Belle Époque

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Et fransk poster fra 1894 av Jules Chéret gir et glimt av La belle Époques ånd.
Sommerkveld, 1906

La Belle Époque (fransk, «den skjønne tiden») var en epoke i Frankrikes historie som tok til på slutten av 1800-tallet og varte inntil første verdenskrig. La Belle Époque ble ansett som en gullalder dominert av skjønnhet, nye oppfinnelser og fred mellom Frankrike og nabolandene i Europa.

Uttrykket gjenspeiler positive samfunnsendringer som fant sted i perioden og stemninger som vekst, sorgløshet og fremtidstro, men også en nostalgi som oppstod i Frankrike etter krigen.

Politikk og økonomi[rediger | rediger kilde]

I 1860 ble Frankrike større ved ervervet av Nice/Savoie, men landet tapte Alsace-Lorraine ved fredsavtalen i 1871. Etter den fransk-tyske krig fulgte imidlertid en lang fredsperiode i Europa som bragte med seg store økonomiske og tekniske fremskritt, i særdeleshet i Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Italia og Østerrike-Ungarn.

I den tredje republikk (1871-1940), etter depresjonen 1873-1896, fulgte en periode med økonomisk vekst innen rammen av hva som i Frankrike kalles den andre industrielle revolusjon.

La belle époque var preget av det økonomiske oppsvinget og preget storbyenes boulevarder, kaféer, kabaréter, kunstsalonger og konserthus. Perioden pleier i Frankrike også å assosieres med «les bains de mer», badebyer som oppstod i Frankrike som resultat av de nye jernbanene.

Arbeiderklassen rundt om i Europa begynte å organisere seg i fagforeninger og politiske partier, og det var i denne perioden de første europeiske sosialistiske partier ble grunnlagt.

I perioden ble Frankrike også rammet av en rekke politiske skandaler, blant annet Dreyfusaffæren (1894-1906).

Teknologi[rediger | rediger kilde]

I perioden ble samfunnet grunnleggende endret av en lang rekke oppfinnelser. Fra fotografiet utviklet filmen seg, velocipeden ble utviklet til sykkelen og mindre og lettere motorer muliggjorde motorsykkelen, bilen og senere flyvemaskinen. Store fremskritt ble også gjort innen kjemi, elektronikk og jernindustri. Epokens tiltro til teknologi viste seg blant annet i Jules Vernes science fiction-romaner.

Oppdagelser innen medisin og hygiene førte til at dødeligheten minsket og livslengden øket.

Kunst[rediger | rediger kilde]

Maleriet Kysset av Gustav Klimt som eksempel på jugendstilen.

I la belle époque oppstod flere kunstretninger som fortrengte den akademiske og romantiske kunst som hadde dominert kunstlivet.

Impresjonismen slo gjennom, og Paul Cézanne utviklet postimpresjonismen. Denne i sin tur var en inspirasjonskilde for først fauvismee (Henri Matisse) og senere kubismen (Pablo Picasso) som videreutviklet seg i forskjellige for modernistiske retninger.

Impresjonismen påvirket også musikken med komponister som Claude Debussy (Faunens ettermiddag etter et dikt av Stéphane Mallarmé) og Erik Satie (Gymnopédies).

Innen bildekunst, kunsthåndverk, innredning og arkitektur fikk art nouveau stor betydning. En av periodens mest betydelige kunstnere var Henri de Toulouse-Lautrec.

Slutten på la belle époque[rediger | rediger kilde]

Noen historikere[hvem?] velger å tidfeste sluttpunktet for la belle époque til passasjerfartøyet Titanics undergang i 1912, en hendelse som av mange ble oppfattet som beviset på at teknikken og vitenskapen stod maktesløs overfor naturens krefter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • AKAD-Reihe: GS 301: Das Zeitalter des Imperialismus 1870-1912.
  • Willy Haas: Die Belle Epoque. Hueber, München 1977, ISBN 3-19-001306-3 (= Große Kulturepochen in Texten, Bildern und Zeugnissen; Band 8).
  • Ursula Schnaars: Kinder, Küche, Kontor: zur Lebens- und Arbeitssituation berufstätiger Frauen im Frankreich des ausgehenden 19. Jahrhunderts und der Belle Epoque. Dissertation Uni Bremen 1992, Mal:DNB.
  • Roger Shattuck, René Char (Fotos): Die Belle Epoque. Kultur und Gesellschaft in Frankreich 1885-1918 (Originaltitel: „The Banquet Years“, übersetzt von Erich Krois). Piper, München 1963, DNB|454677294.
  • Anita Ulrich: Bordelle, Strassendirnen und bürgerliche Sittlichkeit in der Belle Epoque: eine sozialgeschichtliche Studie der Prostitution am Beispiel der Stadt Zürich, Antiquarische Gesellschaft, Zürich 1985, ISBN 3-906399-00-1 (Dissertation Uni Zürich 1983/1984).