Hopp til innhold

Christopher Fry

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christopher Fry
FødtArthur Hammond Harris
18. des. 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bristol
Død30. juni 2005[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (97 år)
Chichester
BeskjeftigelseDramatiker,[6] manusforfatter, lyriker,[7] skribent,[7] oversetter[7]
Utdannet vedBedford Modern School
NasjonalitetStorbritannia
SpråkEngelsk[8][9]
UtmerkelserQueen’s Gold Medal for Poetry
Viktige verkThe Lady's Not for Burning
IMDbIMDb

Christopher Fry (født 18. desember 1907, død 30. juni 2005) var en engelsk dramatiker. Han er best kjent for sine drama på vers, særlig The Lady's Not for Burning, som gjorde ham til en betydelig kraft i britisk teater på 1940- og 1950-tallet.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Fry ble født som Arthur Hammond Harris i Bristol. Han var sønn av Charles John Harris, en byggmester som pensjonerte seg tidlig for å arbeide fulltid som lisensiert lekmann som leser bibeltekster i Den engelske kirke, og hans hustru Emma Marguerite Hammond (Fry).[10] Mens han fortsatt var ung tok hans morens pikenavn ettersom han på svært spinkelt grunnlag trodde han at hun var beslektet med kvekeren og fengselsreformatoren Elizabeth Fry fra 1800-tallet.[10] Han tok også Elizabeth Frys tro og ble kveker.

Etter å ha gått på Bedford Modern School, hvor han skrev flere amatørskuespill, ble han lærer, arbeidet i barnehagen Bedford Froebel Kindergarten og Hazelwood School i Limpsfield i Surrey. På 1920-tallet møtte han poeten Robert Gittings, som ble hans livslange venn.[11]

Som pasifist protesterte han samvittighetsfullt i løpet av den andre verdenskrig, og tjenestegjorde i de ikke-stridende styrkene, en del av tiden renset han Londons kloakkanlegg.[10]

Senere i livet levde Fry i landsbyen East Dean i West Sussex[12], og døde av naturlige årsaker i Chichester i 2005. Hans hustru, Phyllis, som han giftet seg med i 1936, døde i 1987. Han etterlot seg en sønn, Tam.

Teaterforfatter

[rediger | rediger kilde]

Tidlige år

[rediger | rediger kilde]

Fry ga opp sin karriere som lærer i 1932 for å grunnlegge teaterlaget Tunbridge Wells Repertory Players som han ledet i tre år, regisserte den engelske premieren av George Bernard Shaws stykke Village Wooing i 1934. Hans eget skuespill om doktor Thomas John Barnardo, grunnleggeren av barnehjemmene, ble turnert i en amatørproduksjon i 1935 og 1936, og en av de skuespillerne som deltok var en ung Deborah Kerr.

Hans profesjonelle karriere begynte å ta av da han fikk en bestilling fra sogneprest i Steyning, West Sussex, til å skrive et skuespill som feiret den lokale helgenen sankt Cuthman. Stykkets tittel ble The Boy With A Cart og kom i 1938. Tewkesbury Abbey bestilte hans neste skuespill, The Tower, skrevet i 1939, som ble sett av blant annet poeten T. S. Eliot, som ble en venn av Fry og som har blitt beskrevet som påvirket hans litterære liv[10]. I 1939 ble Fry også kunstnerisk direktør av Oxford Playhouse.

Etter den andre verdenskrig skrev han en komedie, A Phoenix Too Frequent, som ble produsert av Mercury Theatre, London, i 1946, med Paul Scofield i hovedrollen. The Firstborn ble satt opp av Oxford Playhouse i 1946. I 1948 skrev han et bestillingsverk for festivalen i Canterbury, Thor, With Angels.

Betydelige verker

[rediger | rediger kilde]

Fry fikk bestilling av Alec Clunes, sjef for Arts Theatre i London til å skrive et skuespill. Resultatet, The Lady's Not for Burning, ble første gang spilt der i 1948, regissert av skuespilleren Jack Hawkins. På grunn av dens suksess ble det flyttet over til West End hvor det gikk i ni måneder og hadde John Gielgud, Richard Burton og Claire Bloom i besetningen. Det ble deretter flyttet over til Broadway i USA i 1950, igjen med Burton i hovedrollen. Dette stykket er det mest fremførte av alle hans stykker og inspirerte den britiske statsministeren Margaret Thatcher til å uttalte, «You turn if you want to — the lady’s not for turning», ved Det konservative partis konferanse i 1980.[13]

I 1950 tilpasset Fry en oversettelse av den franske dramatikeren Jean Anouilhs Invitation to the Castle som Ring Round the Moon for direktøren Peter Brook. Han skrev også Venus Observed som ble produsert for St James's Theatre av Laurence Olivier. A Sleep Of Prisoners fulgte i 1951, først fremført ved St Thomas' kirke i Regent Street, London, i 1951, og turnerte senere med Denholm Elliott og Stanley Baker.

