Abraham, Martin and John

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Abraham, Martin and John»
AlbumDion
B-side«Daddy Rollin' (In Your Arms)»
FormatSingle
Artist, bandDion
UtgittAugust 1968
InnspiltAllegro Sound Studios; Lydtekniker Bruce Staple
SjangerFolkrock
Lengde3.15
SpråkEngelsk
PlateselskapLaurie Records
Låtskriver(e)Dick Holler
Produsent(er)Phil Gernhard
Plass i kronologi
«Two Ton Feather»/«So Much Younger»
(1966)
«Abraham, Martin and John»
(1968)
«Purple Haze»/«The Dolphins»

«Abraham, Martin and John» er en sang skrevet av Dick Holler og først spilt inn og utgitt av Dion i 1968. Det er en hyllest til fire drepte amerikanere, alle ikoner innen sosial endring; Abraham Lincoln, Martin Luther King, Jr., John F. Kennedy og Robert F. Kennedy. Låten ble skrevet som en respons i kjølvannet av attentatet på King i april og Robert Kennedy i juni, begge i 1968.[1]

Teksten[rediger | rediger kilde]

Hver av de første tre versene nevner en av de forskjellige personene nevnt i låttittelen, for eksempel:

Anybody here, seen my old friend Abraham -
Can you tell me where he's gone?
He freed a lot of people, but it seems the good die young
But I just looked around and he's gone.

Etter en bridge, nevner det fjerde og siste verset Robert «Bobby» Kennedy, og avsluttes med en beskrivelse av ham, der han går over et fjell med de tre andre fra tittelen.

Dion-innspilling[rediger | rediger kilde]

Den originale versjonen, spilt inn av Dion, er en folkrock-produksjon med Phil Gernhard som produsent, og arrangert av John Abbott. Nerven i låten er en forsiktig obo og fiolin som åpner, deretter dukker harpe opp flere steder i sangen, blant annet helt avslutningsvis. I tillegg er det også et flygelhorn, Vinnie Bell og Ralph Casale på gitar, Nick DeCaro på elektrisk orgel, bassgitar, og David Robinsontrommer. I løpet av etterproduksjonen følte Dion at låten trengte mer dybde og la på et spor der han spiller klassisk gitar, merkbart under blant annet bridge og avslutning.

Låten er ganske ulik rockesoundet som Dion hadde blitt kjent for tidlig i 1960-årene, og enda mer ulik Holler og Gernhards forrige samarbeid, humorsangen «Snoopy vs. the Red Baron» fra 1966. «Abraham, Martin and John» ble en hitsingle i USA sent i 1968, hvor den nådde fjerdeplass på Billboard Hot 100, og fikk en gullplate av RIAA for over én million solgte eksemplarer. I Canada toppet den RPM 100 25. november 1968.[2] I 2001 ble denne innspillingen rangert som nummer 248 i RIAAs Songs of the Century-liste. Singelen var også populær blant voksne lyttere, den nådde åttendeplass på Billboards Easy Listening-undersøkelse.

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Ukentlige lister

Liste (1968–1969) Høyeste
plassering
Canada RPM 100[2] 1
New Zealand (Listener)[3] 12
U.S. Billboard Hot 100[4] 4
U.S. Billboard Adult Contemporary 8
U.S. Billboard R&B 32
U.S. Cash Box Top 100[5] 2

Årslister

Liste (1968) Plassering
Canada [6] 91
U.S. (Joel Whitburn's Pop Annual)[7] 43

Jimi, Janis and Brian[rediger | rediger kilde]

«Jimi, Janis and Brian»
B-side«Stop Your Wishful Thinking»
FormatSingle
Artist, bandAunt Mary
Utgitt1971
SjangerProgrock
Lengde4.28
PlateselskapPhilips
Produsent(er)John Friis & Aunt Mary
Plass i kronologi
«Did You Notice?»/«The Ball»
(1970)
«Jimi, Janis and Brian»
(1971)
«Whispering Farewell»/«All My Sympathy For Lily» (1971)
«Jimi, Janis and Brian»
AlbumBluesprints
FormatAlbumspor
Artist, bandAunt Mary
Utgitt1992
Lengde3.54
PlateselskapSonet
Produsent(er)Aunt Mary

Det norske progrockbandet Aunt Mary ga ut en versjon av låten under navnet «Jimi, Janis and Brian», hvor de refererte til sine egne for tidlig avdøde helter Jimi Hendrix, Janis Joplin og Brian Jones. Låten ble sluppet som single på Philips i 1971, og hadde «Stop Your Wishful Thinking» som B-side. Omslaget med skisser av de tre nevnt i tittelen ble designet av Birgit Schmidt og fotografi på baksiden er gjort av Jan Persson.[8]

