Carol II av Romania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carol II av Romania
CarolofRomania.jpg
Født15. oktober 1893
Sinaia
Død4. april 1953 (59 år)
Estoril
Gravlagt Curtea de Argeș Cathedral
Ektefelle Regina mamă, Ioana Zizi Lambrino
Partner(e) Magda Lupescu
Far Ferdinand I
Mor Marie av Edinburgh
Søsken Nikolaus av Romania, Mircea av Romania, Ileana av Romania, Elisabeth av Romania, Maria av Romania
Barn Michael I, Carol Lambrino
Beskjeftigelse Overhode
Nasjonalitet Kongedømmet Romania
Utmerkelser
17 oppføringer
Den hvite ørns orden, Stjerneordenen, Mikael den tapres orden, Andreasordenen, Carol Is orden, storkors av Romanias kroneorden, Q1727291, Nasjonalordenen for trofast tjeneste, Annunziataordenen, storkorsridder av Italias kroneorden, storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Hosebåndsordenen, storkors av Ordenen Virtuti Militari, Order of Saint Lazarus, De tre ordeners ordensbånd, Ordenen av Karađorđe-stjernen, Serafimerordenen

Carol II (født 15. oktober 1893, Sinaia i Romania, død 4. april 1953 i Estoril i Portugal) var konge av kongedømmet Romania i perioden 1930–1940.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Carol var en sønn av kong Ferdinand av Romania og prinsesse Marie av Edinburgh (1875–1938), som var datter av hertug Alfred von Sachsen-Coburg-Gotha, og således var Carol på morssiden barnebarns barn av den britiske dronning Victoria og av den russiske tsar Aleksander II.

Ekteskap og forviklinger[rediger | rediger kilde]

Carol, som riktignok hadde et kort morganatisk ekteskap bak seg med Ioana Lambrino («Zizi»), giftet seg i 1921 med Helena av Grekenland, men innledet noen år senere et forhold med en femme fatale ved navn Elena (Magda) Lupescu, gift med en av Carols beste venner, kaptein Tâmpeanu.[trenger referanse] Hun begjærte skilsmisse fra sin ektemann og tok tilbake sitt pikenavn. Carol og Lupescu dro til Milano og Carol skrev et brev til sin far, kong Ferdinand I, der han bad å få skille seg fra sin hustru samtidig som han avstod fra tronfølgen.[trenger referanse] Den 4. januar 1926 ble i stedet sønnen Mikael til tronarving etter faren.

Carol og Magda Lupescu bosatte seg i Paris og Carol levde under dekknavnet Carol Caraiman.[trenger referanse]

Carols seksårige sønn konge[rediger | rediger kilde]

Der Ferdinand I døde 1927 ble Carols sønn konge av Romania som Mikael I. Ettersom Mikael var bare seks år gammel, ble det tilsatt en formynderregjering under ledelse av Mikaels farbror Nicolas.

Carol II konge[rediger | rediger kilde]

I 1930 vendte Carol tilbake til Romania og overtok kongeverdigheten fra sin mindreårige sønn. Etter flere år med politiske intriger, samlet han all politisk makt til seg selv.[trenger referanse] Carol grep den reelle makten over landet i 1938 ved et statskupp, da han oppløste alle partier. Istedet tilkom «Fronten for nasjonal gjenfødsel» med Carol som leder.

Ved andre verdenskrigs utbrudd sluttet kong Carol seg til Tyskland og en militærjunta ble innsatt under ledelse av general Ion Antonescu. Det var etter at Romania hadde tapt det nordlige Transilvania, Bessarabia og sørlige Dobrogea til nabolandene. General Antonescu fikk diktatoriske rettigheter. Antonescu tvang Carol til å abdisere til fordel for sønnen Mikael som ble konge for andre gang, og Carol og Magda Lupescu ble mer eller mindre kastet ut fra Romania[trenger referanse].

Carol giftet seg med Lupescu i Rio de Janeiro i 1947. Carol II og Lupescu var deretter bosatte i Estoril i Portugal.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andreas Hillgruber: «'Karl II. (Carol II.)». I: Mathias Bernath, Felix von Schroeder (utg.), Gerda Bartl (red.): Biographisches Lexikon zur Geschichte Südosteuropas. Band 2. Oldenbourg, München 1976, ISBN 3-486-49241-1, s. 369–371.


Forgjenger:
 Mikael I 
Konge av Romania
Etterfølger:
 Mikael I