[rediger] Knut Hamsun

Hamsun er foreslått som Ukens artikkel i jubileumsuka, og jeg har jobba litt den siste uka for å få artikkelen gjennomarbeidet. Andre har jobbet med artikkelen tidligere, bl.a. bruker:Gommo - som svjv er meget faglig sterk i litteraturhistorie. Det er mange ting som kunne ha vært føyd til eller sagt annerledes her, slik vil det alltid være når man jobber med et stort, mangesidig emne som mange har skrevet og ment noe om. Uansett håper jeg at den i alle fall holder som AA, slik at vi har noe på forsiden. MHaugen 17. jul 2009 kl. 16:20 (CEST)

Jeg synes vel ennå at det mangler ett og annet.Men artikkelen har utvilsom kommet seg betraktelig i det siste. Olaf Øyslebø har f.eks. skrevet en avhandling "Hamsun gjennom stilen" som noen kunne kikke på. Jeg har den dessverre ikke tilgjengelig. Uansett: det er ikke mulig å dekke alt. Det er skrevet kolossalt mye om dette forfatterskapet.Gommo 17. jul 2009 kl. 22:02 (CEST)

[rediger] Anbefalt

1. For MHaugen 17. jul 2009 kl. 16:20 (CEST)
2. For Kaitil 18. jul 2009 kl. 10:16 (CEST) Kjempefin artikkel, AA med god margin, men føler meg litt for urutinert til å avgjøre om dette holder til topp-plassering.
3. For – Erik, 18. jul 2009 kl. 11:41 (CEST)
4. For - Bjoertvedt 19. jul 2009 kl. 15:41 (CEST)
5. For - Ooo86 19. jul 2009 kl. 22:03 (CEST)
6. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 19. jul 2009 kl. 22:38 (CEST)

[rediger] Utmerket

1. Nøytral MHaugen 17. jul 2009 kl. 16:20 (CEST)
2. Nøytral Usikker her. – Erik, 18. jul 2009 kl. 11:41 (CEST)

[rediger] Kommentarer

• Er det mulig å forbedre 2. avsnitt i ingressen? Her er et forsøk:

Hamsuns forfatterskap strekker seg over mer enn 70 år, og utviser en stor variasjon med hensyn til tema, ståsted og miljø. Han fikk sitt gjennombrudd med debutromanen Sult i 1890, og vant nobelprisen for romanen Markens grøde fra 1917. Alt i alt ga han ut mer enn 20 romaner, diktsamlingen Det vilde kor, noveller, noen lite spilte skuespill, en reiseskildring, samt noen essays og debattartikler i dagspressen.

• Noen steder brukes det vel andre anførselstegn enn stilmanualen spesifiserer, eksempelvis 'lykketreff' og 'psykologisk roman'
• Feilmelding ved referansen ref name="VLH"/

Kaitil 18. jul 2009 kl. 09:08 (CEST)

Denne setningen: «Da han reiste hjem første gang i 1884, var han alvorlig syk – han ville hjem for å dø.»

-hva var sykdommen? Hamsun levde jo lenger enn de fleste? Ulf Larsen 18. jul 2009 kl. 19:03 (CEST)

Hei, takk for kloke merknader. Jeg er for det meste offline disse dagene, bare såvidt innom. Feel free til å gjøre forbedringer, Kjetil. Jeg kjenner ikke sykdommen, Ulf, men det var nok alvorlig, ettersom det var grunnen til at han vendte hjem. Har ingen biografier med meg her. MHaugen 18. jul 2009 kl. 23:55 (CEST)

Avsnittet Tyskvennlig og nazisympatisør må forbedres, samme informasjon gjentas flere ganger, det må omskrives og kortes ned. Ulf Larsen 19. jul 2009 kl. 11:39 (CEST)

Siste del av denne setningen:

«Boka er i seg selv et uomtvistelig bevis for at diagnosen var feil. Hamsun opplevde mentalundersøkelsen mentalt nedbrytende, dypt krenkende og unødvendig, hva den utvilsomt var.»

-synes jeg er tvilsom, det er vel vanlig å vurdere tilregneligheten ved rettssaker og slik sett burde vel ikke Hamsun behandles annerledes enn andre. Det som var tvilsomt var utkommet, ikke at undersøkelsen ble gjennomført. Ulf Larsen 19. jul 2009 kl. 11:43 (CEST)

