Belle Époque

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Et fransk poster fra 1894 av Jules Chéret gir et glimt av La belle Époques ånd.
Sommerkveld, 1906

La Belle Époque (fransk, «den skjønne tiden») var en epoke i Frankrikes historie som tok til på slutten av 1800-tallet og varte inntil første verdenskrig. La Belle Époque ble ansett som en gullalder dominert av skjønnhet, nye oppfinnelser og fred mellom Frankrike og nabolandene i Europa.

Uttrykket gjenspeiler positive samfunnsendringer som fant sted i perioden og stemninger som vekst, sorgløshet og fremtidstro, men også en nostalgisk tilbakeskuelse som oppstod i det traumatiserte Frankrike etter krigen.

Politikk og økonomi[rediger | rediger kilde]

I 1860 ble Frankrike større ved ervervet av Nice/Savoie, men landet tapte Alsace-Lorraine ved fredsavtalen i 1871, et tap som skapte en hevnlysten fransk nasjonalisme. Etter den fransk-tyske krig fulgte imidlertid en sjeldent lang fredsperiode i Europa som bragte med seg store økonomiske og tekniske fremskritt. i særdeleshet i Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Italia og Østerrike-Ungarn.

I den tredje republikk (1871-1940), etter depresjonen 1873-1896, fulgte en periode med økonomisk vekst innen rammen av hva som i Frankrike kalles den andre industrielle revolusjon. Det ettertiden fremst assosierer med denne perioden var en optimisme og fremtidstro som fulgte med de enestående tekniske fremstegenes materialisme.

La belle époque oppstod da borgerklassen høstet fruktene av den økonomiske utvikling og gjorde storbyenes boulevarder, kaféer, kabaréter, kunstsalonger og konserthus til sitt sosiale rom. Perioden pleier i Frankrike også å assosieres med «les bains de mer», de badebyer som oppstod i Frankrike som en produkt av de nye jernbanene.

Arbeiderklassen rundt om i Europa begynte å organisere seg i fagforeninger og politiske partier og det var i denne periode som de første europeiske sosialistiske partier ble grunnlagt og vokste seg alt mektigere. Den oppdeling av det politiske kart i venstre og høyre som fortsatt er kjent, festnet seg i denne perioden.

I perioden ble Frankrike også rammet av en rekke politiske skandaler, den mest kjente uten tvil Dreyfusaffæren (1894-1906).

Teknologi[rediger | rediger kilde]

I perioden ble samfunnet grunnleggende endret av en lang rekke oppfinnelser Fra fotografiet utviklet filmen seg, velocipeden ble utviklet til syklelen og mindre og lettere motorer muliggjorde motorsykkelen, bilen og senere flyvemaskinen. Store fremskritt ble også gjort innen kjemi, elektronikk og jernindustri. Epokens enorme tiltro til teknikken viste seg blant annet i Jules Vernes science fiction-romaner.

Oppdagelser innen medisin og hygiene førte til at dødeligheten minsket og livslengden øket.

Kunst[rediger | rediger kilde]

Maleriet Kysset av Gustav Klimt som eksempel på jugendstilen.

I la belle époque oppstod flere kunstretninger som permanent forandret europeisk kunst på bekostning av den akademiske og romantiske kunst som hadde dominert kunstlivet til da.

Impresjonismen slo gjennom og med dens omfavnelse av maleriets vesen som utgangspunkt utviklet Paul Cézanne postimpresjonismen. Denne i sin tur var en viktig inspirasjonskilde for først fauvismee (Henri Matisse) og senere kubismen (Pablo Picasso) som ble startskuddet for modernismen.

Impresjonismen påvirket også musikken med komponister som Claude Debussy (Faunens ettermiddag etter et dikt av Stéphane Mallarmé) og Erik Satie (Gymnopédies).

Innen bildekunst, kunsthåndverk, innredning og arkitektur fikk jugend stor betydning. En av periodens mest betydelige kunstnere var Henri de Toulouse-Lautrec.

Slutten på la belle époque[rediger | rediger kilde]

Første verdenskrig gjorde brutalt slutt på den sorgløse fremtidsoptimismen. Teknikken tapte meget av sin tidligere karisma ved de masser av mannefall den avstedkom i krigen. Også mange revolusjonære som tidligere var gått inn for raseringen av «den gamle verden» dempet seg eller skiftet mening av denne grunn.

Noen historikere velger å fastsette sluttpunktet for la belle époque til passasjerfartøyet Titanics undergang i 1912, en hendelse som av mange ble oppfattet som beviset på at teknikken og vitenskapen stod maktesløs overfor naturens krefter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • AKAD-Reihe: GS 301: Das Zeitalter des Imperialismus 1870-1912.
  • Willy Haas: Die Belle Epoque. Hueber, München 1977, ISBN 3-19-001306-3 (= Große Kulturepochen in Texten, Bildern und Zeugnissen; Band 8).
  • Ursula Schnaars: Kinder, Küche, Kontor: zur Lebens- und Arbeitssituation berufstätiger Frauen im Frankreich des ausgehenden 19. Jahrhunderts und der Belle Epoque. Dissertation Uni Bremen 1992, Mal:DNB.
  • Roger Shattuck, René Char (Fotos): Die Belle Epoque. Kultur und Gesellschaft in Frankreich 1885-1918 (Originaltitel: „The Banquet Years“, übersetzt von Erich Krois). Piper, München 1963, DNB|454677294.
  • Anita Ulrich: Bordelle, Strassendirnen und bürgerliche Sittlichkeit in der Belle Epoque: eine sozialgeschichtliche Studie der Prostitution am Beispiel der Stadt Zürich, Antiquarische Gesellschaft, Zürich 1985, ISBN 3-906399-00-1 (Dissertation Uni Zürich 1983/1984).