Nicolae Iorga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nicolae Iorga
Nicolae Iorga (1).jpg
Født17. januar 1871Rediger på Wikidata
BotoșaniRediger på Wikidata
Død27. november 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
StrejnicuRediger på Wikidata
Gravlagt Cimitirul Șerban Vodă, Central cemetery of ChișinăuRediger på Wikidata
Ektefelle Ecaterina IorgaRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitatea „Alexandru Ioan Cuza” din Iași, Universitetet i Leipzig, Humboldt-Universität zu Berlin, École pratique des Hautes ÉtudesRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
18 oppføringer
Politiker, lingvist, geopolitiker, lyriker[5], skribent, historian of Eastern Europe, historiker[5], filosof, litteraturhistoriker, dramatiker, litteraturkritiker, journalist, orientalist, biograf, barnebokforfatter, klassisk filolog, oversetter, professorRediger på Wikidata
Embete Romanias statsminister (19311932), medlem av Romanias deputertkammer, Liste over presidentene i Romanias senatRediger på Wikidata
Parti Democratic Nationalist PartyRediger på Wikidata
Nasjonalitet United Principalities, Kongedømmet RomaniaRediger på Wikidata
Medlem av Serbias vitenskaps- og kunstakademi, Det rumenske akademi, Towarzystwo Naukowe we Lwowie, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets AkademienRediger på Wikidata
Utmerkelser ÆreslegionenRediger på Wikidata
Fagområdehistorie
Stilling(er)Romanias statsminister, medlem av Romanias deputertkammer, Liste over presidentene i Romanias senat
Signatur
Nicolae Iorgas signatur

Nicolae Iorga på en rumensk 10.000-lei seddel

Nicolae Iorga (født 17. januar 1871 i Botoșani i Romania, drept 27. november 1940 i Strejnicu i nærheten av Ploiești) var en rumensk statsminister, akademiker og forfatter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Iorga studerte i Iași, Paris, Berlin og Leipzig og ble medlem av Det rumenske akademi i 1893, samme året som han tok sin Dr.filos.-grad.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1894 ekstraordinær og i 1895 ordinarie professor i middelalderens og i den nyere tids historie ved universitetet i Bukarest. Han var en meget produktiv forfatter og skrev en rekke vitenskapelige bøker og artikler innet sitt område, og for almenheten også brosjyrer, i aviser og tidsskrifter, og holdt foredrag rundt om i landet. Hans prosjekt var nasjonal politikk, folkeopplysning og folkeoppfostring, og å vekke til liv en nasjonal retning innen den rumenske litteratur. Han samlete omkring seg skarer, i særdeleshet blant ungdommen, av sterkt hengivne tilhengere, og ble hyllet som Præceptor Romaniæ. I 1906 grunnla han det halvmånedelige tidsskriftet Neamul românesc.[6]

Nicolae Iorga var i sin tid landets største forlegger med omlag 1250 offentliggjordte bind og 25.000 artikler. Han var sekretær i Liga culturală (kulturforeningen) og leder for det nasjonaldemokratiske parti, og ble i 1907 innvalgt som representant for Iaşi i Romanias riksdag.

Iorga deltok som professor ved krigsakademiet i 1913 i krigen i Bulgaria. Han ivret under første verdenskrig for at Romania skulle tilslutte seg Ententen, og fulgte den av tyskerne beseirede, i desember 1916 inn i Moldova retirerende arméen og oppildnet der i Neamul Românesc nasjonen til fortsatt motstand.

Gjennom sine disipler og andre hengivne satte han uten å direkte fremstå sitt preg på 1918 års svært viktige jordsbruksreform (da storgodsene ble oppdelte).

Som innvalgt i det utvidede Romanias første parlament var han 1919-20 president i deputertkammeret. I 1925 ble han medlem og ærespresident Iuliu Manius nasjonalrumenske parti, men forlot etter kort tid dette parti. Årene 1931-32 var han Romanias statsminister. I november 1940 ble han myrdet av Jerngarden.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 20671
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 186383
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0033815
  5. ^ a b The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 126063, besøkt 1. april 2021
  6. ^ Iulian PÎNIȘOARĂ (januar 2014). «NICOLAE IORGA AND "NEAMUL ROMÂNESC" ABOUT REBELLIONS IN 1907» (PDF). Annals of the „Constantin Brâncuși” University of Târgu Jiu, Letter and Social Science Series. Besøkt 11. oktober 2019. 
  7. ^ «Asasinarea lui Iorga, o crimă de stat?». www.historia.ro. Besøkt 11. oktober 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]