Hopp til innhold

Arfan Bhatti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Arfan Qadeer Bhatti»)
Arfan Bhatti
FødtArfan Qadeer Bhatti
9. aug. 1977[1]Rediger på Wikidata (48 år)
EktefelleMargrethe Salvesen (–2011)[2]
Partner(e)Karianne Solbrække (2000-årene)[3][4]
NasjonalitetNorge
Medlem avYoung Guns
Dømt forVold,[5] pengeutpressing,[6] terrorisme[7]

Arfan Qadeer Bhatti (født 1977) er en norsk islamist og tidligere sentral aktør i Oslos kriminelle gjengmiljø. Han ble i 2008 dømt for medvirkning til skytingen mot synagogen i Oslo i 2006, men frifunnet for tiltalepunktet om terrorplanlegging. Etter masseskytingen i Oslo i 2022 ble han siktet og senere tiltalt for medvirkning til terror. I 2026 ble han dømt til 30 års forvaring, med en minstetid på 20 år.

Bakgrunn

Bhatti ble født 9. august 1977 i Oslo og tilbragte deler av barndommen i Pakistan. Han vendte tilbake til Norge i 12–13-årsalderen.[8][9] Som 13-åring ble han første gang registrert for kriminalitet.[8]

I ungdomsårene ble han tilknyttet gjengen Young Guns, som i 1990-årene ble omtalt som en forløper til A-gjengen og B-gjengen.[10] Han ble flere ganger pågrepet som tenåring. I 1994 ble han arrestert for knivstikking av en butikkeier,[11] men frifunnet for trusler. I 1997 ble han dømt for vold mot politiet.[12] Mot slutten av 1990-årene hadde han en sentral posisjon i Oslos gjengmiljø og var kjent for vold, trusler og pengeinnkreving.[8]

Kriminalitet

Tidlig kriminalitet og forvaringsdom

I 1998 ble Bhatti idømt sikring etter å ha skutt en person under et torpedo-oppdrag.[13] Under soningen uteble han fra permisjon i 2001 og oppholdt seg en periode i Pakistan. Senere samme år ble han pågrepet i Oslo og tilbakeført til soning.[8] Påtalemyndigheten forsøkte å få dommen omgjort til forvaring med lengre varighet, men Høyesterett avslo begjæringen.[14]

Den fornærmede i saken ble senere drept i Sverige i forbindelse med et torpedo-oppdrag. Bhatti oppholdt seg da i Pakistan.[15] Under en rettssak i 2003 ble han vurdert av rettspsykiater Berthold Grünfeld, som konkluderte med at Bhatti hadde dyssosial personlighetsforstyrrelse.[16]

I 2004 ble han offentlig etterlyst og mistenkt for et drap på Sandaker, knyttet til konflikten mellom A-gjengen og B-gjengen, men ble senere sjekket ut av saken.[17] Samme år ble han også mistenkt for et drapsforsøk ved Sognsvann, men frifunnet.[18]

I juli 2006 startet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) overvåking av Bhatti etter tips fra tysk politi, som hadde funnet en manual for panservernvåpen i bilen hans. Mistanken var knyttet til fotball-VM i Tyskland, men han ble ikke pågrepet. Bhatti reiste videre til Kosovo, hvor han besøkte Princ Dobroshi, før han vendte tilbake til Norge. PST iverksatte deretter både telefon- og romavlytting.[19]

Skuddene mot synagogen i 2006

Natt til 17. september 2006 ble synagogen til Det mosaiske trossamfunn i Oslo beskutt. Bhatti ble pågrepet 23. september og satt i varetekt frem til rettssaken i 2008, tiltalt for planlegging av terror. Under varetektsfengslingen ble han holdt i isolasjon i 14 måneder.[20] Amnesty International kritiserte isolasjonen og sammenlignet den med tortur.[21]

Han var også tiltalt for planlegging av angrep på den amerikanske ambassaden etter en samtale i august 2006. Bhatti har erkjent å ha stått bak en skyteepisode mot en enebolig i Asker som ledd i et pengeinnkrevingsoppdrag for sentrale personer i T5PC, uten at dette førte til domfellelse.[22][23]

I 2008 ble han dømt for medvirkning til skytingen mot synagogen, men frifunnet for terrorparagrafen.[24] Han ble også dømt for medvirkning til drapsforsøk på Kolsås i 2006.[25] I 2009 ble dommen delvis anket til Borgarting lagmannsrett, hvor han ble frifunnet for ett drapsforsøk, men kjent skyldig i et annet og dømt til åtte års forvaring med minstetid på fire år.[26][8]

Masseskytingen i Oslo i 2022

Utdypende artikkel: Masseskytingen i Oslo 2022

Den 25. juni 2022 utførte Zaniar Matapour en masseskyting i Oslo rettet mot LHBT+-personer. Angrepet førte blant annet til at Oslo Pride ble avlyst.[27] Den 21. september 2022 ble Bhatti internasjonalt etterlyst av norsk politi på grunn av sin kontakt med Matapour. Bhattis telefonnummer ble funnet i Matapours klær ved pågripelsen.

