Atenco

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Atenco

Våpen

Kart over Atenco

Land Mexico Mexico
Delstat México
Grunnlagt 1820
Adm. senter San Salvador Atenco
Areal 94,67 km²
Befolkning 56 243 (2010)
Høyde 2 200 – 2 400

Atenco er en kommune øst i delstaten México i Mexico. Den ligger like nordøst for Det føderale distriktet, og utgjør en del av Mexico bys storbyområde, ZMVM. Kommunen har rundt 56 000 innbyggere, og tallet stiger raskt. Atencos areal er på 94,67 km², og den grenser til kommunene Acolman, Tezoyuca, Chiautla, Chiconcuac, Texcoco og Ecatepec. Kommunens administrasjonssentrum er San Salvador Atenco.

De fleste innbyggerne i Atenco er etterkommere av chichimekere og toltekere. Jordbruk har alltid vært den viktigste næringsveien. I 1428 ble Atenco en del av Bystaten Texcoco, og ble styrt av blant andre den kjente Nezahualcoyotl. Atenco kommune ble oppretta i 1820. Den kom i medias søkelys både i 2002 og 2006 etter demonstrasjoner mot bygginga av en ny internasjonal flyplass i kommunen og påfølgende sammenstøt mellom nyzapatister og føderale styrker.

Terrenget i kommunen er hovedsakelig flatt, ettersom store deler av området var dekka av den nå nesten uttørka Texcocosjøen. Navnet Atenco betyr «I vannkanten» på nahuatl.

Etymologi og symbol[rediger | rediger kilde]

Atencos symbol med de opprinnelige fargene fra Mendoza-kodeksen

Navnet Atenco er nahuatl og betyr «I vannkanten». Dette kommer av at stedet tidligere lå ved bredden av Texcocosjøen, som i dag er nesten helt uttørka. Ordet er satt sammen av substantiva atl («vann») og tentli («kant» eller «lepper»), samt lokativsendelsen -co, som kan oversettes med «i».[1] De to substantiva mister de såkalte absolutivendelsene, -tl og -tli, når de opptrer i sammensatte ord, og det gir dermed Atenco. På nahuatl uttales det /a:'tenko/, med lang a, mens det ikke skilles mellom lange og korte vokaler når ordet uttales på spansk.

I likhet med mange av de andre kommunene i delstaten México er Atencos kommunevåpen det aztekiske skrifttegnet som ble brukt til å representere stedsnavnet. Atencos symbol stammer fra Mendoza-kodeksen, som ble skrevet på oppdrag av visekong Antonio de Mendoza og som i dag befinner seg på Bodelian Library i Oxford i England. Den venstre delen av symbolet representerer vannet i Texcocosjøen, mens den høyre delen, som består av to halvsirkler forma som lepper, representerer vannkanten.[1] I kodeksen er vanndelen farga blå, mens leppene er beige. Symbolet har også to hvite sirkler med en prikk i, som skal forestille vakre steiner (chalchihuitl) og står for det vakre i Atenco, samt to sneglehus (tecciztli), som representerer sneglehusa som ble skylt opp på land av vannet.[2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kart over Atenco og de tilgrensende kommunene

Atenco kommune har et areal på 94,67 km², og ligger i en høyde på mellom 2 200 og 2 400 meter over havet. De bebodde områdene ligger på rundt 2 250 meters høyde. Kommunen befinner seg mellom 19° 29' 20" og 19° 36' 34" nordlig breddegrad, og mellom 98° 53' 38" og 99° 00' 47" vestlig lengdegrad.[1] Atenco tilhører delstaten Méxicos Region III Texcoco, som omfatter den østlige delen av delstaten. Kommunen ligger like nordøst for Det føderale distriktet. Den grenser til kommunene Acolman og Tezoyuca i nord, Chiautla og Chiconcuac i øst, Texcoco i sør og Ecatepec i vest.

Den nordvestlige delen av Atenco kommune, som tidligere utgjorde bunnen av Texcocosjøen og fremdeles er ubebygd. Øverst i bildet ses El Caracol og Ecatepec kommune, mens Nueva Santa Rosa i Atenco ses øverst til høyre.