The Dark Is Light Enough var et vinterstykke med Edith Evans i 1954 og det tredje av en kvartett av såkalte sesongstykker. Det fulgte The Lady’s Not For Burning (våren) og Venus Observed (høsten), og ble fulltallig i 1970 med A Yard Of Sun som representerte sommeren.

Hans neste skuespill var oversettelser av franske drama: The Lark, en tilpasning av Jean Anouilhs L'Alouette (Lerken) i 1955; Tiger At The Gates, basert på Jean Giraudoux' La Guerre de Troie n'aura pas lieu, også i 1955; Duel of Angels, tilpasset fra Giraudouxs Pour Lucrèce, i 1960; og Judith, igjen av Giraudoux, i 1962.

Selv om Fry levde fram til 2005 falt hans poetiske dramastil av moten i møtet med en ny bølge av unge dramatikere på 1950-tallet som britisk presse kalte for «sint unge menn». Til tross for at han arbeidet nesten utelukkende for filmindustrien på 1960-tallet, fortsatte han å skrive skuespill, blant annet Curtmantle for Royal Shakespeare Company i 1961, og A Yard of Sun, det fjerde i hans sesongkvartett, for Nottingham Playhouse i 1970.

I løpet av de neste ti årene konsentrerte han seg om ytterligere oversettelser, blant annet Henrik Ibsens Peer Gynt og Edmond Rostands Cyrano de Bergerac som ble satt opp av Chichester Festival Theatre.[14]

Hans siste stykke, A Ringing Of Bells, ble bestilt av hans gamle skole, Bedford Modern School, og ble framført der i 2000. Det påfølgende året ble ny oppsetning spilt ved National Theatre.

Fornyet liv

[rediger | rediger kilde]

Fornyelser av hans teaterstykker omfattet en scenelesning av The Lady's Not For Burning ved Royal National Theatre i 2001 som ett av de 100 beste stykker fra 1900-tallet, med skuespillerne Alex Jennings, Prunella Scales og Samuel West. Sistnevnte gikk videre med å produsere The Lady’s Not For Burning for Chichester Festival Theatre's Minerva Theatre i 2002 med Nancy Carroll og Benjamin Whitrow i hovedrollene. I 2007 ble stykket satt opp i en ny oppsetning ved Finborough Theatre i London.

Ring Round The Moon ble satt opp for Theatre Royal Haymarket i årene 1967–1968 med John Standing og Angela Thorne i hovedrollene. I 2008 ble det atter satt opp i ny utgave, regissert av Sean Mathias, atter med Angela Thorne som nå hadde avansert fra rollen som unge Diana til rullestol-lenkede madame Desmortes. Andre i besetningen omfattet J.J. Feild, Joanna David, Belinda Lang, John Ramm og Leigh Lawson.[15]

For film og TV

[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1950-tallet ble mange av Frys teaterstykker tilpasset for filmen, hovedsakelig for TV. En av de nyeste (1987) var The Lady’s Not For Burning for Yorkshire TV med Kenneth Branagh i hovedrollen.

I 1954 samarbeidet han med John Cannan på et manus for en filmversjon av John Gays The Beggar's Opera (Tiggeroperaen) for regissør Peter Brook og med Laurence Olivier i hovedrollen. Han var også en av forfatterne av den klassiske filmen Ben Hur fra 1959, regissert av William Wyler. Han samarbeidet på flere andre filmmanus, blant annet Barabbas, som hadde Anthony Quinn i hovedrollen (1961), og The Bible (1966), regissert av John Huston, i 1966.

Priser

[rediger | rediger kilde]
  • Hans teaterstykke The Tiger At The Gates ble nominert for en Tony Award for beste tilpasning til film i 1956
  • Han ble æret med Dronningens gullmedalje for poesi i 1962.
  • Han ble æret med Benson Medal i 2000.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Christopher-Fry, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118536532, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004635, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 20607[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0028394[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/ 
  7. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19981001265, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12391820w; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12391820w.
  9. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 25439843, Wikidata Q16744133 
  10. ^ a b c d Nightingale, Benedict (5. juli 2005): «Christopher Fry, British Playwright in Verse, Dies at 97». The New York Times.
  11. ^ Tolley, G., Gittings, Robert William Victor (1911–1992) i ODNB online (subskripsjon er nødvendig)
  12. ^ «Interview with Christopher Fry». Arkivert fra originalen 30. mai 2008. Besøkt 19. mai 2009. 
  13. ^ Margaret Thatchers sitat i The Penguin Dictionary of Twentieth-Century Quotations, redigert av J. M. & M. J. Cohen, (Viking, 1993)
  14. ^ «Artikkel om teaterhistorie hos Rogues and Vagabonds». Arkivert fra originalen 16. januar 2009. Besøkt 19. mai 2009. 
  15. ^ Stage review of the Playhouse Theatre 2008 revival of Ring Round the Moon

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christopher_Fry&oldid=24741934»