Ali Farah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ali Farah
Født 8. juni 1970 (47 år)

Ali Haji Mohamed Farah (født 8. juni 1970 i Somalia) er en norsk-somalisk mann kjent fra den såkalte ambulansesaken. Farah ble slått ned i Sofienbergparken av en 23 år gammel mann fra Ghana den 6. august 2007, noe som førte til at han fikk en hjerneblødning. Ambulansesjåførene Erik Schjenken og Espen Smith som kom til stedet, gjorde en feilvurdering av skadens alvorlighet og dro uten å ta Farah med seg.[1] Saken verserte i media i lang tid etterpå, blant annet fordi det forelå mistanker om rasistisk motivasjon, og ble etterhvert kjent som «ambulansesaken», «ambulanse-skandalen» [2][3] eller «Ali Farah-saken».[4] Blant annet ble Dagbladet senere dømt til å betale 1 million NOK til Erik Schjenken for æreskrenkelse. [5]

Ali Farah er samboer med artisten Kohinoor Nordberg, og de har en datter sammen.[6] Farah kom alene til Norge som 16-åring.[7]

Konflikten med Erik Schjenken[rediger | rediger kilde]

3. oktober 2008 trykket A-magasinet en åtte siders reportasje om ambulansesjåfør Erik Schjenken der han fikk komme til orde med sin side av saken og plagene mediekjøret hadde påført han i ettertid.[1] Farah svarte med en personlig kronikk i Ny Tid uken etter, der han blant annet uttrykte irritasjon over offer-rollen Schjenken satte seg selv i. Farah kalte Schjenken «rasist i en større sammenheng», et resultat av et rasistisk system, og hevdet oppførselen Schjenken hadde vist stammet fra kolonitiden. Farah avsluttet kronikken med å be Schjenken om «en oppriktig unnskyldning».[8] Schjenken hadde på det tidspunkt beklaget saken, men kun via sykehuset og advokaten, ikke personlig.[9] Farahs kronikk ble møtt med blandede reaksjoner.[10][11][12][13][14] Sosialantropolog Inger Lise Lien uttalte for eksempel til Klassekampen at Ny Tid burde ha beskyttet Farah mot seg selv,[15] og kalte kronikken kategorisk og uklar.[10] Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, forsvarte derimot kronikken og sa han «tror den gir uttrykk for det mange føler».[10] Schjenken fulgte opp med en kronikk i Klassekampen allerede samme dagen[16], og 9. oktober svarte Ali Farah og Kohinoor Nordberg med et åpent brev til TV 2.[17]

I forbindelse med rettssaken mot Erik Schjenken 4. desember 2008 gikk Farah bort til Schjenken og sa at han tilga han, og at han synes det var synd at ambulansesjåføren ble gjort til syndebukk i saken.[18]

Engasjement mot diskriminering og rasisme[rediger | rediger kilde]

Ali Farah har engasjert seg i arbeidet mot diskriminering og rasisme, og har blant annet jobbet frivillig for den uavhengige Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD).[19] I februar 2009 holdt han et innlegg om offentlig diskriminering på en samling i Lillehammer organisert av SOS Rasisme.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kjetil S. Østli (3. oktober 2008). «En stemplet mann». Aftenposten. Besøkt 4. oktober 2008. 
  2. ^ «Ambulanse-skandalen». VG. Arkivert fra originalen 2009-03-09. Besøkt 9. mars 2009. 
  3. ^ Nyhetssøk på arkivert webcitation den 9. mars 2009 gir 114 treff, derav VG Nett 109, ABC Nyheter 1, Dagbladet 1, Dagsavisen 1, Fontene 1, TV 2 1 ...
  4. ^ Nyhetssøk på arkivert webcitation den 9. mars 2009 gir 202 treff, derav Aftenposten 28, P4 16, Dagbladet 14, VG Nett 13, Bergensavisen 13, Namdalsavisa 12 ...
  5. ^ «Dagbladet tapte i ambulanse-saken». Dagbladet.no (norsk). 31. mai 2011. Besøkt 12. februar 2017. 
  6. ^ Jørgen Berge (12. juni 2008). «Ali-tiltalt: - Jeg ble redd». Nettavisen. Arkivert fra originalen 2009-03-11. Besøkt 11. mars 2009. «- Jeg var bekymret overfor den lille jenta mi. Jeg var kanskje bestemt, men ikke irritert, sa han.» 
  7. ^ Ragnhild Avdem Fretland (27. august 2007). «Hjemme alene». Dagbladet. 
  8. ^ Ali Farah, småbarnsfar og tolk (9. oktober 2008). «Kronikk: Slik jeg ser det». Ny Tid. Arkivert fra originalen 2008-10-21. Besøkt 22. oktober 2008. «For meg fremstår du som en selvopptatt mann som leker russisk rulett med livet til andre mennesker og familier. Nå som du nesten er i garnet, så prøver du å framstå som offer?» 
  9. ^ Olga Stokke (3. oktober 2008). «Vil ikke møtes». Aftenposten. Besøkt 4. oktober 2008. 
  10. ^ a b c Marie L. Kleve (10. oktober 2008). «Farahs utblåsning skaper debatt». Dagbladet. Besøkt 10. oktober 2008. 
  11. ^ Tone C.S. Thorgimsen (10. oktober 2008). «Farah slår tilbake». Aftenposten. Besøkt 10. oktober 2008. 
  12. ^ Kristoffer Gaarder Dannevig (14. oktober 2008). «Ali Farah kan gjøre vondt verre». Aftenposten. Besøkt 14. oktober 2008. 
  13. ^ Sondre Gudmundsen (14. oktober 2008). «Svart rasisme». Aftenposten. Besøkt 14. oktober 2008. 
  14. ^ Espen Utaker (15. oktober 2008). «Grenser for rasisme». Vårt land. Besøkt 15. oktober 2008. «I Ny Tid denne uken slår Ali Farah tilbake i et innlegg som oser av omvendt rasisme.» 
  15. ^ Åse Brandvold (10. oktober 2008). «Vil ikke møte Schjenken». Klassekampen. Besøkt 10. oktober 2008. 
  16. ^ Jostein Ihlebæk (9. oktober 2008). «Ali Farah med kraftig angrep på ambulansesjåføren». Aftenposten. Besøkt 9. oktober 2008. 
  17. ^ Ali Farah og Kohinoor Nordberg (9. oktober 2008). «Brevet fra Ali og Kohinoor». TV 2. Besøkt 9. oktober 2008. 
  18. ^ Atle Jørstad, Bjørn Lecomte (4. desember 2008). ««Jeg tilgir deg»». 
  19. ^ a b Ingunn Aagedal Schinstad (7. februar 2009). «Ali Farah: - Jeg tar ikke lenger livet mitt for gitt». Gudbrandsdølen Dagningen.