Joseph Lebeau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Joseph Lebeau
Jean Louis Joseph Lebeau
JosephLebeau.gif
Født3. januar 1794[1][2]Rediger på Wikidata
Huy, Frankrike
(nå Belgia)
Død19. mars 1865[4][2]Rediger på Wikidata (71 år)
Huy, Belgia
Utdannet ved Université de LiègeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, jurist, journalistRediger på Wikidata
Parti Det katolske parti
Nasjonalitet BelgiaRediger på Wikidata
Belgias statsministre
23. mars 1831–21. juni 1831
ForgjengerEtienne Constantin de Gerlache
EtterfølgerFelix de Muelenaere
Belgias statsministre
18. april 1840–13. april 1841
ForgjengerBarthélémy de Theux de Meylandt
EtterfølgerJean-Baptiste Nothomb

Jean Louis Joseph Lebeau (født 3. januar 1794 i Huy i det som i dag er Belgia, død 19. mars 1865 i Huy) var en belgisk jurist og liberal politiker. Han var både statsminister, utenriksminister, justisminister, guvernør og ambassadør i løpet av sin politiske karriere.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jean fikk sin tidlige utdanning fra en onkel som var sogneprest i Hannut og ble kontorfunksjonær. Han samlet inn penger for å studere jus ved Université de Liège og ble kalt til advokatforeningen i 1819.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I Liège dannet han en raskt vennskap med Charles Rogier og Paul Devaux, sammen med dem grunnla han tidsskriftet Mathieu Laensbergh i Liège i 1824, etterpå Le politique.

Lebeau var ikke innstilt på noen separasjon av Nederland og Belgia, men augustrevolusjonen i 1830 tvang ham til å gå inn for dette.[trenger referanse] Han ble sendt av sitt hjemsted til Nasjonalkongressen.

Han ble utenriksminister mars 1831 under Erasme-Louis Surlet de Chokier, som var både regjeringssjef og regent. Ved å foranledige at man valgte Leopold av Sachsen-Coburg som belgiernes konge sikret han seg velvilje fra Storbritannia.[trenger referanse] Han var medlem av delegasjonen som skulle overbringe den nye kongen dokumentet om valget. For ikke å bli mistenkt for å ville oppnå personlige fordeler oppgav han sin ministerpost,[trenger referanse] men ble under kong Leopold igjen justisminister den 20. oktober 1832.

Etter uro i april 1834 trakk han seg igjen. Det var tilbakeførelsen til Nederland av deler av hertugdømmene av Limburg og Luxembourg som skapte strid. Han ble av mange anklaget for å ha sveket belgiske interesser.[trenger referanse]

Ett år etter kong Leopolds tiltredelse ble han justisminister. Han ble valgt til vararepresentant for Brussel i 1833 og beholdt sitt sete inntil 1848. Meningsbrytinger med kongen førte til at han gikk av i 1834.[trenger referanse]

Han ble senere guvernør av provinsen Namur (1838), gesandt til Det tyske forbund (1839). I 1840 dannet han en kortvarig liberal regjering, der han i tillegg til å være statsminister også fungerte som utenriksminister. Da opposisjonen fra det katolske parti i begge parlamentets kamre vokste mot hans regjering, og da kongen nektet å oppløse parlamentet, trådte Lebeau tilbake den 13. april 1841 og med ham nesten hele regjeringen.

Han døde i Huy.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, Joseph Lebeau, 12099734q
  2. ^ a b Dictionnaire des Wallons, 9. okt. 2017, Joseph LEBEAU, lebeau-joseph
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  4. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12099734q
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
Politiske plikter
Forgjenger :
Etienne Constantin de Gerlache


Belgias statsministre
1831
Etterfølger :
Felix de Muelenaere
Forgjenger :
Barthélémy de Theux de Meylandt


Belgias statsministre
1840–1841
Etterfølger :
Jean-Baptiste Nothomb