Aasmund Brynildsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aasmund Brynildsen
Født16. oktober 1917
Færder
Død19. juni 1974 (56 år)
Beskjeftigelse Oversetter
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Riksmålsforbundets litteraturpris (1973)

Aasmund Brynildsen (født 16. oktober 1917Tjøme i Vestfold, død 19. juni 1974 i Tønsberg) var en norsk dikterfilosof, forfatter, oversetter og forlagskonsulent, omtalt som en av etterkrigstidens fremste essayister.[1] Han studerte Russlands litteratur, ikoner og mystikken i Den russisk-ortodokse kirke.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hans aller første publikasjon (i seksten års alder) var da også Pogromenes tale (Tønsbergs Blad, 1933).[2] Både Fjodor Dostojevskij og Vladimir Solovjov var tidlige kilder til inspirasjon.

Etter examen artium ved latinlinjen i Tønsberg (1937) studerte han sporadisk litteraturhistorie og filosofi ved Universitetet i Oslo, uten å avlegge eksamen.

I sine yngre år bidro han til onkelen Alf Larsens tidsskrift Janus med artikler og anmeldelser. I Dreyer forlags kulturmagasin Spektrum var han konsulent og bidragsyter med artikler som også gjengis i flere av hans essaysamlinger. En tid var han også tidsskriftets redaktør.

I samarbeid med Erik Egeland og Erik Krag forfattet han et anmodende opprop til partileder Nikita Khrusjtsjovs besøk (Morgenbladet, 1964). Både forfatterne Aleksander Solsjenitsyn og Boris Pasternak ble kjent her til lands ad Brynildsens fremstøt[trenger referanse], og ved Solsjenitsyns nobelpris var Brynildsen NRKs kommentator (1970). Han var påtenkt som vertskap ved forfatter og visesanger Alexander Galitsjs besøk (1974), men døde av kreft rett før

Brynildsen er gjenkjennelig som modell for en av personene i Carl Fredrik Engelstads Størst blant dem - Petter Havigs notater (1977).[2]

Han var nevø av dikteren Alf Larsen[3] og giftet seg med forfatteren Karin Bang i 1952. Paret var bosatt på Tjøme og Veierland.

Flere av foreldrenes tekster er tonesatt av sønnen Arnt Martin Brynildsen (født 1968) og ble utgitt på cd-ene Gåtefullt stille, som kom på eget forlag i 2005,[4] og Sanger om havet, livet og døden (2009). Videre er tidsskriftet Kirke og kultur nummer 2, 2005, viet Brynildsen, basert på et seminar på Granavolden i 2004.[5]

Den unge Aasmund Brynildsen mottok gjennom onkelen Alf Larsen sterke impulser fra antroposofien, men inntok etter hvert en kritisk stilling til Rudolf Steiner, og utviklet seg i retning av en kristen humanisme med særlig interesse for mystikken. Som kulturkonservativ deltok Brynildsen i kulturdebatten i femti- og sekstiårene, bl.a med sterk kritikk av Agnar Mykles påstått pornografiske roman «Sangen om den røde rubin».[6]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Asbjørn Aarnes, Aasmund Brynildsen som dikter fra Aftenposten (3.8.04)
  2. ^ a b c Viktor Roddvik, Innledning til essaysamlingen Russland - Europas bilde. Essaysamling (Vidarforlaget, 1984).
  3. ^ Henrik Jørgensen, Aasmund Brynildsen – liv, erkjennelse og kilde Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine. i Kult 1/99
  4. ^ Brynildsen bryter stillheten Arkivert 16. april 2014 hos Wayback Machine. fra Tønsberg Blad (31.12.04)
  5. ^ Kirke og Kultur, årgang 2005, nummer 2
  6. ^ Morgenbladet 14.09.2007: Et pinlig minne Arkivert 11. oktober 2007 hos Wayback Machine.