Adagio i g-moll
«Adagio i g-moll» for strykere og orgelcontinuo er en nybarokkkomposisjon av Remo Giazotto, først publisert i 1958. Den blir vanligvis referert til som «Albinonis Adagio» eller «Adagio i g-moll av Albinoni, arrangert av Giazotto», men det blir nå fastslått at hele verket er skrevet av Giazotto.
Det var trolig basert på et fragment fra basso continuo-linjen i andre sats av «Sonate i g-moll» av Tomaso Albinoni, antatt funnet i ruinene til det gamle Sächsische Landesbibliothek i Dresden etter at det ble brannbombet av de allierte under den andre verdenskrig, men etter Giazottos død i 1998 har det kommet for dagen at intet slikt stykke har blitt funnet eller dokumentert å ha vært i Sächsischeen Landesbibliotheks besittelse, og det blir nå antatt at hele verket er skrevet av ham selv.[1]
Stykket blir vanligvis orkestrert for strykerensemble og orgel, eller strykerensemble alene, men har blitt såpass kjent at det også har blitt transkribert for andre instrumenter.
Den italienske dirigenten Ivo Savini har transkribert den for et stort orkester og dirigert det selv, slik som i Ostrava i 1967 med Janacek-filharmonien (CD: Ivo Savini Live ISC-029).[2]
Stykket har også trengt igjennom populærkulturen, har blitt anvendt som bakgrunnsmusikk i slike filmer som Gallipoli, fjernsynsprogrammer og reklamer til det punktet at den har blitt en klisjé for selvbevisste «triste» øyeblikk.
Anvendelser i populærkulturen
[rediger | rediger kilde]I filmer
[rediger | rediger kilde]- Som underliggende musikk i Orson Welles' filmatisering av Franz Kafkas Prosessen (Le procés) (1963)[3]
- Som tilbakevendende tema i Rudolf Thornes film Rote Sonne (1969)
- I Werner Herzogs film Gåten Kaspar Hauser) (Jeder für sich und Gott gegen alle) (1974)
- I originalversjonen av filmen Rollerball (1975)[4]
- I Peter Weirs film Gallipoli (1981),[5] som hadde det berømte slaget under den første verdenskrig ned samme navn som tema
- I filmen Dragonslayer (1981)
- I den animerte filmen Waga Seishun no Arukadia (1982)
- I kortfilmen Dead on Time (1983) med Rowan Atkinson
- I den russiske animerte filmen Adagio (1989) av Gary Bardin[6]
- I Robert Englunds versjon av The Phantom of the Opera (1989) som Operafantomets mesterverk «Don Juan Triumphant» (med tekst)
- Under rulleteksten på slutten og i gravstedsscenen i Oliver Stones film The Doors (1991)[7]
- I Lukas Moodyssons film Fucking Åmål (1998)[8]
- I den japanske skrekkfilmen Ringu O: Bāsodei (2000),[9] som bakgrunnsmusikk til skuespillertruppens skuespill.
- Den ble anvendt av Wong Kar-wai i Hongkong-filmen 2046 (2004)[10]
- Den ble sitert av komponisten Yoshihiri Ike i animen Karas (2007)
- I den Oscarbelønte filmen Manchester by the Sea (2016)
«Adagio i g-moll» er også hovedtema i Norman McLarens film Ballet Adagio, en slow motionstudie av ballett.
