Opéra Garnier
| Opéra Garnier | |||
|---|---|---|---|
 Operaens fasade | |||
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Frankrike |
||
| Kommune | Paris | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Operahus | ||
| Eier | Pariseroperaen | ||
| Arkitekt | Charles Garnier |
||
| Stilretning | Monumental nybarokk | ||
| Etablert | 1862 | ||
| Påbegynt | 1857 | ||
| Ferdigstilt | 1874 | ||
 Opéra Garnier 48°52′19″N 2°19′54″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
Palais Garnier eller Opéra Garnier er et operahus med 1 979 seter[1] ved Place de l'Opéra i det 9. arrondissementet i Paris, Frankrike. Den ble bygget for Pariseroperaen fra 1861 til 1875 etter ordre fra keiser Napoleon III.[2] Opprinnelig referert til som le nouvel Opéra de Paris (den nye Parisoperaen), ble den snart kjent som Palais Garnier,[3] «som en anerkjennelse av dens ekstraordinære overflod»[4] og arkitekten Charles Garniers planer og utforming, som er representant for Napoleon III-stilen. Det var hovedteatret til Pariseroperaen og dens tilhørende Pariseroperaens ballett fram til 1989, da et nytt operahus, Opéra Bastille, åpnet på Place de la Bastille.[5] Selskapet bruker nå Palais Garnier hovedsakelig for ballett. Teateret har vært et monument historique i Frankrike siden 1923.
Palais Garnier har blitt kalt «sannsynligvis det mest kjente operahuset i verden, et symbol på Paris som Notre Dame, Louvre eller Sacré Coeur».[6] Dette er i det minste delvis på grunn av bruken som rammen for Gaston Lerouxs roman Operafantomet fra 1910, og særskilt romanens påfølgende tilpasninger i filmer og den populære musikalen fra 1986.[6] En annen medvirkende årsak er at blant bygningene som ble bygget i Paris under det andre franske keiserdømme, foruten å være den dyreste,[7] har den blitt beskrevet som den eneste som er «utvilsomt et mesterverk av første rang».[8] Denne oppfatningen er imidlertid langt fra enstemmig: den franske arkitekten Le Corbusier fra 1900-tallet beskrev den en gang som «en løgnaktig kunst» og hevdet at «Garnier-bevegelsen er en dekor av graven».[9]
Palais Garnier huser også Bibliothèque-Musée de l'Opéra de Paris (Pariseroperaens bibliotekmuseum), som administreres av Bibliothèque nationale de France[10] og er tatt med i omvisninger uten ledsager i Palais Garnier.[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Beauvert (1996), s. 102.
- ^ Hanser (2006), s. 172–173.
- ^ «Courrier de Paris», Le Monde illustré 22. januar 1876, s. 50.
- ^ Beauvert (1996), s. 108.
- ^ Ayers (2004), s. 188.
- ^ a b Hanser (2006), s. 172–179.
- ^ Simeone (2000), s. 177.
- ^ Watkin (1996), s. 391–392.
- ^ Le Corbusier (1955): Almanach d'Architecture Moderne, Collection de 'L'Esprit Nouveau, Charles Eliot Norton Lectures 1938–9, Paris, s. 120 («art de mensonge», «événement Garnier est un décor d'enterrement»). Sitert og oversatt i Woolf (1988), s. 220, 233.
- ^ «Bibliothèque-Musée de l'Opéra» Arkivert 19. august 2011 hos Wayback Machine., BnF
- ^ Palais Garnier, arkivert fra originalen den 18. oktober 2011
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ayers, Andrew (2004): The Architecture of Paris. Stuttgart; London: Edition Axel Menges. ISBN 978-3-930698-96-7.
- Beauvert, Thierry (1996): Opera Houses of the World. New York: The Vendome Press. ISBN 978-0-86565-977-3.
- Ducher, Robert (1988): Caractéristique des Styles, Paris: Flammarion, ISBN 2-08-011539-1.
- Hanser, David A. (2006): Architecture of France. Westport, Connecticut: Greenwood Press. ISBN 978-0-313-31902-0.
- Simeone, Nigel (2000): Paris: A Musical Gazetteer. New Haven: Yale University Press. ISBN 978-0-300-08053-7.
- Watkin, David (1996): A History of Western Architecture, 2. utg. New York: Barnes & Noble Books. ISBN 978-0-7607-0252-9.
- Woolf, Penelope (1988): «Symbol of the Second Empire: cultural politics and the Paris Opera House», s. 214–235, i: The Iconography of Landscape, red. Denis Cosgrove & Stephen Daniels. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 9780521389150.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Opéra Garnier – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Offisielt nettsted
- L'Opéra Restaurant Arkivert 27. november 2011 hos Wayback Machine. (på flere språk)