Joseph Lebeau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Joseph Lebeau
Jean Louis Joseph Lebeau
Joseph Lebeau
Født 3. januar 1794
Huy, Frankrike
(nå Belgia)
Død 19. mai 1862 (68 år)
Huy, Belgia
Parti Det katolske parti
Belgias premierministere
23 mars 1831–21 juni 1831
Forgjenger Etienne Constantin de Gerlache
Etterfølger Felix de Muelenaere
Belgias premierministere
18. april 1840–13. april 1841
Forgjenger Barthélémy de Theux de Meylandt
Etterfølger Jean-Baptiste Nothomb

Jean Louis Joseph Lebeau (født 3. januar 1794 i Huy i det som i dag er Belgia, død 19. mars 1865 i Huy) var en belgisk jurist og liberal politiker. Han var både statsmi8nister, utenriksminister, justisminister, guvernør og ambassadør i løpet av sin politiske karriere.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jean fikk sin tidlige utdanning fra en onkel som var sogneprest i Hannut, og ble kontorfunksjonær. Han samlet inn penger for å studere jus ved Université de Liège, og ble kalt til Advokatforeningen i 1819.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I Liège dannet han en raskt vennskap med Charles Rogier og Paul Devaux, sammen med hvem han grunnla ved Liege i 1824 Mathieu Laensbergh , etterpå Le politique, et tidsskrift som bidro til å forene katolske part med liberale partiet i sin opposisjon til kabinettet, uten manifesting alle åpne misnøye til Det forente kongeriket Nederlandene.

Lebeau var ikke innstilt på noen separasjon av Nederland og Belgia, men augustrevolusjonen av 1830 tvang ham til å gå inn for dette - noe han da gjorde med stor kraft. Han ble sendt av sitt hjemsted til Nasjonalkongressen.

Han ble utenriksminister mars 1831 under Erasme-Louis Surlet de Chokier, som var både regjeringssjef og regent. Ved å foranledige at man valgte Leopold av Sachsen-Coburg som belgiernes konge sikret han seg velvilje fra Storbritannia. Han var medlem av den delegasjon som skulle overbringe den nye konge dokumentet som valget. For ikke å bli mistenkt for å ville oppnå personlige fordeler oppgav han sin ministerpost, men ble under kong Leopold igjen justisminister den 20. oktober 1832.

Efter uro i april 1834 trakk han seg igjen. Det var tillbakeførelsen til Nederland av deler av hertugdømmene av Limburg og Luxembourg aom skapte strid. Han ble av mange anklaget for å ha sveket belgiske interesser.

Ett år etter kong Leopolds tiltredelse ble han justisminister. Han ble valgt til vararepresentant for Brussel i 1833, og beholdt sitt sete inntil 1848. Meningsbrytinger med kongen førte til at han gikk av i 1834.

Han ble senere guvernør av provinsen Namur (1838), gesandt til Det tyske forbund (1839). I 1840 dannet han en kortvarig liberal regjering, der han i tillegg til å være statsminister også fungerte som utenriksminister. Da opposisjonen fra det katolske parti i begge parlamentets kamre vokste mot hans regjering og da kongen nektet å oppløse parlamentet. trådte Lebeau tilbake den 13. april 1841 og med ham nesten hele regjeringen.

Etter dette hadde han ingen statlige embeder, selv om han fortsatte sin energiske støtte til liberale og anti-klerikale tiltak. Han døde i Huy.

Se også[rediger | rediger kilde]

Politiske plikter
Forgjenger :
Etienne Constantin de Gerlache


Belgias premierministere
1831
Etterfølger :
Felix de Muelenaere
Forgjenger :
Barthélémy de Theux de Meylandt


Belgias premierministere
1840–1841
Etterfølger :
Jean-Baptiste Nothomb