Auguste Beernaert

Auguste Beernaert
Født		26. juli 1829 Oostende
Død		6. okt. 1912 (83 år) Luzern
Beskjeftigelse		Dommer, politiker, jurist, jurist
Embete		Belgias statsminister (1884–1894) medlem av Representantkammeret (1900–1912) medlem av Representantkammeret (1874–1900) Belgias utenriksminister (1892–1892)
Utdannet ved		Universitetet i Heidelberg Det katolske universitetet i Leuven (1849) (studieretning: rettighet)
Søsken		Euphrosine Beernaert
Parti		Det katolske parti
Nasjonalitet		Belgia
Gravlagt		Watermael-Boitsfort
Medlem av		Folkerettsinstituttet (1906–)
Utmerkelser		20 oppføringer Nobels fredspris (1909) (sammen med: Paul-Henri-Benjamin d'Estournelles de Constant) Orden av Den afrikanske stjernen Tårn- og sverdordenen Den sivile fortjenstorden Den hvite elefants orden Hausorden von Hohenzollern Den røde ørns orden Kroneordenen Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Piusordenen Den nederlandske løves orden Dannebrogordenen Storkors av Æreslegionen Stjerneordenen Storkors av Løvens og solens orden 2. klasse av Mecidi-ordenen Storkorsridder av Italias kroneorden Liakat Medal Statsminister (Belgia) (1894) Storbånd av Leopoldsordenen
Auguste Beernaert på Commons

Nobels fredspris 1909

Auguste Marie François Beernaert (født 26. juli 1829 i Oostende i Belgia, død 6. oktober 1912 i Luzern i Sveits) var en belgisk jurist og politiker. Beernaert ble tildelt Nobels fredspris i 1909 for sitt arbeid som medlem av Den faste voldgiftsdomstolen i Haag og sin innsats for å løse internasjonale konflikter.

Liv og virke

Bakgrunn

Auguste Beernaert var sønn av en finansmann. Han studerte rettsvitenskap ved Katholieke Universiteit Leuven, og reiste deretter på studiereiser til Tyskland og Frankrike.

Yrke, karriere

Han vendte så hjem igjen til Belgia, der han ble en framgangsrik advokat.

Fra 1873 ble han involvert i den nasjonale politikk som medlem av det katolske parti i Belgia. I 1884, da partiet fikk flertall i parlamentet, ble han først finansminister i Jules Malous regjering, og senere samme år statsminister.

Statsminister

Han ble sittende som statsminister i hele ti år. Som statsminister brukte Beernaert mange krefter på å forbedre infrastrukturen i Belgia; både kanalene, sjøveiene, jernbanen og veinettet. En utvikling av hovedstadsområdet var også et sentralanliggende. Han førte også en diplomatisk linje med nabolandet Nederland. Han spilte en viktig tolle for å overvinne den belgiske språk- og konfesjonsstrid som skilte mange av de sterkere katolske flamlendere fra manmgew av de mer sekulært sinnede valloner.

Dessuten var han rådgiver for den belgiske konge Leopold II hva gjaldt den første fase av hans kolonipolitikk i Fristaten Kongo. I september 1891 tok kong Leopold II som personlig besittelse alt herreløst land i Kongo. Hans stadig mer usmakelige metoder ved anskaffelsen av elfenbein ble i noen grad kjent omtrent til samme tid. Begge de to forhold mishaget systatsminisdter Beernaert, som brukte sin innflytelse dor å få moderert kongen.

Da han i 1894 trakk seg fra regjeringsarbeidet var det dels fordi han var åpent kritisk mot kongens Kongo-politikk som raskt slo over til en meget grov slaveri- og utbyttingspolitikk. En annen grunn var at hans utkast til en forholdstallsvalgordning i ble avvist av det belgiske parlament.

Senere virke

Han trakk seg tilbake til advokatvirksomheten, men forble som medlem av det katolske parti i parlamentet. Beernaert var en utmerket taler og politisk taktiker. Etter at han gikk av i 1894, ble han president i deputertkammeret fra 1895 til 1900.

Beernaert representerte Belgia i Haag-konvensjonene av 1899 og 1907. Han var også sterkt involvert i Den faste voldgiftsdomstolen i Haag, der han satt som president i perioder. For arbeidet sitt her vant han sammen med Paul-Henri-Benjamin d'Estournelles de Constant Nobels fredspris i 1909.

Han var den drivende kraft bak arbeidet med å forene og harmonisere internasjonal maritim lovgivning. En rekke konvensjoner som dreide seg om kollisdjoner og assistanse til sjøs utviklet i 1910 ble på kort tid undertegnet av mange nasjoner.

Blant flere høytstående verv stod Beernaert som formann i International Law Association og han var æresmedlem av Folkerettsinstituttet.

I 1911 ble han innen rammene for Voldgiftsdomstolen valgt til den kommisjon som behandlet Savarkarsaken. Året etter døde han av lungebetennelse under et opphold i Sveits.

Litteratur

• VANDER SMISSEN (red), Leopold II et Beernaert, d'après leur correspondance inédite de 1884 à 1894.
  • Dl. I: Fondation de l'Etat du Congo, Brussel, 1919.
  • Dl. II: Révision de la Constitution, Brussel, 1920.
• Henry CARTON DE WIART, Beernaert et son temps, Brussel, 1945.
• R. DEMOULIN, Auguste Beernaert, in: Biographie nationale de Belgique, T. XXXIII, Brussel, 1966.
• Paul VAN MOLLE, Het Belgisch Parlement, 1894-1972, Antwerpen, 1972.
• Jean-Luc DE PAEPE & Christiane RAINDORF-GERARD, 'Le Parlement belge, 1831-1894, Brussel, 1996.
• Reginald DE SCHRIJVER, Auguste Beernaert, in: Nieuwe encyclopedie van de Vlaamse Beweging, Tielt, 1998.

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.