Joseph Lebeau
Joseph Lebeau | |||
---|---|---|---|
Født | 3. jan. 1794[1][2] Huy[3] | ||
Død | 19. mars 1865[4][2] (71 år) Huy[5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat, journalist | ||
Utdannet ved | Université de Liège | ||
Parti | Det liberale parti | ||
Nasjonalitet | Belgia | ||
Belgias statsministre | |||
23. mars 1831–21. juni 1831 | |||
Forgjenger | Etienne Constantin de Gerlache | ||
Etterfølger | Felix de Muelenaere | ||
Belgias statsministre | |||
18. april 1840–13. april 1841 | |||
Forgjenger | Barthélémy de Theux de Meylandt | ||
Etterfølger | Jean-Baptiste Nothomb | ||
Jean Louis Joseph Lebeau (født 3. januar 1794 i Huy i det som i dag er Belgia, død 19. mars 1865 i Huy) var en belgisk jurist og liberal politiker. Han var både statsminister, utenriksminister, justisminister, guvernør og ambassadør i løpet av sin politiske karriere.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Jean fikk sin tidlige utdanning fra en onkel som var sogneprest i Hannut og ble kontorfunksjonær. Han samlet inn penger for å studere jus ved Université de Liège og ble kalt til advokatforeningen i 1819.
Karriere
[rediger | rediger kilde]I Liège dannet han en raskt vennskap med Charles Rogier og Paul Devaux, sammen med dem grunnla han tidsskriftet Mathieu Laensbergh i Liège i 1824, etterpå Le politique.
Lebeau var ikke innstilt på noen separasjon av Nederland og Belgia, men augustrevolusjonen i 1830 tvang ham til å gå inn for dette.[trenger referanse] Han ble sendt av sitt hjemsted til Nasjonalkongressen.
Han ble utenriksminister mars 1831 under Erasme-Louis Surlet de Chokier, som var både regjeringssjef og regent. Ved å foranledige at man valgte Leopold av Sachsen-Coburg som belgiernes konge sikret han seg velvilje fra Storbritannia.[trenger referanse] Han var medlem av delegasjonen som skulle overbringe den nye kongen dokumentet om valget. For ikke å bli mistenkt for å ville oppnå personlige fordeler oppgav han sin ministerpost,[trenger referanse] men ble under kong Leopold igjen justisminister den 20. oktober 1832.
Etter uro i april 1834 trakk han seg igjen. Det var tilbakeførelsen til Nederland av deler av hertugdømmene av Limburg og Luxembourg som skapte strid. Han ble av mange anklaget for å ha sveket belgiske interesser.[trenger referanse]
Ett år etter kong Leopolds tiltredelse ble han justisminister. Han ble valgt til vararepresentant for Brussel i 1833 og beholdt sitt sete inntil 1848. Meningsbrytinger med kongen førte til at han gikk av i 1834.[trenger referanse]
Han ble senere guvernør av provinsen Namur (1838), gesandt til Det tyske forbund (1839). I 1840 dannet han en kortvarig liberal regjering, der han i tillegg til å være statsminister også fungerte som utenriksminister. Da opposisjonen fra det katolske parti i begge parlamentets kamre vokste mot hans regjering, og da kongen nektet å oppløse parlamentet, trådte Lebeau tilbake den 13. april 1841 og med ham nesten hele regjeringen.
Han døde i Huy.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12099734q[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dictionnaire des Wallons, oppført som Joseph LEBEAU, Dictionnaire des Wallons ID lebeau-joseph, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]