Det bør framgå at det var unødvendig, ja et overgrep, at Hamsun uten videre ble fratatt muligheten til å bli stilt for en strafferettslig domstol. Det burde han ha blitt på samme måte som andre kunstnere som Monrad Johansen (komponist)og Wilhelm Rasmussen (billehogger). Det er også dem som mener at Monrad Johansen, som ble dømt i 1945, fikk en hårdere straff enn han ellers ville ha fått, fordi han ble tatt mer eller mindre "istedenfor" Hamsun. (Jf. Problemet med å rette baker for smed). Johansen og Rasmussen ble stilt strafferettslig til ansvar, fikk anledning til å forsvare seg, ble dømt og sonet sine dommer på Ilebu. Ingen av dem hadde vel gjort noe veldig alvorlig utover medlemsskapet i NS, men de fikk altså anledning til å sone på normal vis. Hamsun opplevde at han så å si ble fratatt en menneskerett når han ikke fikk anledning til dette. I stedet ble han utsatt for en psykiatrisk undersøkelse som var under all kritikk og som hører hjemme i samfunn vi ikke liker å sammenlikne oss med. Bjørneboe som ingen kan mistenke for å hatt nazisympatier, kaller behandlingen av Hamsun for en "katastrofe".

Da Hamsun var kommet ut fra Gaustad skrev han et brev til Riksadvokaten som er gjengitt i På gjengrodde stier. Om det ble sendt, vites ikke. Men det er interessant lesning i denne sammenheng. Hamsun stiller Riksadvokatern til ansvar for den misforståtte velvilje som ble ytet ham. Brevet er datert 23. juli 1946. Jeg har vist til sidetall i fotnote. Til orientering: Jeg er ingen helhjertet beundrer av Hamsuns diktning. Men jeg mener at han ble ille behandlet i forbindelse med landssvikoppgjøret, og at det var unødvendig .

Gommo 19. jul 2009 kl. 12:27 (CEST)

Hva du mener om det er fullstendig irrelevant i sammenhengen, og det er ikke Wikipedias oppgave å stadfeste at behandlingen var «utvilsomt mentalt nedbrytende, dypt krenkende og unødvendig». Hvis du vil belyse temaet så anbefaler jeg å skrive om slutten til «– mener flere fagpersoner» (hvis det går an), med noen referanser til uttalelser bak. Da har du understreket at flere fagpersoner støtter Hamsuns syn, ikke at Wikipedias skribent(er) gjør det. Erik 19. jul 2009 kl. 14:44 (CEST)

Hva mener du med fagpersoner? Det knapt noen i dag som mener at Langfeldts undersøkelse holder faglige mål. Var det f.eks. nødvendig å "psykoanalysere" 50-år gamle brev, eller bedrive dyneløfting i anledning hans to ekteskap? Jeg har faktisk referert i fotnote til Jens Bjørneboe. Den referansen kan selvsagt flyttes opp i teksten. Skal tenke på det.

Jeg håpet å gjøre det klart at Hamsun ble behandlet annerledes enn andre i tilsvarende situasjon. Man kan jo stille seg spørsmålet om hvorfor. Det har da også vært gjort mange ganger. Det hadde nok noe med hans internasjonale berømmelse å gjøre! Andre kunstnere i liknende situasjon som Hamsun, ble straks stilt til ansvar, fikk sin dom og kunne ta fatt på en soning. Hamsun ble utsatt for en ganske særlig type "velvilje". Dermed fikk han en annen type behandling, en behandling han selv åpenbart opplevde som et overgrep. Han bruker selv ord bl.a. ordet "inkvisisjon" om den nedverdigende mentalundersøkelsen han gjennomgikk. Det er da også åpenbart for alle og enhver at han ikke led av "svekkede sjelsevner". Monrad Johansen fikk en svært streng dom. Men han slapp i alle fall å bli mentalundersøkt av Langfeldt, og han slapp å bli utsatt for den krenkelse det er å få en diagnose som den Hamsun fikk. Hamsun var på pinebenken i en årrekke. Den saken som til slutt kom opp, var en sivilrettsslig sak, som ble anket til Høysterett.

Jeg har nå finlest På gjengrodde stier siden sist, og brevet til Riksadvokaten som Hamsun skrev sommeren 1946, må nok ha blitt sendt. Dette brevet kunne man selvsagt skrive av og legge i Wikikilden, men det er jo litt av en job. Jeg nøyde meg med å vise til sidetall i boka. Jeg ser forøvrig gjerne at flere uttaler seg i denne saken. Gommo 19. jul 2009 kl. 17:52 (CEST)

Jf. http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article931459.ece Se blant annet dette avsnittet og følgende: «"Prosessen mot Hamsun" (1978) refererte Thorkild Hansen til en samtale han hadde med Gabriel Langfeldt under arbeidet med boken, og på spørsmålet om psykiateren ikke "var klar over at han kom til nøyaktig det resultat riksadvokaten helst ville ha", var svaret: "Ja, riksadvokaten ville helst ha tiltalefrafall på grunn av svekkede sjelsevner, det var lettere enn å få ham straffeforfulgt".

