Norsk Folkemuseum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Norsk folkemuseum»)
Norsk Folkemuseum
StedOslo
LederNina Refseth
Etablert1894
Årlig besøkstall312 266
Årsverk187 (2015)
Kart
1 = Norsk Farmasihistorisk Museum
2 = Bogstad
3 = Eidsvoll 1814
4 = Ibsenmuseet
5 = Norsk Maritimt Museum
Norsk Folkemuseum
59°54′25″N 10°41′09″Ø
AdresseMuseumsveien 10, 0287 Oslo
Nettstedhttp://www.norskfolkemuseum.no/

Norsk Folkemuseum er et kulturhistorisk museumBygdøy i Oslo som viser hvordan folk har levd i Norge fra 1500-tallet og frem til i dag. Her presenteres dagliglivet i byene og på landet i et av Europas største friluftsmuseer. Museet har samlinger fra hele landet, i hovedsak fra tiden etter reformasjonen (1537). Det meste av museumsområdet består av friluftsmuseet med tilflyttede bygninger fra norske bygder og en «Gamleby» med byhus, hovedsakelig fra Oslo. I tillegg har museet store utstillingsarealer.

Norsk Folkemuseum tar vare på store samlinger av gjenstander, bilder og arkivalia fra hele Norge. Utstillingene viser folkekunst, folkedrakter, kirkekunst og samisk kultur. I tillegg vises utstillinger om aktuelle temaer. Museet er åpent hele året og har et rikt programtilbud. Museet hadde 312 266[1] besøkendene i 2018. Kong Oscar IIs Samling, som regnes som verdens første friluftsmuseum, er en del av Norsk Folkemuseum.

Fra Norsk Folkemuseum ble etablert i 1894 har museet hatt som mål å gi et bredt bilde av dagliglivet i Norge, og å vise samspill mellom samfunn, kultur og natur. En sentral oppgave for museet er å belyse spørsmål knyttet til hva det vil si å være norsk og til hva som konstituerer det norske i takt med endringer i samfunnet. Ikke minst er dette blitt aktualisert gjennom de siste tiårenes endringer i befolkningssammensetning.

Norsk Folkemuseums logo, vedtatt 1990. Omarbeidet versjon i flatestil av museets første logo fra 1905. Forbildet er norske dalermynter fra 1600-tallet, valgt fordi riksvåpenet markerer museets landsdekkende virksomhet og er et mye brukt motiv i norsk folekkunst.
«Langgaden» i Gamlebyen. Til venstre Christian Krohgs gate 16 fra forstaden Fjerdingen og bokbindergården fra Tollbugata 14. Til høyre Generalitetsgården fra Dronningens gate 15 med Apoteket, og (såvidt synlig) Hans Nielsen Hauges fengsel fra byens andre rådhus i Garmanngården, Rådhusgata 7. I enden av gaten forstadshus fra Kanten 3B i forstaden Hammersborg. Alle bygningene er tilflyttet fra Oslo. Foto: James Cridland, 21. oktober 2006.

Historie[rediger | rediger kilde]

Folkemuseet ble stiftet 19. desember 1894 i Kristiania, etter initiativ fra bibliotekar og museumsmann Hans Aall (1869–1946), og ble anlagt på større deler av lystgården Dronninghavn; museet kjøpte først 50 mål av Dronninghavn og utvidet senere arealet gjennom ytterligere oppkjøp av Dronninghavns areal. Forbildet var Nordiska museet i Stockholm, som ble stiftet i 1873, fikk sitt nåværende navn i 1880, og ble utvidet med friluftsmuseet Skansen i 1891. Hans Aall samarbeidet med Moltke Moe og sammen lanserte de ideen om et museum som skulle samle og utstille «alt, som belyser det norske Folks Culturliv». Alle materielle spor av menneskers liv og virke i bygd og by skulle innsamles, bevares, utforskes og formidles gjennom utstillinger og publikasjoner.

Formålsparagrafens begrep «det norske folk» ble etter hvert problematisert. I 1951 utvidet museet sitt arbeid til å omfatte også samisk kultur, da den samiske samlingen ved Universitetets Etnografiske Museum ble overført til Norsk Folkemuseum. I 1989 ble museets formålsparagraf endret til å gjelde «liv og levekår i Norge». Fra 1990-tallet ble det en økende bevissthet om ansvaret for å inkludere også andre minoriteter og ikke minst nyere innvandring i museets arbeid.

Hans Aall, Norsk Folkemuseums stifter og første direktør. Foto: Gustav Borgen / Norsk Folkemuseum
Informasjonstavle om kong Oscar 2s samlinger.
Kong Oscar IIs samlinger med Gol stavkirke omkring 1900, før samlingen ble innlemmet i Norsk Folkemuseum.

Samlinger og utstillinger[rediger | rediger kilde]

Museet åpnet sin første utstilling i en leilighet i Christian IVs gate 13 i 1896. I 1898 kjøpte museet en tomt på Bygdøy og begynte gjenreisningen av flere hus fra bygdene som var innkjøpt for det planlagte friluftsmuseet.

