Leopold von Buch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leopold von Buch
Leopold von Buch, Carl Josef Begas, C Fischer (1850).jpg
Født26. april 1774
Stolpe
Død4. mars 1853 (78 år)
Berlin
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen, Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
Doktorgradsveileder Abraham Gottlob Werner
Beskjeftigelse Entomolog, geolog, paleontolog, vulkanolog
Nasjonalitet Rhinforbundet, Det tyske forbund
Medlem av
10 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, American Academy of Arts and Sciences, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia delle Scienze di Torino, Det franske vitenskapsakademiet, Real Academia de Ciencias Exactas, Físicas y Naturales
Utmerkelser Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Wollastonmedaljen (1842), Fellow of the American Academy of Arts and Sciences, Foreign Member of the Royal Society

Statue utført av Richard Ohmann

Christian Leopold von Buch (født 26. april 1774 i Angermünde i Brandenburg, Tyskland, død 4. mars 1853) var en tysk geolog, og regnet som en av de største geologene i sin samtid. Han interesserte seg for brede felt av faget – stratigrafi, vulkaner, og ikke minst tidsepoken jura som han delte inn i tre seksjoner. I likhet med studiekameratene Alexander von Humboldt og Abraham Gottlob Werner gikk også von Buch ved Bergakademiet i Freiberg i Sachsen. Han studerte også ved universitetene i Halle og Göttingen.

Sent i 1790-årene begynte han å studere geologien i Tyskland, Østerrike og Italia, og besøkte bl.a Vesuv i 1799. To år tidligere hadde han studert Alpene i regionen Steiermark sammen med Humboldt. Etter studier av det kjente, vulkanske fjellet Puy de Dôme i sørlige Frankrike, gikk han i disputt med Werner om dets opprinnelse. Reisene førte til en rekke publikasjoner på flere språk.

Buch reiste 18061807 gjennom hele Norge og Lappland, samt deler av Sverige. Beskrevet i beretningen Reise durch Norwegen und Lappland (utgitt i Berlin, 1810). Han formulerte blant annet at hele Sverige fra Frederikshald til Åbo steg langsomt opp av havet, en landheving vi i ettertid kjenner som resultat av innlandsisens avsmelting etter siste istid. I 1815 besøkte han sammen med geologen og botanikeren Christen Smith Kanariøyene, en reise som ga ytterligere motivasjon til vulkanologisk arbeid. Von Buch foreslå begrepet caldera for vulkansk restkrater, og studerte calderaer på Tenerife og La Palma, og ble overbevist om at øygruppen var resultat av intens vulkansk aktivitet. Hans forslag om at Kanariøyene var de siste rester av et større, fortidig kontinent, var derimot et vitenskapelig blindspor. Etter reisen besøkte von Buch også Hebridene.

I Norge besøkte han blant annet presten Abraham Pihl i Vang[1] og handelsmann Hans Christoffer Klæboe i Lyngseidet.[2]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Versuch einer mineralogischen Beschreibung von Landeck, 1797
  • Entwurf einer geognostischen Beschreibung von Schlesien, 1802
  • Geognostische Beobachtungen auf Reisen durch Deutschland und Italien, 1802-09
  • Reise durch Norwegen und Lappland. 2 bind. 1810
  • Physical Description of the Canary Isles, 1825
  • On the Ammonites, 1832
  • Geological Map of Germany (42 sheets), Berlin, 1832
  • On the Terebratulae, 1834
  • Über den Jur in Deutschland, 1839
  • On the Ceratites, 1841
  • On the Cystidae, 1845

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Imerslund, Knut: To essays om Abraham Pihl. Rapport nr 4/2005. Høgskolen i Hedmark.
  2. ^ Larssen, Emil (1964). Banken og bygda. [Lyngen sparebank]. s. 30. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: Buch, Christian Leopold von – originaltekst