Fem dager før angrepet hadde Politiets sikkerhetstjeneste blitt varslet av Etterretningstjenesten om et «nært forestående» angrep, etter at kommunikasjon mellom islamister i utlandet der Oslo ble nevnt som mulig mål,[28] var blitt oppfanget.[29] PST vurderte at opplysningene ikke gjorde det mulig å identifisere gjerningsperson eller tidspunkt.[30]

Bhatti ble pågrepet av pakistansk sikkerhetspoliti 26. september 2022 og varetektsfengslet i Punjab.[31][32] Han ble 21. januar 2023 siktet for medvirkning til grove terrorhandlinger og flere andre forhold.[33] Etter at Pakistans regjering godkjente utlevering i februar 2024,[34] ble han i mai samme år overført til Norge og varetektsfengslet i Kongsvinger fengsel.[35]

Den 8. april 2025 tok Riksadvokaten ut tiltale mot Bhatti for medvirkning til terrorangrepet i Oslo samt forsøk på å inngå avtaler om ytterligere angrep.[36] Rettssaken startet i Oslo tingrett 2. september 2025.[37] Den 16. januar 2026 ble han dømt til 30 års forvaring, med minstetid på 20 år.[38]

Ideologisk aktivitet og offentlige uttalelser

Etter opphold i Pakistan tidlig i 2000-årene ble Bhatti mer religiøst orientert. I 2002 uttalte han støtte til Osama bin Laden og uttrykte ønske om at Norge skulle bli en islamsk stat styrt etter sharia.[39]

I juni 2010 uttalte han til Verdens Gang at norske soldater i Afghanistan var terrorister og måtte regne med å bli drept.[40] I november 2011 ble han anmeldt for trusler etter å ha truet en fotograf fra TV 2 i forbindelse med en rettssak mot tre menn tiltalt for planlegging av terrorangrep mot den danske avisen Jyllands-Posten, som hadde publisert Muhammed-karikaturer. Politiet ila ham besøksforbud mot fotografen og TV 2s lokaler.[41]

I januar 2012 holdt han en appell utenfor Stortinget der han krevde at norske styrker skulle trekkes ut av Afghanistan.[42] Senere samme år var han blant lederne for en demonstrasjon utenfor USAs ambassade i Oslo mot en amerikansk YouTube-video om profeten Muhammed. Under demonstrasjonen ble Osama bin Laden hyllet,[43] og Bhatti ble omtalt som en frontfigur i gruppen Profetens Ummah.[44][45]

Privatliv

Bhatti giftet seg i Pakistan i 2002 og har to barn.[8] I 2012 reiste han på nytt til Pakistan, hvor han oppholdt seg blant opprørere og publiserte bilder av seg selv bevæpnet på Facebook.[46][47] Han forsvant 7. januar 2013, og PST opplyste senere at han satt fengslet i Pakistan.[48][49] Han returnerte til Norge i januar 2015 og ble pågrepet ved ankomst til Oslo lufthavn, Gardermoen.[50]

I juli 2022 ble det kjent at Bhatti hadde hatt et forhold i 2000-årene til journalisten Karianne Solbrække, som senere ble nyhetsredaktør i TV 2. Forholdet utløste offentlig debatt om habilitet i mediedekningen av Bhatti.[51] Blant andre stilte Aftenposten-kommentator Frank Rossavik spørsmål ved hennes habilitet. TV 2s sjef Olav Terjeson Sandnes uttalte at Solbrække var habil, ettersom forholdet lå langt tilbake i tid.[52]

Forholdet var kjent for PST og Oslo politidistrikt allerede i 2006. Enkelte politiledere valgte på dette tidspunktet å være tilbakeholdne med å dele informasjon med Solbrække.[53]

