Politisk skandale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En politisk skandale er en skandale som omhandler en eller flere politikere. Skandalen kan dreie seg om politikk eller den kan omhandle feilhandlinger politikere har gjort, f.eks. ulovligheter.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Skilt ved et parkeringshus i Rosslyn i Virginia der Mark Felt («Deep Throat») møtte Washington Post-reporter Bob Woodward seks ganger i 1972–1973 for å gi opplysninger i Watergate-skandalen.

Tor Midtbø gav i 2007 ut boka Skandaler i norsk politikk. Watergate-skandalen beskriver han som alle politiske skandalers mor. Skandaler drives ofte fram av media, ifølge Midtbø, men for at det skal være en skandale, må også opposisjonspolitikere engasjere seg. Ifølge Midtbø er et fellestrekk for de fleste politiske skandaler at det underveis er spenning om hvordan skandalen skal ende.[1]

Statsviter Kim Arne Hammerstad skrev i 2020 boka Politiske skandaler : Sex, korrupsjon og maktkamp, basert på sin masteroppgave fra 2018. Han skriver at det var i 1980-årene politiske skandaler grep om seg, og at en mer personfokusert presse trolig bidro til dette.[2]

Ketil Raknes ved Høyskolen Kristiania skriver i 2023 at det må skilles mellom et overtramp og en politisk skandale. For at et overtramp skal bli en politisk skandale, kreves stor oppmerksomhet i nasjonale medier og at andre politikere kritiserer overtrampet. Raknes skiller også mellom politikerskandaler og politikkskandaler. En politikerskandale er det når en politiker har begått et privat normbrudd som har fått politiske konsekvenser. Politikkskandaler handler om politikere som har gjort feil i sin utførelse av politikken, f.eks. ved inhabilitet.[3]

Raknes påpeker også at antallet politiske skandaler har økt og viser blant annet til Meeto og at politiske skandaler er godt stoff i media som trekker mange lesere.[3]

Eksempler på politiske skandaler[rediger | rediger kilde]

Watergate-skandalen førte til at Richard Nixon gikk av som USA president. The Washington Post avslørte at Nixon og hans administrasjon prøvde å dekke over sin involvering i et innbrudd i demokratenes hovedkvarter i Watergate-bygningen 17. juni 1972, derav navnet på skandalen. I en tale 8. august 1974 meddelte Nixon at han ville trekke seg som president kl. 1200 dagen etter. Bruken av suffikset -gate etter et identifiserende begrep har siden blitt svært mye brukt om politiske skandaler.

Guillaume-skandalen var den største politiske skandale i forbundsrepublikken Tyskland, og førte til at Willy Brandt måtte gå av som kansler i 1974. Bakgrunnen var at Brandts personlige sekretær for partianliggender og nære medarbeider Günter Guillaume ble avslørt som spion for Stasi.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Setter Frp på skandaletoppen i norsk politikk: «Listhaug-skandalen er på mange måter gullstandarden»». Dagsavisen (norsk). 15. januar 2020. Besøkt 29. september 2023. 
  2. ^ Bråthen, Kristian (22. januar 2008). «Flere skandaleoppslag i mediene». forskning.no. Besøkt 29. september 2023. 
  3. ^ a b «Skandalenes tidsalder». www.kristiania.no (norsk). Besøkt 29. september 2023. 
  4. ^ NDR. «Guillaume-Affäre: DDR-Spion bringt Willy Brandt zu Fall». www.ndr.de (tysk). Besøkt 29. september 2023.