Atenco befinner seg i den vestlige delen av det som tidligere var Texcocosjøen. Som navnet tilsier, lå stedet tidligere ved kanten av sjøen, og store deler av kommunen omfatter bunnen av den i dag nesten helt forsvunnede sjøen. Terrenget er derfor svært flatt. De eneste to høydedraga, Huatepec og Tepetzingo, ligger sørøst i kommunen. Under disse er det en underjordisk vulkan hvis utbrudd i sin tid bidro til å danne Texcocosjøens vulkanske bunn. Grunnen ble til i den geologiske perioden kvartær, og har et høyt salpeterinnhold.[1] Store deler av kommunen ligger på såkalt solontsjak-jord, som er uegna til jordbruk. Andre jordtyper i Atenco, deriblant vertisol, som San Salvador Atenco og Acuexcomac ligger på, tillater periodevis dyrking. Det samme gjør gråjorda i områdene til Nexquipayac og Ixtapan i nord.

Det renner flere mindre elver gjennom Atenco. San Juan-elva, som starter i Teotihuacán, danner et delta vest i Atenco. Papalotla-elva renner også fra Teotihuacán og inn i Atenco, før den munner ut ved Acuexcomac. Like før munninga deler den seg i to, hvilket gir opphav til elva San Bartolo, som tidligere var full av fisk og annet dyreliv, men som i dag er svært forurensa. Xalapango-elva renner fra San Miguel Tlaixpan i Texcoco og inn i den sørvestlige delen av Atenco, hvor den flyter sammen med Coxcacoaco-elva.

Arealfordeling[rediger | rediger kilde]

Arealfordelinga i Atenco kommune er følgende:[1]

  • Jordbruk – 3968,82 ha (38,50 %)
  • Tettbebyggelse – 3259 ha (31,62 %)
  • Salpetergrunn – 2560 ha (24,84 %)
  • Husdyrhold – 136,4 ha (1,32 %)
  • Skog – 4,85 ha (0,05 %)
  • Annet – 378,79 ha (3,67 %)

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet i kommunen er halvtørt. Den årlige gjennomsnittstemperaturen ligger på rundt 16 °C. Den høyeste registrerte temperaturen i perioden 1971–2000 var 38 °C (9. mai 1998), og den laveste −9 °C (30. januar 1973 og 26. februar 1976).[3] Mest nedbør er det i juni, juli og august, mens den tørreste måneden er februar.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Mange nytteplanter vokser naturlig i Atenco, deriblant mais, tomat, bønner, opuntia, chayote, agave, sapote, solsikke, julestjerne, gresskar og forskjellige chilityper. Mye av den naturlige floraen står i fare for å forsvinne, særlig på grunn av uttørkinga av innsjøen og mindre vann i elvene.[1] Det er også importert en rekke planter fra andre områder som har tilpassa seg forholda i Atenco, blant annet sitrusfrukter, druer, avokado, plommer og pærer.

Den opprinnelige faunaen i Atenco har i stor grad blitt borte, mens husdyrartene som ble innført av spanjolene, er i dag de mest utbredte pattedyrartene.[1] Blant de ville pattedyra fins det blant annet flere typer gnagere, samt coyote, som er trua. Av alle virveldyr er det flest arter av fugler. Av amfibier finner man frosker, padder og axolotl, og av reptiler fins det blant annet flere øglearter og en trua slangeart som kalles cincuate og er endemisk i Mexico. Virvelløse dyr representeres av flere ulike edderkopper og skorpioner, samt et stort antall insektarter.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Sentrum av San Salvador Atenco, Atencos mest befolka sted
Katolisismen er Atencos klart største trosretning, og kommunen har en rekke kirker, deriblant Templo de San Francisco de Asís i Acuexcomac.

Atenco hadde 56 243 innbyggere i 2010, hvorav 27 933 menn og 28 310 kvinner, fordelt på 12 483 husstander.[4] De fleste innbyggerne er opprinnelig nahuaer, det vil si etterkommere av chichimekere og toltekere.

Atenco har opplevd en befolkningseksplosjon siden 1990-tallet, noe som illustreres av tabellen nedafor.[1][4] Fra 2005 til 2010 økte kommunens befolkning med hele 23,8 %. Denne økninga skyldes hovedsakelig den raske veksten til Mexico by, hvis storbyområde, Zona Metropolitana del Valle de México, omfatter Atenco.

