Vladimir Solovjov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vladimir Solovjov
V.Solovyov.jpg
Født 28. jan. 1853, 16. jan. 1853
Moskva
Død 13. aug. 1900, 31. jul. 1900
Uzkoye, Moskva
Begravet Novodevitsjijkirkegården
Statsborger Russland
Medlem av Det russiske vitenskapsakademi
Alma mater Statsuniversitetet i Moskva

Vladimir Solovjov

Vladimir Sergejevitsj Solovjov (russisk: Владимир Сергеевич Соловьёв) (født 16. januarjul./ 28. januar 1853greg. i Moskva, død 31. julijul./ 13. august 1900greg. samme sted) var en russisk filosof, lyriker og kritiker, i sitt arbeide kjent for en mystisk tilnærming, der visdomsikonet Sofia var sentral.

Hans far, Sergej Mikhajlovitsj, var professor i historie ved byens universitet og har i ettertiden blitt anerkjent som en av landets ledende.[1] Solovjet studerte samme sted (1869–74) under blant annet Pamfil Jurkevitsj, og publiserte sine første verk innen teologi (1874). Han var universitetslektor i filosofi (1875–77) med forskeropphold i London og Egypt, som ga ham tilbake sitt opprinnelige ortodokse livssyn. Etter flytting til St. Petersburg (1877) var han byråkrat og tok samtidig doktorgrad i teologi (1880) ved byens universitet. Der ble han godt kjent med Fjodor Dostojevskij og antas å være modell i Brødrene Karamasov (utgitt 1880). Solovjov arbeidet i det vesentlige med epistemologi og filosofi frem til sin død. Med sin bror fremarbeidet han en oversettelse av Platon.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • The Crisis of Western Philosophy: Against the Positivists (1874). Hovedfagsoppgave ved universitetet i Moskva.
  • Philosophical Principles of Integral Knowledge. Arbeidet utgitt som artikler i Zhurnal Ministerstva narodnogo prosveshchenija (1877) og ikke ferdigstilt.
  • Lectures on Divine Humanity (1878). Tolv forelesninger ved universitetet i St. Petersburg. Også kjent under navnet God-manhood.
  • Critique of Abstract Principles (1880). Doktorgradsavhandling ved universitetet i St. Petersburg.
  • Russia and the Universal Church (1888).
  • Tri svidaniya (1897). Dikt om tre samtaler med Sofia.
  • The Justification of the Good (1898).
  • Three Conversations on War, Progress, and the End of History (1900).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vladimir Solyolov fra The Internet Encyclopedia of Philosophy


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Vladimir Sergeyevich Solovyov – bilder, video eller lyd
personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)