Det er ganske så påfallende at da Gabriel Langfeldt etter utgivelsen av Hansens bok rykket ut til sitt forsvar (VG 10.10.78), var det andre forhold enn dette utsagnet han polemiserte mot. Kan denne unnlatelse oppfattes som en aksept fra Langfeldts side av Hansens fremstilling når det gjaldt et "bundet mandat" for innleggelsen av dikteren på Psykiatrisk Klinikk?

Mistanken om at så kan være tilfelle svekkes ikke av at vi nå vet at samme Langfeldt i et privatbrev til Marie Hamsun 17.4.49 skrev: "Mentalobservasjonen var således et ledd i et forsøk på å la ham (Knut Hamsun) slippe å bli straffet".».Gommo 19. jul 2009 kl. 21:27 (CEST)

• Fyldig artikkel som er inne på mange felt. Nær utmerket vil jeg si, uten egentlig å være noen fagmann. Hadde ellers vært fint om alle Hamsuns verk hadde sin egen blå lenke. Ooo86 19. jul 2009 kl. 22:03 (CEST)

[rediger] Færøyenes kommuner

Jeg foreslår Færøyenes kommuner som en god liste. Det er enda igjen noen rødlenker blant de gamle kommunene, men de skal jeg fikse så snart jeg kan. Jeg skal også gå gjennom samtlige av kommuneartiklene for utbedringer og oppdateringer, men mange av dem er gjennomgått, og overholder en grei standard (mht. innbyggertall ...), så jeg tar en sjanse på å nominere den. – Erik, 10. jul 2009 kl. 18:49 (CEST)

[rediger] God liste

1. For – Erik, 10. jul 2009 kl. 18:49 (CEST)
2. For – Ooo86 14. jul 2009 kl. 22:08 (CEST)
3. For – Ranværing 17. jul 2009 kl. 17:31 (CEST)
4. For MHaugen 19. jul 2009 kl. 00:34 (CEST)
5. For - Bjoertvedt 19. jul 2009 kl. 15:43 (CEST)

[rediger] Kommentarer

Du kom meg i forkjøpet på denne, jeg har denne og de islandske liggende i noen dokumenter på pcen (men, måtte kvalitetssikres bedre)

• Sammensetning
  • trenger ikke å spesifisere at det er Færøyenes regjering, det er underforstått jf. tittel. Regjeringen holder.
• Administrasjon
  • Er alle folkevalgte med i nasjonale partier? Eller er det også mye bygdelister o.l?

Annet

• Teksten sier lite om historikk før 1998, når ble det kommunale selvstyret innført? Hvordan var utviklingen i antall kommuner før dette? Står bare litt om at det (i likhet med Norge) var basert på kirkelige inndelinger.
• Jeg tolker det dithen at det ikke er noe nivå mellom regjeringen og kommunene, men det bør komme tydligere fram.
• Hvordan er det regionale samarbeidet?
• Den gamle artikkelen inneholt markatal, vurdert dette inn?

Kan se om jeg får tid til å se mer på den senere. Mvh Røed (d) 11. jul 2009 kl. 01:18 (CEST)

Det kommunale selvstyret ble opprettet da Tórshavnar kommuna ble opprettet ved lov, men først for alle litt senere, da prestegjeldskommunene som f. eks. Norðoya prestagjalds kommuna ble opprettet. Videre ble disse delt inn i sognekommunene, som ble til dagens kommuner. Jeg er ikke sikker på når sóknar kommuna ble til kommuna, men dette kom nok da enkelte kommuner begynte å dekke flere kirkesogn.

Alle valglister i kommunevalg på Færøyene er i utgangspunkt lokale lister, men de nasjonale partiene stiller ofte egne lister under samme bokstav, spesielt i de større kommunene. I noen kommuner er det faktisk ingen valglister, bare en liste over fullstendige uavhengige kandidater. Svært mange lokale folkevalgte er ikke partimedlemmer, men stiller på en lokal liste.

Det er ikke noe nivå mellom regjeringen og kommunene, tidligere var det sysler, men disse ble opphevet for en god del år siden, jeg er usikker på når. Jeg valgte å presisere Færøyenes regjering ettersom øygruppen er en del av Danmark og at noen dermed kunne mistolke det som at administrasjonen lå under kommunaldepartementet der. Markatal har jeg ikke sett i bruk av noen kommunale nettsider, det færøyske innenriksdepartementet e.l. Markatal er forøvrig mest brukt i sammenheng med de enkelte bygdene og tettstedene. – Erik, 11. jul 2009 kl. 18:46 (CEST)

I setningen «I 1998 så man for seg at det ikke skulle være noen kommune med mindre enn 2 000 innbyggere, men om dette noen gang vil skje er det politisk spørsmål.» kan noen leke «finn en feil». Anbefaler dessuten å skrive om for å unngå parentesen rundt Tórshavn-området i innledninga. Ahz 11. jul 2009 kl. 20:44 (CEST)

Artiklene om kommuner i enkelte land har vi på formen «X kommune» (slik som Eiðis kommuna), mens kommuner i andre land er på formen «X» (slik som Nøtterøy). Burde vi ikke hatt en standard på dette?