År Befolkning
1950 16 148
1990 21 219
1995 27 988
2000 34 393
2005 42 739
2010 56 085

De viktigste tettstedene eller bygdene er San Salvador Atenco, Nexquipayac, Ixtapan, Zapotlán og Acuexcomac.[1]

Kommunen deles inn i 15 statistiske delområder (innbyggertalla er fra 2010):[4]

  • San Salvador Atenco – 17 124 innbyggere
  • San Cristóbal Nexquipayac – 6 661 innbyggere
  • Granjas Ampliación Santa Rosa – 5 821 innbyggere
  • La Pastoría – 5 135 innbyggere
  • Nueva Santa Rosa – 4 990 innbyggere
  • Santa Isabel Ixtapan – 4 407 innbyggere
  • Colonia El Salado – 3 567 innbyggere
  • Zapotlán – 2 849 innbyggere
  • Ejido La Magdalena Panoaya – 2 544 innbyggere
  • San Francisco Acuexcomac – 1 038 innbyggere
  • Ejido de Nexquipayac – 827 innbyggere
  • Francisco I. Madero – 636 innbyggere
  • Los Hornos – 344 innbyggere
  • El Amanal – 296 innbyggere
  • Hacienda La Grande Fracción Uno – 4 innbyggere

Språk[rediger | rediger kilde]

Tidligere var nahuatl hovedspråket i Atenco, men i dag snakker så å si alle innbyggerne spansk. I 2010 oppga 890 personer at de snakka et indiansk språk, men bare fire av dem kunne ikke spansk.[4] Til sammen 2351 innbyggere tilhørte en husstand hvor familiens overhode snakka et indiansk språk.[4]

Religion[rediger | rediger kilde]

Den dominerende trosretninga i kommunen er katolsk kristendom. I 2010 oppga 50 096 innbyggere at de var katolikker, mens 3594 tilhørte en annen trosretning. 1207 tilhørte ikke noen religion.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Førkolumbisk tid[rediger | rediger kilde]

I Atenco er det utført i alt 15 arkeologiske utgravninger. Man har funnet både mammutfossiler og redskaper av stein som dateres til rundt 7000 f.Kr., hvilket vil si at området var bebodd allerede på den tida.[1] Den tidligste kulturen var sterkt knytta til Texcocosjøen, og innbyggerne skaffa seg sannsynligvis det meste av maten sin derfra, særlig fisk og egg fra kjempevannteger (ahuatle).[5]

Nezahualcoyotl styrte Atenco på 1400-tallet.

Atencos nyere historie starter i 968 e.Kr., da chichimekerne, leda av Xolotl, inntok Mexicodalen, og chichimekeren Nopaltzin gifta seg med Azcaxochitzin, som var barnebarn av Topiltzin, den siste toltekerkongen. Med dette oppsto den chichimekisk-toltekiske slekta, som de fleste innbyggerne i Atenco tilhører, i likhet med blant andre Nezahualcoyotl. I 1428 ble Atenco administrativt en del av Bystaten Texcoco, hvor Nezahualcoyotl var tlatoani, eller stortaler. Han dro ofte til Acatecalco, i dag Los Ahuehuetes-parken, i Atenco for å slappe av og dikte. Han hadde også hager på høyden Tepetzingo og i Acatelco. Det sies at han lot bygge en underjordisk kanal som forbandt palasset hans i Texcoco med innsjøen og disse to hagene.[6] Da han døde i 1472, tok sønnen Nezahualpilli over. Han ble i 1517 etterfulgt av Cacamatzin.

Kolonitida[rediger | rediger kilde]

Templo de la Inmaculada Concepción i San Salvador Atenco ble oppført på 1600-tallet.

Da de spanske erobrerne under ledelse av Hernán Cortés ankom Mexicodalen og tok fatt på slaget om Tenochtitlan på begynnelsen av 1500-tallet, tok innbyggerne i Atenco, i likhet med de øvrige indianske bosetningene i områdene rundt, parti med Cacamatzin av Texcoco i kampen mot spanjolene. I 1521 falt imidlertid Tenochtitlan i spanske hender, og Atenco og de omkringliggende områdene ble underlagt koloniherrene. Områdene med indianske bosetninger ble umiddelbart pålagt å betale skatt til hver sin spanske leder. Cortés ble utnevnt av det spanske kongehuset til å dele inn områdene i Mexicodalen, og valgte ut Texcoco, Chalco, Otumba og Coyoacán til seg selv. Atenco utgjorde fremdeles en del av Texcoco-området. Evangeliseringa ble foretatt av fransiskanerne.[5] I 1571 ble det første kapellet reist i Atenco, Cristo de Esquipulas-kapellet.[1] I kolonitida fortsatte livet stort sett sin vante gang i Atenco, med jordbruk som den viktigste næringsveien, slik det også var før koloniseringa.