Referanser

  1. ↑ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Erlend Ofte Arntsen, Øyvind Nordahl Næss, «– Det gjør vondt når datteren min får høre at de andre barna tror mamma er en terrorist», utgitt 5. juni 2015, besøkt 21. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Aftenposten, «TV 2s nyhetsredaktør har hatt et forhold til Arfan Bhatti: – Ikke inhabil, sier TV 2-sjefen», verkets språk norsk, utgitt 4. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Aftenposten, «Arfan Bhatti er så spesiell at TV 2s nyhetsredaktør burde vært erklært inhabil», verkets språk norsk, utgitt 4. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ «Bhatti ble dømt for vold mot kona». Nettavisen. 8. januar 2016.
  6. ↑ «Full krangel: – En islamist med et langt rulleblad får ingen sympati av meg». Avisa Oslo. 26. januar 2021.
  7. ↑ https://www.vg.no/nyheter/i/7pKpkv/arfan-bhatti-faar-dommen-etter-25-juni-terror-i-oslo; besøksdato: 24. januar 2026; utgiver: VG.
  8. 1 2 3 4 5 6 «Dette er Arfan Bhatti». NRK. Besøkt 22. september 2025.
  9. ↑ «Bhatti i tårer da han måtte snakke om sin avdøde sønn». www.aftenposten.no. 3. september 2025. Besøkt 14. oktober 2025.
  10. ↑ «Gjengenes tidlige år». VG. 15. september 2007.
  11. ↑ Gro Rognmo (24. april 2008). «– Mangler evne til å føle skyld». Dagbladet. Besøkt 23. september 2012.
  12. ↑ «Bhatti dømt for vold mot politiet». Aftenposten. 21. november 1997.
  13. ↑ «Frikjent etter 9 mnd. i varetekt». VG (på norsk). 19. desember 2003. Besøkt 22. september 2025.
  14. ↑ «Høyesterett nekter å forlenge Bhattis sikringsdom». Dagbladet. 12. desember 2003. Besøkt 22. september 2025.
  15. ↑ «Bhatti ikke koblet til drap i Sverige». VG. 1998.
  16. ↑ Brenna, Jarle G. m.fl. (3. juni 2008). «Bhatti er nærmest umulig å behandle». VG. Besøkt 2. oktober 2016.
  17. ↑ «Bhatti sjekket ut av Sandaker-drapet». Dagbladet. 20. februar 2004. Besøkt 22. september 2025.
  18. ↑ «Frikjent etter drapsforsøk ved Sognsvann». Aftenposten. 15. november 2004.
  19. ↑ «Overvåket Bhatti etter tips fra tysk politi». VG. 3. juni 2008. Besøkt 22. september 2025.
  20. ↑ «– Isolasjon gir næring til hat». Arkivert fra originalen 27. februar 2008. Besøkt 19. november 2011.
  21. ↑ Andersen, Ingunn (3. september 2007). «Amnesty: – Et grovt overtramp». VG (på norsk). Besøkt 22. september 2025.
  22. ↑ Grethe Kielland Jenssen og Charlotte Haarvik Sande (1. juli 2009). «Bhatti pågrepet igjen». NRK. Besøkt 23. september 2012.
  23. ↑ Jørgen Berge (12. juni 2009). «Opphever dommen mot Bhatti». Nettavisen. Arkivert fra originalen 27. november 2010. Besøkt 23. september 2012.
  24. ↑ VG, Foto: TROND SOLBERG/ (20. mai 2010). «Bhatti frifunnet for drapsforsøk». www.aftenposten.no. Besøkt 22. september 2025.
  25. ↑ Hagen, Per Erik (3. juni 2008). «Bhatti dømt for drapsforsøk». Budstikka (på norsk). Besøkt 22. september 2025.
  26. ↑ «Bhatti frifunnet for drapsforsøk». NRK. Besøkt 22. september 2025.
  27. ↑ «Terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022». Lille norske leksikon (på norsk). 22. juni 2025. Besøkt 22. september 2025.
  28. ↑ Julia Kirsebom Thommessen, Runar Henriksen Jørstad og Øyvind Bye Skille (21. mai 2023). «Sporene politiet mener Bhatti kobles til terroren med». nrk.no.
  29. ↑ Årtun, Amalie Bernhus (25. juni 2022). «Skyting ved utested i Oslo sentrum – etterforskes som terror». NRK. Besøkt 22. september 2025.
