Charles Michel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Charles Michel
Charles Michel - 2019 (48669595088) (cropped).jpg
Født21. desember 1975 (43 år)
Namur[1]
Partner(e) Amélie Derbaudrenghien
Far Louis Michel
Søsken Mathieu Michel
Utdannet ved Université libre de Bruxelles, Universitetet i Amsterdam, Université libre de Bruxelles
Beskjeftigelse Politiker, advokat
Parti Mouvement Réformateur
Nasjonalitet Belgia
Utmerkelser Kommandør av Leopoldsordenen
Nettstedhttp://www.charlesmichel.be
Belgias statsminister
oktober 2014–

Charles Michel (født 21. desember 1975 i Namur) er en belgisk politiker (Mouvement Réformateur) og siden 11. oktober 2014 er statsminister i Belgia.[2] Han er av Det europeiske råd valgt som ny president for rådet, og vil tiltre sitt verv 1. desember 2019.[3]

Michel leder en regjering som bygger på en koalisjon av sitt eget parti Mouvement Réformateur og de tre flamske partiene Nieuw-Vlaamse Alliantie, Christen Democratisch en Vlaams og Vlaamse Liberalen en Democraten. Michel var ved tilsettingen Belgias yngste statsminister gjennom tidene.[4]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Charles Michel er sønn av den tidligere belgiske utenriksminister og europakommissær Louis Michel (MR). Han studerte jus ved Université Libre de Bruxelles (ULB) og ved Universitetet i Amsterdam (UvA). Han fikk advokatbevilling i Brussel i 1998.

Han ble valgt inn i parlamentet i 1999. I desember 2007 ble han minister for utviklingssamarbeid, noe han var frem til februar 2011, da han trakk seg for å bli leder av det fransktalende, liberale partiet Mouvement Réformateur.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://chancellerie.belgium.be/en/content/charles-michel
  2. ^ «Belgium swears in new Prime Minister Charles Michel», The Independent, 11. oktober 2014. Lest 12. oktober 2014.
  3. ^ «European Council appoints new EU leaders - Consilium». www.consilium.europa.eu. Besøkt 18. juli 2019. 
  4. ^ Peter Teffer (8. oktober 2014): Deal reached on centre-right government in Belgium. EU Observer

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]