Det sentrale området nærmest hovedinngangen ble leid ut til Den kulturhistoriske utstilling i 1901. Bygningene som ble reist for dette formålet kunne etterpå overtas av Folkemuseet, som åpnet sine innendørs utstillinger og sitt friluftsmuseum i 1902. I 1907 kunne museet innlemme Kong Oscars samlinger med bl.a. stavkirken fra Gol.

Oscar IIs samlinger[rediger | rediger kilde]

Det var viktig for valget av tomt at området var nærmeste nabo til Oscar IIs Samling, grunnlagt i 1881 som verdens første friluftsmuseum. Kongens bygningssamling besto av tre stuer og to loft (loft er en bygning over to etasjer og forveksles ofte med stabbur[2]) som skulle vise utviklingen av norsk byggeskikk fra middelalderen til 1700-årene. Sentralt i anlegget sto Gol stavkirke ferdig gjenreist i 1885. Etter unionsoppløsningen i 1905 ga Oscar II samlingene til Den norske stat.

Thaulow-museet[rediger | rediger kilde]

I 1913 ble Thaulow-museet opprettet som en egen stiftelse under Norsk Folkemuseum ved gavebrev fra søstrene Aimée, Jeanette og Christiane Thaulow. Gaven omfattet store samlinger av portretter, møbler og gjenstander med tilknytning til slekten Thaulow. Søstrene finansierte samtidig flytting og gjenreisning i friluftsmuseet av Leikanger prestegård for å huse Thaulow-samlingen. Museet skal ifølge gavebrevet ha separat økonomi og ledes av et familiedominert styre med Folkemuseets direktør som medlem.

Museet vokser[rediger | rediger kilde]

For å gi plass til voksende samlinger av gjenstander og bygninger ble tomten utvidet og en ny museumsbygning reist i 1914. Samtidig begynte innsamlingen av byhus til «Gamlebyen» i friluftsmuseet. Etter en arkitektkonkurranse i 1919 ble det store anlegget rundt museets torg reist i årene 1934–38. I de følgende årene ble friluftsmuseet kraftig utbygget med ambisjonen om å vise komplette gårdstun fra 15 regioner i Norge, en plan som aldri ble fullført.

Etter Hans Aalls død var Reidar Kjellberg direktør fra 1946 til 1975. Gjenstandssamlingene og friluftsmuseet fortsatte å vokse i etterkrigstiden, og «Gamlebyen» fikk stor tilvekst av bygninger som måtte vike for byfornyelsen i Oslo. Siste tilskudd er leiegården fra Wessels gate 15, gjenreist og innredet fra 1999 til 2009.

I 1990 overtok museet store deler av de norske samlingene fra Nordiska Museet. Ved 100-årsjubileet i 1994 kunne museet ta i bruk et nytt besøkssenter og nye magasiner. Thaulow-museet, Norsk Farmasihistorisk Museum og Ibsenmuseet i Arbins gate 1 / Henrik Ibsens gate 26 inngår i Norsk Folkemuseum. Museet forvalter også bygningene og parken på Bogstad gård i Sørkedalen gjennom en egen stiftelse.

I 1993 ble Norsk Folkemuseum av Kulturdepartementet bedt om å flytte Henrik Ibsens arbeidsværelse tilbake til Arbins gate 1, hvor dikteren bodde i sine siste leveår. Samtidig ble Norsk Folkemuseum ansvarlig for driften av det nye Ibsenmuseet, som i dag er gjort til en seksjon av Norsk Folkemuseum.

I 2004 overtok Norsk Folkemuseum forvaltningen av Bygdøy kongsgård, landskapsparken, jordveien og driftsbygningene, men ikke gårdens hovedbygning og kongefamiliens private park. Norsk etnologisk gransking ble lagt inn under Norsk Folkemuseum fra 2005. Som en følge av den nasjonale museumsreformen er stiftelsen Eidsvoll 1814 som forvalter Eidsvollsbygningen fra 1. juli 2009 slått sammen med Norsk Folkemuseum og utgjør en avdeling innenfor dette museet. Fra 2015 er Norsk Folkemuseum også konsolidert med Norsk Maritimt Museum.

Norsk Folkemuseum var fra starten eid av en medlemsforening, men ble i 1990 organisert som en selveiende stiftelse med venneforening. Det finansieres hovedsakelig med statstilskudd. Besøkstallet i 2004 var 266 176. Samlingene omfattet 155 antikvariske bygninger fra middelalderen til moderne tid og ca. 155 000 gjenstander. Museet har siden 1943 utgitt årboken «By og Bygd». Venneforeningen har omkring 2 000 medlemmer.

Fra 2016 er Norsk Folkemuseum en avdeling i Stiftelsen Norsk Folkemuseum hvis øvrige avdelinger er Bygdø Kongsgård, Bogstad Gård, Eidsvoll 1814 og Norsk Maritimt Museum. Avdelingsdirektør for Norsk Folkemuseum er Inger Jensen.

Attraksjoner[rediger | rediger kilde]

Gol stavkirke fra ca. 1200, Raulandstua fra 1300-tallet, Setesdal 1739, Trøndelag 1959, Enerhaugen og Kristiania-bygården Wessels gate 15 fra 1865, som viser leiligheter frav1879 til 2002, er blant hovedattraksjonene på museet.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Direktører[rediger | rediger kilde]

Styreledere[rediger | rediger kilde]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]