Kabbala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brev fra Himmelen, av rabbineren Nachmanides.

Kabbala (hebraisk קַבָּלָה er en fortolkning eller utlegning (eksegese, hermeneutisk nøkkel), til Tora (den hebraiske Bibelen). Kabbala er en av hovedtradisjonene innen vestlig esoterikk og jødisk mystikk.

Fra sin jødiske begynnelse ble tradisjonen adoptert av kristne mystikere og teologer i rennesansen. Fra 1700-tallet utgjorde Kabbalismen en voksende del av korpuset i esoteriske tradisjoner som frimureri og martinisme. I moderne tid har tradisjonen økt i popularitet blant både jøder, kristne, esoterikere og som en del av det nyreligiøse tilbudet.

Ordet Kabbala kan oversettes som «tradisjon» eller «overlevering». Det skrives på standard hebraisk Qabbala, tiberiansk hebraisk Qabbālāh; skrives også Cabala, Cabalah, Cabbala, Cabbalah, Kabala, Kabalah, Kabbala, Qabala, Qabalah, Kaballah.

Jødiske skrifter[rediger | rediger kilde]

Tree of Life (Sephiroth).jpg

Det grunnleggende kabbalistiske skriftet er Sefer Yetsira (Skapelsens Bok), som skal være diktert til Adam av Gud selv, men som mer jordnær forskning mener ble forfattet mellom år 300 og 600 e. Kr. Kabbalaen tok en ny retning blant søreuropeiske jøder på 1200-tallet, og i renessansen ble det utviklet kristne varianter av kabbala.[1]

Den kabbalistiske lære omfatter kunnskaper om englers og djevlers hierarkier, samt deres symboler og tall. Hver engel og hver djevel kjennes ved et særegent tall og et navn. Til navn og tall svarer også et magisk diagram – et segl. Det legges stor vekt legges på numerologi og på det hebraiske alfabetets okkulte betydning. kabbalaen omfatter detaljerte kunnskaper om menneskets høyere legemer og om reinkarnasjon.

Livets tre[rediger | rediger kilde]

Livets tre.

Sefer Yetsira presenterer Guds framtreden i verden gjennom ti stadier, kalt sefirot og kombinerer dette med et system for bokstavmagi, der de 22 bokstavene i det hebraiske alfabetet representerer ulike metafysiske prinsipper.

Kabbalistene var også opptatt av korrespondanser – sammenhenger mellom bokstaver og tall, mellom farger og lyder, mellom planter og stjerner osv.

Spesielt viktig for kabbalistene er et diagram som kalles livets tre, der Guds utstrømming i verden framstilles gjennom ti stadier, fordelt på fire nivåer.

Menneskets fysiske eksistens utspiller seg innenfor den nederste sfæren, Malkuth. Neste trinn, som svarer til den astrale verden, er månesfæren Yesod. Denne har ifølge kabbalaen en objektiv eksistens, og ved hjelp av spesielle teknikker kan mennesket lære seg å ferdes der i sitt astrale legeme. De to neste sfærene, Hod og Netzach er også aspekter av den astrale verden.

Det mentale legemet har sitt hjem i den mentale verden, som består av solsfæren Tifareth samt Jupiters og Saturns sfærer som kalles Chesed og Gevurah.

Menneskets ånd er også trefoldig i dette skjemaet, den består av de tre aspektene Kether, Chokmah og Binah. Kether er det høyeste punktet i den manifesterte verden; bak Kether er eksistensens tre slør. Kether spalter seg i de to aspektene Chokmah og Binah, og derved har den første trefoldighet oppstått, likeså den første polaritet.

For ikke å gå glipp av nyansene i dette skjemaet, kan vi huske på at hele dette «livets tre» utgjør Malkuth i et større tre; og at hver sfære inneholder et helt tre.

Korrespondanser[rediger | rediger kilde]

Det er utviklet omfattende systemer av korrespondanser, der sefirot og veiene mellom dem knyttes til spesielle farger, toner, planeter og astrologiske tegn, planter, tall, metaller og kjemiske forbindelser. Slike systemer av korrespondanser står fortsatt sentralt i magiske og okkulte systemer.

Middelalder og renessanse[rediger | rediger kilde]

De viktigste kabbalistiske skriftene fra 1100-tallet er Sefer ha Bahir , Sefer ha-Temuna og særlig Zohar (Stråleglansens Bok), skrevet i Spania omkring år 1300 av rabbi Moses de Leon.

I den palestinske byen Safed, utviklet Isak Luria kabbalismen videre i det sekstende kristne århundre. Den lurianske kabbala som har fått navn etter ham, har hatt stor betydning for mange nyere retninger innen jødedommen, herunder chassidismen.

Kristne munker og filosofer studerte gjerne hebraisk for bedre å forstå Bibelen. Enkelte av disse tok også opp studiet av kabbala, og den spanske filosofen Ramon Lull utarbeidet rundt år 1300 en kristen tolkning. Det viktigste nye ved Lulls system var at han brukte kabbalistisk symboltolking og numerologi til å bevise den kristne læres sannhet. Lulls kristne kabbalisme ble videreutviklet av Giovanni Pico della Mirandola og fikk stor betydning for Giordano Bruno og renessansens hermetikere.

Moderne kabbalisme[rediger | rediger kilde]

I den okkulte renessansen i Europa fra midten av 1800-tallet har kabbala spilt en sentral rolle. I H. P. Blavatskys teosofi samordnes kabblismen med østlig esoterisme. Livets tre sidestilles da med chakrasystemet.

I de magiske selskapene som Golden Dawn og dets arvtakere som Ordo Templi Orientis er kabbalaen og det hebraiske skriftspråket sentrale elementer.

De siste årene har det også vakt oppmerksomhet at den amerikanske popstjernen Madonna og andre ikkejødiske kjendiser har sluttet seg til Philip Bergs Kabbalah Center i Los Angeles. Mange jødiske kabbalister ser med stor skepsis på Bergs virksomhet, og beskylder ham for å vanne ut den ekte kabbalismen med new age-begreper.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ *Svela, Ove Joachim (2009). Kabbalah: Vestens levende mysterietradisjon. Krystiania, Oslo. ISBN 978-82-998243-2-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Kabbala – bilder, video eller lyd