Nicolae Iorga
| Nicolae Iorga | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 5. juni 1871[1] Botoșani[2] | ||
| Død | 27. nov. 1940[1][3][4][5] (69 år) Strejnicu | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lingvist, geopolitiker, lyriker, skribent, historian of Eastern Europe, historiker, filosof, litteraturhistoriker, dramatiker, litteraturkritiker, journalist, orientalist, biograf, barnebokforfatter, klassisk filolog, oversetter, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitatea „Alexandru Ioan Cuza” din Iași Universitetet i Leipzig Humboldt-Universität zu Berlin École pratique des Hautes Études | ||
| Ektefelle | Ecaterina Iorga | ||
| Barn | Liliana Iorga | ||
| Parti | Democratic Nationalist Party | ||
| Nasjonalitet | De forenede fyrstedømmene Moldavia og Vallakia Kongedømmet Romania | ||
| Gravlagt | Cimitirul Șerban Vodă | ||
| Medlem av | Serbias vitenskaps- og kunstakademi Det rumenske akademi Towarzystwo Naukowe we Lwowie Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Académie des inscriptions et belles-lettres (1932–1940; foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[6] | ||
| Utmerkelser | |||
| Arbeidssted | Universitetet i Paris, Sorbonne Universitetet i București Universitatea „Alexandru Ioan Cuza” din Iași | ||
| Fagfelt | Historie,[12] politikk,[12] kreativ og profesjonell skriving,[12] litteraturkritikk,[12] memoarlitteratur,[12] poesi[12] | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Nicolae Iorga (født 17. januar 1871 i Botoșani i Romania, drept 27. november 1940 i Strejnicu i nærheten av Ploiești) var en rumensk statsminister, akademiker og forfatter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Iorga studerte i Iași, Paris, Berlin og Leipzig og ble medlem av Det rumenske akademi i 1893, samme året som han tok sin Dr.filos.-grad.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han ble i 1894 ekstraordinær og i 1895 ordinarie professor i middelalderens og i den nyere tids historie ved universitetet i Bukarest. Han var en meget produktiv forfatter og skrev en rekke vitenskapelige bøker og artikler innen sitt område, og for allmennheten også brosjyrer, i aviser og tidsskrifter, og holdt foredrag rundt om i landet. Hans prosjekt var nasjonal politikk, folkeopplysning og folkeoppfostring, og å vekke til liv en nasjonal retning innen den rumenske litteratur. Han samlete omkring seg skarer, i særdeleshet blant ungdommen, av sterkt hengivne tilhengere, og ble hyllet som Præceptor Romaniæ. I 1906 grunnla han det halvmånedelige tidsskriftet Neamul românesc.[13]
Det sies at Nicolae Iorga publiserte om lag 1250 bøker og 25.000 artikler. Han var sekretær i Liga culturală (kulturforeningen) og leder for det nasjonaldemokratiske parti, og ble i 1907 innvalgt som representant for Iaşi i Romanias riksdag.
Iorga deltok som professor ved krigsakademiet i 1913 i krigen i Bulgaria. Han ivret under første verdenskrig for at Romania skulle tilslutte seg Ententen, og fulgte den av tyskerne beseirede, i desember 1916 inn i Moldova retirerende arméen og oppildnet der i Neamul Românesc nasjonen til fortsatt motstand.
Gjennom sine disipler og andre hengivne satte han uten å direkte fremstå sitt preg på[klargjør] 1918 års svært viktige jordsbruksreform (da storgodsene ble oppdelte).
Som innvalgt i det utvidede Romanias første parlament var han 1919-20 president i deputertkammeret. I 1925 ble han medlem og ærespresident Iuliu Manius nasjonalrumenske parti, men forlot etter kort tid dette parti. Årene 1931-32 var han Romanias statsminister. I november 1940 ble han myrdet av Jerngarden.[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 20671[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 186383[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0033815[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ L'Information universitaire, gallica.bnf.fr, utgitt 7. mars 1925[Hentet fra Wikidata]
- ^ Annales de l'Université de Paris, «Liste des docteurs honoris causa de l'Université de Paris de 1918 à 1933 inclus», hefte 1, side(r) 90-95, bind 9, utgitt 1934[Hentet fra Wikidata]
- ^ odyssee.univ-amu.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Prof. Dr. Nicolae Iorga», verkets språk slovakisk, besøkt 6. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990003901, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Iulian PÎNIȘOARĂ (januar 2014). «NICOLAE IORGA AND "NEAMUL ROMÂNESC" ABOUT REBELLIONS IN 1907» (PDF). Annals of the „Constantin Brâncuși” University of Târgu Jiu, Letter and Social Science Series. Besøkt 11. oktober 2019.
- ^ «Asasinarea lui Iorga, o crimă de stat?». www.historia.ro. Besøkt 11. oktober 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nicolae Iorga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Nicolae Iorga i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket