A. C. Cuza

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
A. C. Cuza
A.c cuza.jpg
Født8. november 1857
Iași
Død3. november 1947 (89 år)
Sibiu
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne, Humboldt-Universität zu Berlin, Université libre de Bruxelles
Beskjeftigelse Politiker, journalist, samfunnsøkonom
Parti National-Christian Defense League, Democratic Nationalist Party
NasjonalitetRomania

Alexandru C. Cuza (kjent som A.C. Cuza, født 8. november 1857 i Iași, død 3. november 1947 i Sibiu) var en rumensk høyreekstrem og antisemittisk politiker og teoretiker.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Cuza var en slektning av Alexandru Ioan Cuza, den første lederen av de forente fyrstedømmene som senere fikk navnet Romania. Cuza ble født i Iași som sønn av Constantin Gheorghe Cuza, magistrat, og Smaranda Coroi, datter av kammerherre Ioniță Coroi. Han gikk først på en internatskole i hjembyen, drevet av Anton Frey, en tysker (eller franskmann[1]), før han reiste til Dresden, Tyskland, for å fortsette sine studier. Siden studerte han også ved Universitetet i Paris, ved Friedrich-Wilhelms-Universität Berlin og ved Université libre de Bruxelles. Han avsluttet sine studier med to doktorgrader i Brussel: i statsvitenskap (1882) og i rettsvitenskap (1886).[2]

I Brussel ble han kjent med de rumenske sosialistene Constantin Mille og Vasile Morțun, redaktører av tidsskriftet Dacia viitoare («Det fremtidige Dakia»). Etter at han reiste tilbake til Romania, ble han aktiv i sirkelen rundt det sosialistiske litteraturtidsskriftet Contemporanul. Hans første artikler bar preg av at han var en ateistisk sosialist.[2] Han ble også medlem av litteraturforeningen Junimea, og skrev artikler for dens tidsskrift, Convorbiri literare, og for Era nouă, en Junimea-støttet avis. Det var i denne perioden at Cuza skiftet fra å være sosialist til å være tilhenger av antisemittisk, nasjonalistisk konservatisme.[2] Etterhvert fikk rumensk et nytt ord,«cuzism», som har samme betydning som «antisemittisme».[2]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Hans politiske karriere begynte i 1890, da han med støtte fra Junimeas politiske fløy ble valgt til viseordfører i Iași. I 1892 ble han innvalgt til Romanias deputertkammerJunimeas liste, men ved valget i 1895 stilte han på Det konservative partiets liste, og ble ikke valgt inn.[2]

Symbolet til Alliance anti-semitique universelle

Cuza fikk en viss internasjonal oppmerksomhet da han organiserte Alliance anti-semitique universelle («Den antisemittiske verdensalliansen») i București i 1895.[3] Cuza var fascinert av den franske greven Arthur de Gobineau, hvis teorier om en gammel arisk «herrerase» kom til å danne grunnlaget for hans oppfatning av hva rase er.[4] Cuzas teori om at jødene var en «pest» for Romania baserte seg på Gobineaus teorier, men Cuza gikk videre ved å påstå at jødene er en egen rase som «forgiftet» Romania bare ved sin tilværelse.[5] Cuza skapte en ny type antisemittisme som blandet tradisjonell østlig ortodoks antisemittisme med moderne pseudovitenskapelig antisemittisme, som den israelske historikeren Jean Ancel har kalt for «kristelig-rasistisk» antisemittisme.[6] Cuza påsto at jødenes konversjon til kristendommen ikke var løsningen på «jødespørsmålet», ettersom selv om de konverterte, ville de fortsatt være jøder. Hans løsning var å fordrive alle jødene fra landet.[7]

Samarbeidet med Xenopol og Iorga[rediger | rediger kilde]

Cuza bestemte seg for å starte sin egen bevegelse, en bevegelse basert på utestengning av jødene fra alt offentlig liv. Først dannet han sammen med historikeren A.D. Xenopol Liga contra alcoolismului («Antialkohilismeligaen») og publisere dens tidsskrift Biblioteca Ligii contra alcoolismului («Antialkoholismeligaens bibliotek»). Denne bevegelsens omfang gikk langt utover det å bekjempe alkoholisme: Cuza og Xenopol mente at dette sosiale ondets røtter var de jødiske forhandlerne i landsbyene. Ligaen påsto at jødene oppmuntret rumenske bønder til å drikke alkohol for å ha en permanent klientell. Denne fordommen hadde fått fotfeste ved århundreskiftet i Romania, men det fantes få andre arbeidsmuligheter for jødene, som først fikk fullverdige borgerskapsrettigheter i 1923.

