Potetprest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

«Potetprest» er en betegnelse på prester som på 1700-tallet, dels etter kongelig pålegg, oppfordret til mer dyrking av potet i Norge.[1] Uttrykket brukes også om prester som var vel så interessert i jordbruk og praktiske spørsmål, som i forkynnelse.[2]

Potetplanten kom til Europa sammen med tobakksplanten fra Sør-Amerika på 1500-tallet. Pga. utnyttelsen av jordbruksland på høyere breddegrader (les: Norden) ønsket danskekongen og prestene å fremme dyrkingen av poteten, først og fremst fordi man hadde oppdaget at den ga store og relativt sikre avlinger på våre breddegrader. Dermed ble poteten viktig for å sikre matforsyningen i Norge. Det var en viss motstand mot poteten i Norge i begynnelsen, blant annet fordi man ikke helt visste hvilke deler av den som var spiselig. Senere, etter at poteten var tatt i bruk, oppdaget man også at poteten hadde en gunstig virkning mot for eksempel skjørbuk.

Innføringen av poteten fikk stor betydning i Norge. På mange måter kan det sies at poteten var viktigere for det norske folket enn Grunnloven. Det var potetdyrkingen som kunne skape umiddelbare lettelser i det daglige strevet for livets opphold etter 1814, og ikke Grunnloven.[3]

Peder Harboe Hertzberg og Abraham Pihl var kjente potetprester.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «potetprester – Store norske leksikon». Besøkt 16. september 2016. 
  2. ^ a b Brandt, Nils (1973). Potetprester. Oslo: Landbruksforlaget. 
  3. ^ Norgeshistorie.no, Odd Arvid Storsveen: «Nye oppgaver i gammelt samfunn». Hentet 14. des. 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]