På fjernsyn (i utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Som bakgrunnsmusikk i science fictionserien Space:1999 (1975–77)
- Sim bakgrunnsmusikk i BBC-komedie/dramaserien Butterflies (1978–83)
- Som bakgrunnsmusikk under Jasons «monstertale» i sesong én, episode to av Home Movies: I Don't Do Well in Parent-Teacher Conferences (1999)
- Som bakgrunnsmusikk i The Sopranos under Gigi Cestones likvake i begravelsesebyrået i episoden He Is Risen (2001) fra sesong tre
- Den blir nevnt i The Sopranos i episoden For All Debts Public a Private fra sesong fire. Jennifer Melfis eks-ektemann sammenliknet en nylig inntruffet tragedie med verket og sier at det «... could be scored with Albinoni's Adagio»[11]
- I episoden Ida's Dance av Malcom i midten (Malcolm in the Middle) lyttet Malcom til Adagio i g-moll og mislyktes med stilen han skal skrive om den
- Den ble spilt i den siste scenen i den siste episoden av Blackadder The Third
Populærmusikk (i utvalg)
[rediger | rediger kilde]Stykket har blitt anvendt i populærmusikk av:
- DJ Tiesto, i sangen «Athena» på albumet Parade of the Athletes (2004)
- The Doors, som «Feast of Friends» på albumet An American Prayer (1978) og som bonusspor på førtiårsjubileumsutgaven av Waiting for the Sun (1968/2008)
- Above & Beyond, som «Rollerball» på singlen Albinoni (2003)
- Sarah Brightman, som sangversjonen «Anytime, Anywhere» på albumet Eden (1998)
- Det greske nyklassiske bandet Chaostar på albumet Underworld (2008)
- Dark Princess, i sangen «The Pyre's Song» på albumet Stop My Heart (2006)
- Ekseption, på albumet Beggar Julie's Time Trip (1970)
- Majida El Roumi, i sangen «Habibi», en arabisk coververjson av Fabians «Adagio» på albumet E'tazalt El Gharam (2006)
- Lara Fabian, som sangversjoner både på engelsk og på italiensk (Tekst av Lara Fabian) på albumet Lara Fabian (2000). Il Divo gjorde senere en coverversjon av den italienskspråklige teksten på albumet The Promise (2008)
- Djivan Gasparyan & Michael Brook
- Sissel Kyrkjebø, som en engelskpråklig versjon på albumet The Best: 1986-2006 (2006)
- Yngwie Malmsteen, i Icarus Dream Suite Op. 4 (1984)
- Mina, som sangversjon på italiensk (Tekst av Giorgio Calabrese) betitlet «Mi parlavi adagio» på albumet Sulla tua bocca lo dirò (2009)
- Charlie Pempengco og Christian Imparato, i den italienske TV-talentkonkurransen Io Canto (2010)
- Renaissance, i sangen «Cold Is Being» på albumet Turn on the Cards (1974). Også innspilt av frontkvinnen Annie Haslam som «Save Us All» på hennes andre soloalbum Still Life (1985)
- Sentenced, som intro til bandets siste konsert, Buried Alive (2005)
- Miriam Stockley, som sangversjon på italiensk (Tekst: Alexander Macinante) på albumet Eternal (2002)
- Sweetbox, i sangen «Don't Go Away» på albumet Sweetbox (1998)
- Louise Tucker og Charlie Skarbek, i sangen «Graveyard Angel» på albumet Midnight Blue (1982)
Eric Levy i gruppa Era under tittelen «Abbey Road Blues»
Norsk tekst
[rediger | rediger kilde]John Normann har skrevet en norsk tekst. Hans versjon har tittelen «Den gamle».
Innspilling
[rediger | rediger kilde]- John Normann. Utgitt på singlen RCA NA 1607 i 1972.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Brev fra Sächsichse Landesbibliothek (Konsulent Marina Lang) 24. september 1990, reprodusert i faksimile av Wulf Dieter Lugert og Volker Schütz: «Adagio à la Albinoni». Praxis des Musikunterrichts 53 (Februar 1990). Sidene 13-22, her side 15
- ^ http://www.youtube.com/watch?v=gm5NArmCBFE
- ^ Le procès – Soundtracks hos Internet Movie Database
- ^ Rollerball – Soundtracks hos Internet Movie Database
- ^ Gallipoli – Soundtracks hos Internet Movie Database
- ^ http://www.youtube.com/watch?v=gG-TL0S3sN8
- ^ The Doors – Soundtracks hos Internet Movie Database
- ^ Fucking Åmål – Soundtracks hos Internet Movie Database
- ^ Ringu O: Bâsodei hos Internet Movie Database
- ^ 2046 – Soundtracks hos Internet Movie Database
- ^ http://www.movietranscriptions.com/188720_Sopranos_S4E0103.html#p3300
- ^ Se plateetiketten