Awards (1962) Nominees and Winners». Oscars.org. Besøkt 5. februar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]