Ortodoksi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ortodoksi, «rettroenhet», innebærer å holde strengt fast ved en lære, særlig i kirkelig og politisk sammenheng. Den østlige ortodokse kirken, verdens nest største kirkesamfunn, anser seg stå i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene. Dette ikonet fra seint 1300- eller tidlig 1400-tall viser festdagen «ortodoksiens triumf» («ortodoksiens søndag») til minne om den bysantinske keiserinna Teodora II som i 843 beseiret den billedødeleggende ikonoklasmen. Patriarken Methodios I av Konstantinopel står øverst til venstre, nær ikonbildet av jomfru Maria.

Ortodoksi brukes for å betegne «rettroenhet» i form av en hovedsakelig religiøs eller politisk praksis som anses for å være i tråd med feltets opprinnelige lære. Substantivet ortodoksi, og adjektivet orodoks («rettroende»), er dannet av gresk ὀρθός, orthós, som betyr «rett» og δόξα, dóxa, «tro».

Motsetninger til ortodoks rettroenhet er heterodoksi, heresi eller kjetteri («vranglære»). Fanatisk ortodoksi kan betegnes som en form for ekstremisme eller dogmatisme.

Begrepene brukes i flere sammenhenger, blant annet om:

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Ortopraksi, religionsvitenskaplig betegnelse for «rett handling», det vil si religiøs praksis som legger større vekt på etisk og liturgisk atferd enn tro og nåde
Disambig.svg

Dette er en pekerside, og inneholder kun pekere til forskjellige betydninger av dette ordet. Hvis du har fulgt en lenke hit, kan du kanskje gå tilbake og rette den så den peker direkte til riktig artikkel. Se alle artikler som begynner med Ortodoksi.