Uavhengighet og opprør[rediger | rediger kilde]

Etter Mexicos uavhengighet i 1810 kom de første forslaga om å opprette kommunestyrer. Dette kom i stand i 1820, og kommunestyret i Atenco, nå selvstendig fra Texcoco, ble etablert 8. oktober samme år. De første åra var imidlertid prega av politisk ustabilitet.[1] Under den meksikanske revolusjonen på begynnelsen av 1900-tallet utgjorde Atenco en del av et et område som var under innflytelse av Emiliano Zapata, som hadde hovedkvarteret sitt i Chiautla, og herregårdene i Atenco ble brukt som militærkvarteller.[5]

Atenco er kjent for sin gruppering av EZLN, som har hovedkvarter i Auditorio Emiliano Zapata i sentrum av San Salvador Atenco.

Atenco forble en forholdsvis anonym landbrukskommune helt til president Vicente Fox' regjering i 2001 vedtok å bygge Mexico bys nye hovedflyplass der. Flyplassen skulle oppta rundt 4000 hektar,[7] og tomteeierne skulle bli tvangsflytta mot et økonomisk vederlag på 0,70 pesos per kvadratmeter, noe de mente var altfor lite.[8] Dette førte til voldsomme demonstrasjoner blant deler av kommunens befolkning, som var sterkt inspirert av Emiliano Zapata og EZLNs ideologi, og noen av dem danna blant annet organisasjonen Frente del Pueblo en Defensa de la Tierra (FPDT), «Folkefronten i forsvar av jorda». 11. juli 2002 ble om lag 100 demonstrerende bønder angrepet av det føderale politiet, og et tosifra antall av dem ble arrestert. Atencos befolkning svarte med å samle en hær på rundt tusen personer bevæpna med macheter og molotovcocktail som satte fyr på politibiler, blokkerte motorveier og tok 19 personer, hovedsakelig politimenn, som gisler, som de tilbøy å bytte mot de fengsla demonstrantene.[7][9] Myndighetene sendte et firesifra antall politimenn og soldater for å angripe Atenco,[10] mens aktivistene på sin side fikk støtte fra EZLN-sympatisører fra andre steder i landet. Etter over tre dagers kamp ga myndighetene opp, og fangene ble satt fri i bytte mot gislene.[7] Det ble aldri noe av den nye flyplassen, og den gamle flyplassen har isteden fått en ny terminalbygning ved sida av den opprinnelige.


3. mai 2006 ble en gruppe blomsterselgere med tilknytning til EZLN bortvist av politiet fra ei gate i Texcoco, og ba folkefronten i Atenco om hjelp. Disse gikk umiddelbart ut og blokkerte motorveien til Texcoco, i tillegg til å ta seks politimenn som gisler.[11] Politiet sendte rundt 4000 mann for å slå ned blokaden, og flere av dem utøvde brutal vold både mot demonstrantene og uskyldige innbyggere[12] i en aksjon som pågikk helt til neste dag, og hvor to personer ble drept.[13] TV-bildene av sammenstøtet fikk stor oppmerksomhet i tida som fulgte.[14] I Mexicos menneskerettighetskommisjons påfølgende etterforskning av politiets framgangsmåte ble det avdekka en rekke tilfeller av mishandling, tilfeldige pågripelser og voldtekter.[15][16] Menneskerettighetskommisjonens president omtalte i etterkant politiets oppførsel som en tragedie, og slo fast at de forbrøt seg mot menneskerettighetene til de 207 pågrepne.[17][18] Tolv aktivister ble dømt for kidnappinga av politimennene. I juni 2010 ble de frikjent av høyesterett, på grunnlag av mangel på bevis, etter at 11 Nobels fredspris-vinnere hadde sendt et brev til landets president Felipe Calderón med en oppfordring om å løslate dem.[13]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Rådhuset i Atenco

Atencos kommunestyre består av 11 representanter: ordføreren, en administrator, åtte representanter som velges etter antall stemmer, samt to utjevningsmandater.[1] På nivået over kommunestyret er delstaten Méxicos regjering.

