Albert Joseph Goblet d’Alviella

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Albert Joseph Goblet d’Alviella
Albert Goblet.png
Født26. mai 1790[1][2][3]Rediger på Wikidata
TournaiRediger på Wikidata
Død5. mai 1873[2]Rediger på Wikidata (82 år)
BrusselRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, offiser, militærRediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Representantkammeret
  • Belgias statsminister (1832–1834)
  • Belgias forsvarsminister (1831–1831)
  • Minister of Foreign Affairs in Belgium (1843–1845)
  • Minister of Foreign Affairs in Belgium (1832–1833) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Prytanée national militaire, École spéciale militaire de Saint-CyrRediger på Wikidata
Far François, Magloire, Joseph GobletRediger på Wikidata
Barn Louis GobletRediger på Wikidata
Parti Det liberale partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet BelgiaRediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Ridder av Æreslegionen, Sankt Helena-medaljen, ridder av 4. klasse av Den militære Wilhelmsordenen (1815), 2. klasse av Sankta Annas orden, ridder av 3. klasse av Den militære Wilhelmsordenen (1823), Den kongelige Sankt Mikaels fortjenstorden, Den oldenburgske hus- og fortjenstorden, statsminister (Belgia) (1832)Rediger på Wikidata
Våpenskjold
Albert Joseph Goblet d’Alviellas våpenskjold

Albert Joseph Goblet d'Alviella (født 26. mai 1790 i Tournai i det som i dag er Belgia, død 5. mai 1873 i Brussel) var en belgisk offiser og politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Goblet var sønn av en fremtredende dommer i Tournai. Han studerte på det franske militærakademi Saint-Cyr, fikk så videre utdannelse i matematikk og ved polyteknisk skole, og ble ingeniøroffiser med kapteins rang i den franske hær.

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Under napoleonskrigene tjenestegjorde han i fransk tjeneste under krigene i Spania.

Ved restaurasjonen i 1814 ble han offiser i det forenede kongerike Nederlandenes hær under Vilhelm I av Nederland. Han deltok på nederlandsk side i slaget ved Quatre Bras og ved slaget ved Waterloo.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Under det belgiske opprør, som brøt ut 16. november 1830, sluttet Goblet seg til de revolusjonæres styrker. Han ble utnevnt av den provisoriske regjering til generaldirektør for genikorpset (ingeniørvåpenet) og ble i 1831 belgisk krigsminister og generalinspektør over festningene og genikorpset.

I det uavhengige Belgia ble Goblet utnevnt til utenriksminister i den nye regjeringen - og med dette de facto statsminister - , en posisjon han hadde mellom 1831 og 1834. For en kortere periode satt Goblet som Belgias statsminister fra 26. februar 1831 til 23. mars 1831.

I 1837 dro Goblet som gesandt og rådgiver til dronning Maria da Gloria i Portugal og ble der utnevnt til Grande og greve av Alviella. I 1839 ble han igjen leder for genitjenesten i Belgia, og var mellom 1843 og 1845 etter utenriksminister.

I 1854 forlot han offentlig tjeneste. Frem til 1862 var han aktiv som representant til nasjonalforsamlingen. De planer han hadde utarbeidet i 1858 for å styrke befestningene rundt Antwerpen ble vedtatt.

Goblet døde i Brussel da han var 82 år gammel, i mai 1873.

Han var bestefar til Eugene Goblet d'Alviella, en anerkjent belgisk historiker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 15127351v[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Biografisch Portaal, oppført som Albert Joseph graaf Goblet, Biografisch Portaal number 94082047, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Léonore database, oppført som Albert Joseph Goblet, Léonore LH//1157/65, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jean Bartelous: Nos Premiers ministres, de Léopold Ier à Albert Ier, 1983, Bruxelles, éd. J. M. Collet.
  • Jean-Pierre Hendrick: Le château de Court Saint Etienne et ses propriétaires aux 19ème et 20ème siècles. Bulletin du Cercle d'Histoire et d'Archéologie de Court-Saint-Etienne (CHAF) 1995, pp 30-53.
  • Théodore Juste: Le Lieutenant Général Comte Goblet d'Alviella, Ministre d'Etat, d'après des documents inédits. C.Muquardt, Bruxelles, 1870.