I 1901 ble Cuza professor i politisk økonomi ved Rettsvitenskapsfakultetet, Universitetet i Iași. Der samarbeidet han med historikeren Nicolae Iorga: etter å ha publisert en tid artikler i Iorgas avis, Neamul Românesc – mange av dem med en sterkt antisemittisk tone – dannet de Partidul naționalist democrat («Det nasjonalistiskdemokratiske partiet») i 1910.[2] I 1912 grunnla han avisen Unirea, som hadde som undertittel «Bladet til nasjonalistdemokratene fra Iași». Blant sakene som Cuza foreslo var allmenn stemmerett for menn og en jordreform. Denne siste målsettingen førte til at han allierte seg med partiet til general Alexandru Averescu, Partidul poporului («Folkepartiet»), en populistisk bevegelse.

Berømthet[rediger | rediger kilde]

Ved parlamentsvalget i 1914 ble både Iorga og Cuza innvalgt i deputertkammeret på Det nasjonalistisk-demokratiske partiets lister, men uoverensstemmelser i forbindelse med om Romania skulle delta i første verdenskrig eller forbli nøytral førte til at Cuza bestemte seg for å avslutte samarbeidet med Iorga.[2] Han dannet en mer radikal bevegelse, Uniunea Național Creștină («Den nasjonalkristelige union») i 1922. Bevegelsen var inspirert av fascismen og svartskjortene, men var ikke paramilitær selv. Den brukte hakekorset som symbol og hadde som en av sine hjertesaker opprettelsen av en kvote for jøder på universiteter.

Cuza hevdet at hakekorset hadde en rent rumensk karakter, uten å nevne dens bruk i Tyskland.[8]

Cuzas parti ble dannet samme året: det ble et «voldsomt antisemittisk»[9] parti, Liga Apărării Național Creștine («Ligaen for nasjonalt-kristelig forsvar») ved hjelp av Nicolae C. Paulescu og den unge Corneliu Zelea Codreanu. Målet var å «kjempe med alle lovlige midler for å støtte økonomiske, politiske og sosiale interesser mot jødene».[10] Cuza ver sterkt imot den såkalte «Minoritetstraktatene», som tvang Romania til å gi statsborgerskap til jødene i 1923. Etter 1923 støttet ikke Cuza lenger allmenn stemmerett for menn, ettersom han mente at det å gi jøder stemmerett var uakseptabel.[11] Cuza mente at i en overgangsperiode før jødenes utvisning fra landet skulle de disemansiperes, forbys å arbeide i offentlig sektor, ha atskilte skoler for sine barn og forbys å bo på landsbyen.[12] I motsetning til Codreanu, ville Cuza, som i midten av 1920-årene ble avskjediget som professor ved Universitetet i Iași – men innsatt igjen og til slutt tvangspensjonert i 1927 – på grunn av sin antisemittisme,[2] ikke bruke fysisk makt, men utelukkende lovlige midler. Cuza ble innvalgt igjen ved valgene i 1926, men partiets avvisning av å forvandle bevegelsen i en milits fremmedgjorde Codreanu: på slutten av 1927, etter flere forsøk på å vinne forståelse for sin metode, forlot Codreanu bevegelsen og dannet Legiunea Arhangelului Mihail («Erkeengel Mikaels Legion»)- som var den politiske fløyen til Jerngarden.

I 1931 ble Cuza innvalgt atter en gang i parlamentet,[2] og i 1935 fusjonerte hans parti med Octavian Gogas Partidul Național Agrar («Det nasjonale agrarpartiet») og de dannet Partidul național creștin («Det nasjonalkristelige parti»).[13] I 1936 ble han innvalgt som fullt medlem i Det rumenske akademi, etter at han hadde vært korresponderende medlem siden 1903.[14][1] Etter parlamentsvalget i 1937 dannet «Det nasjonalkristelige parti» regjering etter oppdrag fra kong Carol II, med Goga som statsminister og Cuza som visestatsminister uten portefølje. To av sakene som regjeringen gikk inn for var en åpen jødeforfølgelse og korporativisme. Paradoksalt nok godtok Cuza denne gangen at partiet skulle gå inn for paramilitær aktivisme: regjeringen opprettet et motsvar til Jerngarden, de såkalte Lăncieri («Lansebærerne»).

Goga-Cuza-regjeringen klarte ikke å løfte Romania ut av krisen: som minoritetsregjering som bare var ment å tilfredsstille kongen, klarte de bare å fremmedgjøre befolkningen. I februar 1938, etter flere forsøk på å skape en samlingsregjering, avskjediget kongen regjeringen og erstattet den med et kongelig diktatur. I 1939 hadde Cuza sin siste offentlige stilling som medlem av Kongerådet.