Atenco tilhører valgdistrikt XII ved føderale valg og XXIII ved lokalvalg, begge med sete i Texcoco.

Dagens ordfører er Mario Ayala Pineda, som representerer partiet Partido Revolucionario Institucional (PRI).[19] Han ble valgt ved kommunevalget 5. juli 2009, tok over som ordører i august samme år, og skal sitte fram til 2012.[20] PRI fikk flest stemmer i valget, med 33,4 %, etterfulgt av Convergencia med 30,4 %, PT med 15,5 %, PRD med 9,7 %, PAN med 4,5 %, og øvrige partier med til sammen 6,5 %.[21] PRI har dominert politikken i Atenco i alle år, og bare ved to anledninger siden 1940 har et annet parti hatt ordføreren.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

I 1997 var det 11 barnehager, 13 barneskoler, 8 ungdomsskoler og én videregående skole i Atenco, med til sammen 257 lærere.[1] Tall fra 2010 viser en analfabetisme på rundt 3,4 % av befolkninga over 15 år. Om lag 3,7 % av innbyggerne over 15 år er uten skolegang.[4]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

I 2010 var 21 731 personer økonomisk aktive, hvorav nesten tre fjerdedeler var menn.[4] 1054 personer i kommunen regna seg selv som arbeidsledige, noe som utgjør 1,9 % av befolkninga.

Den tradisjonelle næringsveien i Atenco er jordbruk. 38,50 % av kommunens areal er dyrka mark. Husdyrhold, som hovedsakelig finner sted i Ixtapan og Nexquipayac, er mindre viktig. Det er likevel bare om lag 6 % av den arbeidsaktive befolkninga (per 2000) som er sysselsatt i primærnæringer.[22] Rundt 40 % arbeider innen sekundærnæringer, hovedsakelig industri.[22] Karosserifabrikken Carrocerías Altamirano i San Salvador Atenco er kommunens største bedrift og sysselsetter rundt 400 mennesker.[1] Over halvparten av kommunens sysselsatte innbyggere arbeider innen tertiærnæringer.[22] Mange av innbyggerne i Atenco pendler til andre kommuner, spesielt Texcoco.

Transport[rediger | rediger kilde]

Sykkeldrosje i San Salvador Atenco

Den viktigste gjennomfartsåra i Atenco er riksvei 136. Sørover har den en avkjøring til Texcoco, mens den i nordvest går gjennom Ecatepec. Det er gode bussforbindelser med nabokommunene, særlig Texcoco. Fra Atenco er det også bare en drøy halvtimes kjøretur inn til sentrum av Mexico by.

De vanlige drosjene holder seg hovedsakelig på de større veiene, og kjører stort sett bare inn i landsbyene når de bestilles eller for å sette av passasjerer. I de tettbygde områdene er det en rekke registrerte sykkeldrosjer, som består av en vogn med to hjul som trekkes av en sykkel eller en moped. Disse brukes vanligvis for transport over kortere avstander.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Det er ingen organiserte idrettslag i Atenco, og det er få fasiliteter. I alt er det to enkle idrettsbaner i kommunen, og i parken Los Ahuehuetes er det to store svømmebassenger, samt lekeplasser og sykkelutleie.

Det er heller ingen museer i Atenco, men man har begynt å tenke på å opprette et for å stille ut blant annet mammutfossilene som ble funnet i Ixtapan, en metate funnet i Acuexcomac og en leirvase fra Nexquipayac.[1]

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Bebyggelsen i Atenco består for det meste av mursteins- og sementhus, og det er bare enkelte religiøse bygninger som skiller seg ut. En som er verdt å merke seg, er Capilla del Cristo de Equipulas, som ble oppført av fransiskanere i 1571 for å kristne befolkninga. Konstruksjonen er av tezontle (en rødlig vulkansk stein) og annen stein, noe som er typisk for bygninger fra kolonitida i Mexico, og det gullbelagte retabelet er bevart. Kommunens eldste kirke, Santa Isabel Iztapan, stammer også fra 1500-tallet og er bygd av samme materialer. Iglesia de San Francisco de Asís i Acuexcomac sto ferdig i 1890, og den neoklassisistiske fasaden er bevart. I sentrum av San Salvador Atenco står det tre kirkebygg side om side: Templo de la Inmaculada Concepción fra 1600-tallet, Templo del Divino Salvador fra 1900-tallet og Templo del Cristo de Esquipulcas fra 1500-tallet.

