Aasmund Brynildsen
| Aasmund Brynildsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. okt. 1917 Færder | ||
| Død | 19. juni 1974 (56 år) | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, lyriker |
||
| Ektefelle | Karin Bang (1952–)[1] |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | Riksmålsforbundets litteraturpris (1973) | ||
Aasmund Brynildsen (født 16. oktober 1917 på Tjøme i Vestfold, død 19. juni 1974 i Tønsberg) var en norsk dikterfilosof, forfatter, oversetter og forlagskonsulent, omtalt som en av etterkrigstidens fremste essayister.[2] Han studerte Russlands litteratur, ikoner og mystikken i Den russisk-ortodokse kirke.[3]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Hans aller første publikasjon i sekstenårsalderen var da også Pogromenes tale (Tønsbergs Blad, 1933).[3] Både Fjodor Dostojevskij og Vladimir Solovjov var tidlige kilder til inspirasjon.
Etter examen artium ved latinlinjen i Tønsberg i 1937, studerte han sporadisk litteraturhistorie og filosofi ved Universitetet i Oslo, uten å avlegge eksamen.
I sine yngre år bidro han til onkelen Alf Larsens tidsskrift Janus med artikler og anmeldelser. I Dreyer forlags kulturmagasin Spektrum var han konsulent og bidragsyter med artikler som også gjengis i flere av hans essaysamlinger. En tid var han også tidsskriftets redaktør.
Aasmund Brynildsen protesterte sommeren 1948 mot Dagbladet, som på lederplass hadde erklært landssvik for «den største av alle forbrytelser». Brynildsen skrev: «Når en slik overbevisning kan hevdes og bli daglig frase i et gammel radikalt organ som Dagbladet, er det skjedd en omvurdering av grunnverdiene som er desto farligere, jo mer upåaktet og ubevisst den foregår.»[4] Hvis påstanden var sann, hadde jo nazistene hatt rett da de straffet Ossietzky.
I samarbeid med Erik Egeland og Erik Krag forfattet han et anmodende opprop i Morgenbladet til partileder Nikita Khrusjtsjovs norgesbesøk i 1964. Ved Solsjenitsyns nobelpris var Brynildsen NRKs kommentator (1970). Han var påtenkt som vertskap ved forfatter og visesanger Alexander Galitsjs besøk i 1974, men døde av kreft rett før.
Brynildsen er gjenkjennelig som modell for en av personene i Carl Fredrik Engelstads Størst blant dem - Petter Havigs notater (1977).[3]
Han var nevø av dikteren Alf Larsen[5] og giftet seg med forfatteren Karin Bang i 1952. Paret var bosatt på Tjøme og Veierland.
Flere av foreldrenes tekster er tonesatt av sønnen Arnt Martin Brynildsen (født 1968) og ble utgitt på cd'ene Gåtefullt stille, som kom på eget forlag i 2005,[6] og Sanger om havet, livet og døden (2009). Videre er tidsskriftet Kirke og kultur nummer 2, 2005, viet Brynildsen, basert på et seminar på Granavolden i 2004.[7]
Den unge Aasmund Brynildsen mottok gjennom onkelen Alf Larsen sterke impulser fra antroposofien, men inntok etter hvert en kritisk stilling til Rudolf Steiner, og utviklet seg i retning av en kristen humanisme med særlig interesse for mystikken. Som kulturkonservativ deltok Brynildsen i kulturdebatten i femti- og sekstiårene, bl.a med sterk kritikk av Agnar Mykles påstått pornografiske roman «Sangen om den røde rubin».[8]
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- 1945: Der er en kilde, tanker og billeder. Aforismer, utgitt på Dreyers Forlag
- 1946: Dommen til døden – innlegg mot dødsstraff, Dreyer
- 1953: Henri-Frédéric Amiel, bilder fra en dagbok - oversettelse, Dreyer
- 1960: Det nye hjerte og andre essays – essaysamling, de fleste av artiklene er tidligere offentliggjort i tidsskrifter, Dreyer
- 1961: Johannes Kepler – Stjernen og tanken – utvalgte tekster fra bøker og brev – oversettelse og innføring, Servolibris
- 1962: Lyset og øiet : Betraktninger over Pierre Teilhard de Chardins liv og verk – essay, Servolibris
- 1963: Nicolaus Cusanus, De Deo Abscondito / Om den skjulte Gud – Tospråklig utgivelse m. forord, utgitt på Servolibris
- 1963: Fornuft og besettelse – essaysamling, Dreyer
- 1967: Til forsvar for mennesket – essaysamling, Dreyer
- 1968: De hellige ikoner, innledning og billedkommentarer. Samlingen ved R. Zeiner-Henriksen, Dreyer
- 1968: Hvem våker? – diktsamling, Dreyer
- 1970: Fra Chartres til Eidsvoll. Om tenkningens vei til frihet – Servolibris
- 1970: Utvalgte essays, Dreyer (Perspektivbøkene, 36)
- 1973: Svermeren og hans demon : fire essays om Knut Hamsun 1952-1972 – inneholder Svermeren og hans demon (1952), For en pests skyld (1953), Den gådefulle (1962) og Markens grøde (1972), Dreyer forlag ISBN 82-09-01137-5
- 1974: Hudø, billeder fra en barndom – illustrert av Hans Gerhard Sørensen, posthumt utgitt, også opplest av Brynildsen på NRK radio (1973).
- 1975: Autoriteten, makten og mennesket – Dreyer
- 1975: Bønn til en bokfink – diktsamling, Dreyer forlag ISBN 82-09-01292-4
- 1976: Johannes Kepler – Nyplatonismens triumf og selvovervinnelse – Dreyer
- 1987: Frihet og forpliktelse – essaysamling ved Nils Heyerdahl, Dreyer
- 1994: Russland, Europas bilde - arbeider om Russland, satt sammen av Viktor Roddvik, Vidarforlaget
- 2014: Til forsvar for mennesket – Essays i utvalg, Antropos ISBN 82-79-40114-8
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Asbjørn Aarnes, Aasmund Brynildsen som dikter fra Aftenposten (3.8.04)
- ^ a b c Viktor Roddvik, Innledning til essaysamlingen Russland - Europas bilde. Essaysamling (Vidarforlaget, 1984).
- ^ Hans Fredrik Dahl: Krigen som aldri tar slutt (s. 219), forlaget Aschehoug, Oslo 2017, ISBN 978-82-03-29679-6
- ^ Henrik Jørgensen, Aasmund Brynildsen – liv, erkjennelse og kilde Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine. i Kult 1/99
- ^ Brynildsen bryter stillheten Arkivert 16. april 2014 hos Wayback Machine. fra Tønsberg Blad (31.12.04)
- ^ «Kirke og Kultur, årgang 2005, nummer 2». Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 16. juli 2007.
- ^ Morgenbladet 14.09.2007: Et pinlig minne Arkivert 11. oktober 2007 hos Wayback Machine.
| Forrige mottaker: Bjørg Vik |
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris (1973)
|
Neste mottaker: Jens Bjørneboe |