Død[rediger | rediger kilde]

Da de sovjetiske troppene nærmet seg Iași i 1944, søkte han tilflukt i Sibiu i Transilvania, sammen med familien.

Den 23. februar 1945 kunngjorde regjeringen at Cuza var blitt fratatt æresprofessoratet.[15] Den 6. april 1945 ble Cuza arrestert i Sibiu.[16] Han døde den 3. november 1947 i Sibiu[17] og ble gravlagt i Cimitirul Central («Sentralkirkegården»).[2]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Generația de la 1848 și era nouă («1848-generasjonen og den nye æraen», 1889)
  • Despre poporație. Statistica, teoria, politica ei. Studiu economic-politic («Angående folket. Dens statistikk, teori og politikk. En politiskøkonomisk analyse», 1899). Verket ble peremiert av Det rumenske akademi i 1900.
  • Obiectul economiei politice și însemnătatea ei («Den politiske økonomiens objekt og dens betydning», 1901)
  • Naționalitatea în artă («Nasjonalitet i kunsten», 1908)
  • Plagiatul poporației («Folkets plagiat», 1911)
  • Învățătura lui Iisus, judaismul și teologia creștină («Jesus' lære, jødedommen og kristelig teori», 1925)
  • Lupta pentru credință («Kampen om troen», 1928)
  • Doctrina naționalistă creștină («Den nasjonakristelige doktrin», 1924)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Mihai, Berca; Laurenţiu, Guţescu; Ion, Bold; Marius, Băcescu (2013). Oameni de seamă: economişti (rumensk). Editura Mica Valahie. ISBN 9786068304571. 
  2. ^ a b c d e f g h i j Horia BOZDOGHINĂ (september 2017). «A. C. Cuza – politicianul antisemit» (PDF). Archiva Moldoviæ. Besøkt 2. januar 2018. 
  3. ^ Silverman, Natalie (2013). The Story Behind the Holocaust: Forgive and Forget? (engelsk). AuthorHouse. ISBN 9781481733908. 
  4. ^ Turda, Marius (April 2003). «Fantasies of Degeneration: Some Remarks on Racial Anti-Semitism in Interwar Romania». Institute of Human Sciences. Besøkt 22. desember 2015. 
  5. ^ Turda, Marius (April 2003). «Fantasies of Degeneration: Some Remarks on Racial Anti-Semitism in Interwar Romania». Institute of Human Sciences. Besøkt 22. desember 2015. 
  6. ^ Ancel, Jean The History of the Holocaust in Romania, Lincoln: University of Nebraska Press, 2011 s. 10-11.
  7. ^ Ancel, Jean The History of the Holocaust in Romania, Lincoln: University of Nebraska Press, 2011 s. 11.
  8. ^ Volovici, Leon (1991). Nationalist Ideology and Antisemitism: The Case of Romanian Intellectuals in the 1930s. Pergamon Press. ISBN 0-08-041024-3. 
  9. ^ Radu Ioanid, The Holocaust in Romania: The Destruction of Jews and Gypsies Under the Antonescu Regime, 1940-1944, Ivan R. Dee, 2008, p. 63, ISBN 9781461694908
  10. ^ Ancel, Jean The History of the Holocaust in Romania, Lincoln: University of Nebraska Press, 2011 side 11.
  11. ^ Ancel, Jean The History of the Holocaust in Romania, Lincoln: University of Nebraska Press, 2011 side 11.
  12. ^ Ancel, Jean The History of the Holocaust in Romania, Lincoln: University of Nebraska Press, 2011 side 11.
  13. ^ Pop, Gheorghe T. (1978). Caracterul antinațional și antipopular al activității Partidului Național Creștin. Cluj-Napoca: Dacia. s. 121. 
  14. ^ Membrii Academiei Române din 1866 până în prezent
  15. ^ Russia Repatriates 10,000 Jews of Rumanian Citizenship to Their Former Homes på websiden «JTA Jewish News Archive». Akksessert 29. desember 2012.
  16. ^ Siden Prof. Cuza, “father” of Anti-semitic Movement in Rumania, Arrested in Transylvania på siden JTA Jewish News Archive. Besøksdato 29. desember 2012.
  17. ^ Referanse 1 nevner Iași som dødssted, men alle andre nevner Sibiu.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

  • Pamfil Șeicaru, Un junimist antisemit A. C. Cuza. Madrid, Editura Carpații, 1956. 22pp
  • Cristian Sandache, Doctrina national-creștină în România. București: Paideia, 1997. 150pp
  • Grigore Coban, Fenomenul A. C. Cuza. Jassy: 1939. 56pp