Det var uenighet innad i bandet hvorvidt de skulle spille inn låten etter de fikk en versjon av Andy Williams tilsendt fra plateselskapet. Bandet anså denne versjonen som klissete og intetsigende. De kjente ikke til andre innspillinger, men det var vokalist og organist Jan Groth som sto mest på for å få spilt den inn. Det amerikanske forlaget ga bandet tillatelse til å endre de tre navnene, men ikke en bokstav mer – til gjengjeld ble musikken gjort om grundig. Singelen ble stor i Danmark og ble bandets gjennombrudd i Norge, for selv om de på denne tiden allerede hadde gitt ut sitt selvtitulerte debutalbum, var ikke dette utgitt i Norge, for Aunt Mary hadde først og fremst etablert seg i Danmark. Selv om dette var bandets gjennombrudd spilte de ikke låten live før i 1980-årene.[9] Da de ville lansere Aunt Mary i Storbritannia med denne låten, nektet BBC å spille den, da de mente den forherliget narkotika. For Groth var dette rart, ettersom han hadde vært i mot narkotika hele livet.[10] Til tross for singelens suksess, så bandet aldri noen penger fra den.[11]

Innspillingen har senere blitt utgitt på samlealbumene The Best of Aunt Mary i 1974, og The Things We Stood For (1970–1973) i 2007. Sistnevnte henter tittelen sin fra en tekstlinje i låten. En nyinnspilling ble gjort til bonusdisken på den begrensede utgaven av studioalbumet Bluesprints fra 1992.[12] Den originale innspillingen har også medvirket på flere norske samleplater, blant dem Norsk Rocks Historie Vol. 6: Progressiv rock 1971–1977.[13]

Musikere 1971

Andre innspillinger og fremføringer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://americansongwriter.com/2009/12/behind-the-song-abraham-martin-and-john/
  2. ^ a b «Item Display - RPM - Library and Archives Canada». Collectionscanada.gc.ca. Besøkt 14. juli 2015. 
  3. ^ http://www.flavourofnz.co.nz/index.php?qpageID=search%20listener&qartistid=237#n_view_location
  4. ^ [Joel Whitburn's Top Pop Singles 1955-2002]
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. oktober 2016. Besøkt 9. september 2016. 
  6. ^ http://www.collectionscanada.gc.ca/rpm/028020-119.01-e.php?brws_s=1&file_num=nlc008388.5867&type=1&interval=24&PHPSESSID=mhe12pta2k83e08udtq66ot062
  7. ^ Whitburn, Joel (1999). Pop Annual. Menomonee Falls, Wisconsin: Record Research Inc. ISBN 0-89820-142-X. 
  8. ^ https://www.discogs.com/Aunt-Mary-Jimi-Janis-And-Brian/release/1398856
  9. ^ CD-heftet til The Things We Stood For (1970-1973)
  10. ^ CD-heftet til Norsk Rocks Historie Vol. 6: Progressiv rock 1971-1977
  11. ^ http://www.auntmaryband.com/timeline/
  12. ^ https://www.discogs.com/Aunt-Mary-Bluesprints/release/1860627
  13. ^ https://www.rockipedia.no/artister/aunt_mary-42609/#
  14. ^ Whitburn, Joel The Billboard Book of Top 40 Hits, Billboard Books, New York, 1992, p. 317
  15. ^ Whitburn, Joel, The Billboard Book of TOP 40 R&B and Hip Hop Hits, Billboard Books, New York 2006, p. 400
  16. ^ Whitburn, Joel The Billboard Book of Top 40 Hits, Billboard Books, New York, 1992 p. 287
  17. ^ Whitburn, Joel, The Billboard Book of TOP 40 R&B and Hip Hop Hits, Billboard Books, New York 2006, p. 363
  18. ^ Whitburn, Joel The Billboard Book of Top 40 Hits, Billboard Books, New York, 1992, p. 102
  19. ^ Whitburn, Joel, The Billboard Book of TOP 40 R&B and Hip Hop Hits, Billboard Books, New York 2006, p.109

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ace Collins (2003). Songs Sung, Red, White, and Blue: The Stories Behind America's Best-Loved Patriotic Songs. HarperResource. ISBN 0060513047. 
Forgjenger :
«Magic Carpet Ride» av Steppenwolf


Førsteplass på Canadas RPM 100-liste
25. november 25, 1968 (one week)
Etterfølger :
«Love Child» av Diana Ross & the Supremes