Hopp til innhold

Katolikos av hele Armenia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Logoen til den armensk apostoliske kirke
Karekin II

Katolikos av hele Armenia (armensk Կաթողիկոս Ամենայն Հայոց) er overhodet (katolikos) for den armenske apostoliske kirke. Samtidig er han patriark av Edzjmiatsin, som betegnes som armenernes moderkirke, og biskop av Ararat, som har høyest rang blant bispedømmene i Armenia. Hans fulle offisielle tittel lyder derfor alle armeneres overbiskop og katolikos, øverste patriark av Det allnasjonale høye sete av Ararat og Den universelle hellige apostoliske moderkirke av Edzjmiatsin, ofte forkortet som alle armeneres øverste patriark og katolikos.

Katolikatet av hele Armenia omfatter 28 bispedømmer i Armenia og Nagorno-Karabakh samt Amerika, Australia, Egypt, Europa og Irak. Katolikos av Kilikia og patriarkene av Jerusalem og Konstantinopel anerkjenner katolikos av hele Armenia som kirkens overhode, men er ellers autonome. Deres egne og underordnede bispedømmer hører altså ikke til katolikatet av hele Armenia.

Katolikosen av Armenia er blant de kirkene som ikke godtar og følger avgjørelser tatt av Konsilet i Khalkedon.

Nåværende katolikos er Garegin II Nersisian (siden 1999). Katolikoi av hele Armenia velges blant og av kirkens biskoper og betraktes som deres primus inter pares. Kun en katolikos kan ordinere biskoper, og blir selv ordinert av tolv biskoper.

Bispedømmer

[rediger | rediger kilde]

Bispedømmer i Armenia og Nagorno-Karabakh:

Bispedømmer for eksil-armenere (seter i parentes):

Den første biskopen i Armenia sies å ha vært apostelen Taddeus (4366 e.Kr.). Den armenske kirken betegnes derfor som apostolisk. Biskop Gregor Lysbringeren (288–325) kristnet i 301 kong Trdat III av Armenia, som dermed gjorde kristendommen til statsreligion og utnevnte Gregor til kirkens katolikos. Gregor grunnla kirkens katedral i kongedømmets hovedstad Vagharsjapat, som samtidig ble omdøpt til Edzjmiatsin.

Setet for katolikatet ble flyttet flere ganger (485 til Dvin, 927 til Aghtamar, 947 til Argina, 992 til Ani). Etter kongerikets fall i 1045 forlot katolikos og mange armenere Armenia og utvandret til det armenske kongedømmet Kilikia i dagens Tyrkia. Også her ble setet flyttet flere ganger, men lå fra 1293 i hovedstaden Sis.

1441 ble katolikatet i Edzjmiatsin gjenopprettet av den nyvalgte katolikos Kirakos Virapetsi, men katolikatet i Sis fortsatte å eksistere. Dermed fantes det fire armenske katolikater – i Edzjmiatsin, i Sis, i Aghvank (opprettet 706) og i Aghtamar (opprettet 1113). Den nye katolikos i Etjsmiadzin ble godtatt som kirkens overhode av de andre katolikoi, slik at opprettelsen av flere katolikater ikke var av skismatisk karakter.

Det daværende Øst-Armenia (tilsvarer omtrent dagens republikk Armenia) med katolikatet Edzjmiatsin lå ikke som Kilikia i Det osmanske rike, men i Perserriket og kom med freden i Turkmantsjaj (1828) til Det russiske keiserdømme. Under og årene etter første verdenskrig kom mange armenske flyktninger vestfra.

Tiden under sovjetstyre var preget av at kirken ble undertrykket gjennom både forbud, ekspropriasjoner, fengslinger og drap fra det kommunistiske regimet, selv om forholdene ble noe bedre etter andre verdenskrig. Etter Armenias uavhengighet i 1991 har kirken igjen fått større betydning.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]