Egentlige beinfisker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Egentlige beinfisker
Sild, Clupea harengus
Vitenskapelig(e) navn:	Teleostei Müller, 1844
Norsk(e) navn:	egentlige beinfisker
Hører til:	strålefinnede fisker, kjevemunner, virveldyr
Antall arter:	26 000
Habitat:	akvatisk
Utbredelse:	hele jorden
Delgrupper:	Acanthomorpha Osteoglossomorpha Clupeomorpha Cyclosquamata Elopomorpha gjeddefisker laksefisker loddefisker Ostariophysi prikkfisker Stenopterygii vassildfisker

De egentlige beinfiskene hører til de strålefinnede fiskene og omfatter minst 26 000 beskrevne arter, deriblant de fleste fisk med økonomisk betydning. Selv om gruppens stamart ser ut til å ha levd i ferskvann, lever flertallet av dagens arter i havet.
Det marine leveviset må ha oppstått flere ganger uavhengig. Den siste og mest omfattende tilpasningen til havet skjedde for ca. 55 millioner år siden da Acanthomorpha utviklet potensialet til å gyte direkte i havet. Den eldste nålevende gruppen av beinfisk (inkludert de kvastfinnete) med denne evnen er Elopomorpha, som ålene og tarponene tilhører. Samtlige av de mer primitive beinfisk og mange av de mer moderne er nødt til å gyte i ferskvann (blåfisken er riktignok fullstendig marin, men den føder levende unger i stedet for å gyte).

Gruppen er veldig variert og forekommer i alt fra små bekker til dyphavet, fra –2°C kaldt vann under den antarktiske isen til tropiske korallrev eller mangroveskoger, og til og med i varme kilder som er to til tre ganger saltere enn havvann. Mens det fins flere arter som er mindre enn 1 cm lange og under 1 g tunge, blir sildekongen 8 m lang og månefisken 900 kg tung.

Blant egenskaper som er unike for de egentlige beinfiskene, kan man nevne at kroppen er dekt av cycloid- eller glattskjell, som er runde og har en annerledes oppbygning enn de eldre ganoidskjellene. I halen har antallet virvler blitt redusert fra ti (som hos andre strålefinnede fisker) til to.