Musikk og dans[rediger | rediger kilde]

Dansegruppe under karnevalsfeiringa i San Salvador Atenco i mars

Atenco har en rekke organiserte musikkgrupper av ulike typer som underholder på de tradisjonelle feiringene, samt i bryllup, femtenårsfeiringer og begravelser.

Det er også mange dansegrupper i kommunen, som spesialiserer seg på hver sin type dans. De vanligste typene kalles sembradores, vaqueros, moros y cristianos, norteños og huizache,[1] og er utbredt i hele landet. Den viktigste dagen for dansegruppene er skytshelgenfesten 6. august, men de har framføringer også på andre høytider.

Håndverk[rediger | rediger kilde]

Det mest tradisjonelle håndverksproduktet i Atenco er et bredt magebelte som brukes blant annet ved tung løfting og aerobics, og som i dag lages av dongeristoff. De siste åra har man også begynt å produsere en rekke forskjellige små pyntegjenstander av maisblader.[1]

Mat[rediger | rediger kilde]

Se også: Meksikansk mat

En vanlig matrett i dagens Atenco består av ris, grilla svine- eller fårekjøtt, nopal (kaktusfrukt) og tlacoyo. Mange tradisjonelle retter har gått i glemmeboka. Forskjellige matretter er forbundet til de ulike feiringene. Til karnevalet i februar og mars lages det tamaler med grønn chili, av og til med gresskarbiter. Den typiske påskematen er choales (en annen type tamaler). Under feiringa av de dødes dag i november spises det en rett med mole og ris, i tillegg til det utbredte pan de muerto («dødebrød»).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r Enciclopedia de los Municipios y Delegaciones de México – Atenco
  2. ^ H. Ayuntamiento Constitucional Atenco 2009–2012 – Comisión y Dirección de Turismo
  3. ^ Servicio Meteorológico Nacional. Normales climatológicas 1971–2000. Atenco.
  4. ^ a b c d e f g h INEGI – Censo de Población y Vivienda 2010
  5. ^ a b c Suite 100 – Turismo México: Atenco. En la Ribera, guía turística
  6. ^ Cortés Ixtlilxóchitl, Fernando de Alva (2010). Historia de la Nación Chichimeca. Red ediciones. s. 143. 
  7. ^ a b c BBC News: Mexico airport stand-off ends 15. juli 2002
  8. ^ BBC News: Mexican farmers cheer airport victory 2. august 2002
  9. ^ CNN: Hostage standoff continues over Mexico City airport 12. juli 2002
  10. ^ CNN: Mexican farmers soften talk of hostage threats 14. juli 2002
  11. ^ BBC News: Mexican police retake riot town 4. mai 2006
  12. ^ BBC News: Mexico police 'hushed up rapes' 5. oktober 2006
  13. ^ a b BBC News: Mexico court frees jailed Atenco activists 30. juni 2010
  14. ^ BBC News: Women claim Mexico police rapes 10. mai 2006
  15. ^ Det kom fram at 207 personer ble mishandla, 145 tilfeldig pågrepet, 26 kvinner voldtatt og fem utlendinger urettmessig utvist fra landet. El Universal: CNDH pide reparar daño por operativo de Atenco 17. oktober 2006
  16. ^ Comisión Nacional de los Derechos Humanos: Hendelsesrapport 22. mai 2006
  17. ^ El Universal: CNDH pide reparar daño por operativo de Atenco 17. oktober 2006
  18. ^ Comisión Nacional de los Derechos Humanos: Recomendación 38/2006
  19. ^ Atenco på delstaten Méxicos nettsted
  20. ^ Wordpress – El nuevo alcalde de Atenco, Mario Ayala Pineda, se comprometió a combatir la corrupción y gobernar para el pueblo y cerca del pueblo 20. august 2009
  21. ^ Elecciones en México – Resultados electorales a nivel casilla
  22. ^ a b c INAFED: Sistema Nacional de Información Municipal

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sánchez Gómez, Martín Abraham, m.fl. (1999). Atenco: monografía municipal. Gobierno del Estado de México. 
  • Stolle-McAllister, John (2005). Mexican social movements and the transition to democracy. Jefferson, Nord-Carolina: McFarland & Company. 


Koordinater: 19°33′N 98°55′V