  30. ↑ Døvik, Olav (2. juni 2023). «Nye opplysninger om terrorvarsel: E-tjenesten mente angrepet var «nært forestående»». NRK. Besøkt 22. september 2025.
  31. ↑ Waaler, Emilie (23. september 2022). «Forsøkte å få Arfan Bhatti pågrepet i Pakistan». NRK. Besøkt 22. september 2025.
  32. ↑ Svendsen, Christine (27. september 2022). «Aftenposten: Arfan Bhatti tatt av pakistansk politi». NRK. Besøkt 22. september 2025.
  33. ↑ Svendsen, Christine (21. januar 2023). «Arfan Bhatti siktet for medvirkning til grov terror». NRK. Besøkt 22. september 2025.
  34. ↑ Holm-Nilsen, Sverre (15. februar 2024). «Terrorsiktede Arfan Bhatti kan utleveres til Norge». NRK. Besøkt 22. september 2025.
  35. ↑ Sørenes, Synne (3. mai 2024). «Her ankommer Arfan Bhatti Norge med fly». NRK. Besøkt 22. september 2025.
  36. ↑ Mathias Revheim-Rafaelsen: [https://www.nrk.no/norge/arfan-bhatti-tiltalt-etter-oslo-terroren-1.17375112 Arfan Bhatti tiltalt for medvirkning til Oslo-terroren], nrk.no, 8. april 2025 kl. 20:58
  37. ↑ «Rettssaken mot Bhatti: Praktisk informasjon». Tjuefemtejuni. Besøkt 28. august 2025.
  38. ↑ Ali, Intisaar; Quist, Christina; Haram, Ola (16. januar 2026). «Arfan Bhatti dømt til 30 års forvaring: – Bhatti er en farlig mann». VG (på norsk). Besøkt 16. januar 2026.
  39. ↑ Gunnar Hultgreen (2. februar 2012). «– Vi vil at Norge skal bli en islamsk nasjon styrt etter Sharia-lover». Dagbladet. Arkivert fra originalen 29. mai 2017. Besøkt 23. september 2022.
  40. ↑ Flågen, Kari Tone; Andersen, Mads A.; Hammerstad, Kathrine (28. juni 2010). «Hyller soldatdrapene på Facebook». VG (på norsk). Besøkt 22. september 2025.
  41. ↑ Lundervold, Linn Kongsli (22. november 2011). «Arfan Bhatti får ikke nærme seg TV 2s lokaler». Dagbladet. Besøkt 22. september 2025.
  42. ↑ Klungtveit, Harald S.; Kristiansen, Bjørn S.; Krokfjord, Torgeir P.; Hultgreen, Gunnar; Fransson, Line; Bergsaker, Tore (20. januar 2012). «– Dette er ikke en trussel, men en advarsel til deres eget beste». Dagbladet. Besøkt 22. september 2025.
  43. ↑ «– Blant de mest rabiate muslimene vi har i Norge». ap.no. Besøkt 22. september 2025.
  44. ↑ Hirsti, Kristine (21. september 2012). «Norske muslimer mot Muhammed-film». NRK. Besøkt 22. september 2025.
  45. ↑ Michelet, Marte (25. september 2012). «Bhatti Boys». Dagbladet. Besøkt 22. september 2025.
  46. ↑ «Her poserer Arfan Bhatti med våpen». Dagbladet. 7. november 2012. Besøkt 7. oktober 2013.
  47. ↑ «Viser bilder av bevæpnet Bhatti». NRK. 7. november 2012. Besøkt 7. oktober 2013.
  48. ↑ Hultgreen, Gunnar (25. januar 2013). «– Han er trolig tatt av pakistansk etterretning». Dagbladet. Besøkt 22. september 2025.
  49. ↑ Hultgreen, Gunnar; Krokfjord, Torgeir P.; Klungtveit, Harald S. (9. april 2013). «Familien har kommet igjennom på Bhattis telefon. Men det er ikke Bhatti som har svart». Dagbladet. Besøkt 22. september 2025.
  50. ↑ AS, TV 2 (14. januar 2015). «Arfan Bhatti pågrepet på Gardermoen». TV 2. Besøkt 22. september 2025.
  51. ↑ «Arfan Bhatti er så spesiell at TV 2s nyhetsredaktør burde vært erklært inhabil». aftenposten.no. 4. juli 2022. Besøkt 26. juli 2022.
  52. ↑ «TV 2s nyhetsredaktør har hatt et forhold til Arfan Bhatti: – Ikke inhabil, sier TV 2-sjefen». aftenposten.no. 4. juli 2022. Besøkt 26. juli 2022.
  53. ↑ «Tidligere polititopp om krimjournalistens Bhatti-romanse: –Jeg tok forbehold da jeg snakket med henne om andre saker». Kampanje. 9. juli 2022. Besøkt 28. juli 2022.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arfan_Bhatti&oldid=25578233»