I dette tilfellet er det vel valgt å ta med «kommune» i artikkelnavna fordi det er separate artikler om stedene. Noen av kommunene omfatter bare ett sted, med samme navn som kommunen. Hadde det ikke vært bedre å flette disse stedsartiklene inn i kommuneartiklene? For eksempel er det både en artikkel om Fámjins kommuna og en om Fámjin. I artiklene våre om de norske kommunene inneholder kommuneartiklene infoen om byer/tettsteder med samme navn som kommunen, og det er ikke separate artikler. Det er for eksempel ikke én artikkel om Oslo kommune og en annen om byen Oslo. Fámjin er en bygd som utgjør en egen kommune, på akkurat samme måte. Sånn tror jeg vi har gjort det med kommunene i de aller fleste land, at vi bare har én artikkel om by/kommune (se Stockholm, Xalapa, San José, osv.). Og vi har ingen separat artikkel om øya Nøtterøy selv om Nøtterøy kommune omfatter mange flere øyer enn Nøtterøy (faktisk har mange av de mindre øyene egne artikler, mens info om hovedøya kun fins i kommuneartikkelen). Haakon K 12. jul 2009 kl. 01:30 (CEST)

Den separeringen var status tidligere, og skapte et voldsomt rot som jeg måtte rydde opp i (slik som at info om kommunesammenslåinger osv. var i artiklene om stedet som kommunen hadde navn fra. Dette ser ut til å fungere noenlunde om norske steder, men jeg fant ut at det ble mest oversiktlig med å lage skillet. Dermed er det samme artikkel for både bygdene og øyene Nólsoy, Hestur, Svínoy, Stóra Dímun og Skúvoy (her er det jo ingen annen bebyggelse, og historien overlapper), men kommunene er egne artikler: Nólsoyar kommuna, Hests kommuna, Svínoyar kommuna og Skúvoyar kommuna. Det gjør det også lettere å plassere f. eks. resultater fra siste kommunevalg hos Tvøroyrar kommuna, som ikke bare omfatter Tvøroyri, men også Trongisvágur, Froðba, Øravík osv. Det er også ryddigere i den forstand at man kan legge inn at Páll Vang var [[Tvøroyrar kommuna|Tvøroyri]]s borgermester, ikke bare [[Tvøroyri]]s borgermester – hvem er borgermester i Øravík? Om du navigerer mellom kommunene og stedene som jeg har fikset og ryddet opp i artikler for så oppdager du raskt hvor mye mer oversiktlig det er. – Erik, 12. jul 2009 kl. 01:51 (CEST)

Når en liste bare omfatter 60-70 enheter, som denne, bør nok alle røde lenker være på plass før den kan bli en god liste.

Jeg har ikke sjekket alle artiklene ennå, men har tatt stikkprøver, og funnet en formulering jeg stusser på, og hvis den finnes flere steder bør det rettes opp over det hele. Det står i artikkelen om Sumbiar kommuna «En sammenslåing med Tvøroyrar kommuna er foreslått.» Det er en passiv-setning som verken avspeiler hvem som har foreslått det, når det ble foreslått, eller hvilke prosedyrer som gjenstår før forslaget blir realitetsbehandlet og vedtatt eller avvist. OK? Stå på videre, Erik. Mvh MHaugen 14. jul 2009 kl. 13:21 (CEST)

• Listen i seg selv er ikke dårlig. I kriteriene står det at «Alle objekt på listene skal være beskrevet i en egen artikkel. Antall enheter på listen bør være førende for hvor lange enkeltartiklene bør være.» Kommuneartiklene har forbedringspotensiale, men det er såpass på hver enkelt i forhold til lengden på listen at jeg vil stemme for at kriteriene er oppfylt om rødlenkene fjernes. Ooo86 14. jul 2009 kl. 21:38 (CEST)

Etter utfylling, mener jeg listen er over kravene. Ser dog gjerne enda større artikler på de enkelte kommunene! Ooo86 14. jul 2009 kl. 22:08 (CEST)

Alle lenker er nå blå, og Sumbiar kommuna er rustet opp (det utsagnet var dessuten foreldet/mistolket). Skal se til at artiklene blir noe bedre, men det er begrenset med tilgjenglig stoff. Fant ingen lignende utsagn i andre artikler, men det er særlig på Suðuroy og Sandoy at dette er et aktuelt tema; kommunestrukturen her er ikke forandret siden starten av forrige århundre! – Erik, 15. jul 2009 kl. 01:06 (CEST)